Lang dags ferd mot natt

I familiens skjød

Det moderne, psykologiske dramaets far Eugene O’Neill har fostret det selvbiografiske drama Lang dags ferd mot natt av tårer og blod. Han skrev dramaet i 1940, men det kunne ikke spilles før etter hans død. Etter urpremieren på Dramaten i Stockholm i 1956 mottok dramatikeren Pullitzerprisen posthumt.

Det starter som en helt alminnelig dag i familien Tyrones sommerhus. Men i løpet av den lange dagens ferd mot natt fylles huset av avhengighetens paradokser og fordrukne demoner velter frem. Et regulært bebreidelsesspill begynner.

Lang dags ferd mot natt handler om familien Tyrone, som utadtil kan ligne en idyllisk kjernefamilie. Men bak fasaden kjemper fire mennesker, mor, far og to sønner, med hver deres usikkerhet og fiaskoer og de leter desperat etter ethvert strå av familieidyll som de kan gripe etter. Uten hell.

Faren James og eldstesønnen Jamie er sterkt alkoholiserte. Yngstesønnen Edmund forsøker, til tross for sin sykdom, å følge etter dem i whiskysporet. Kun moren holder seg fra spriten, men hun har blitt avhengig av morfin.

Familien har kommet inn i en spiral hvor bitterhet og angst driver dem til å ødelegge og rive hverandre i stykker, fremfor å støtte og hjelpe. Familiemedlemmene utsetter hverandre for både psykisk og fysisk vold samtidig som de må kjempe mot eget medisin- og alkoholmisbruk. I dette giftige miljøet blottlegger Eugene O´Neill den ubehagelige kjensgjerningen om at familien, som skal være menneskets trygge havn, kan være et voldsomt skadelig sted.

Lang dags ferd mot natt er et psykologisk drama om en dysfunksjonell familie som er fanget inn i hverandres ulykker. Alle forsøker de å dulme de smertefulle sannhetene, som tar et stadig sterkere grep om familien.