OM TEATRET
Mektige klassikere og lettbeinte farser. Smale monologer og provoserende gjestespill.
4 forskjellige scener. Et fritidstilbud til barn og ungdom som du ikke finner maken til i hele Norden. 10–14 produksjoner og 400–500 forestillinger i året. 90 000–110 000 publikummere hvert år. Uendelig mange opplevelser, inntrykk og uttrykk. Et eget Dramakort. Tenk, alt dette finner du på Rogaland Teater!
4 forskjellige scener. Et fritidstilbud til barn og ungdom som du ikke finner maken til i hele Norden. 10–14 produksjoner og 400–500 forestillinger i året. 90 000–110 000 publikummere hvert år. Uendelig mange opplevelser, inntrykk og uttrykk. Et eget Dramakort. Tenk, alt dette finner du på Rogaland Teater!
REPERTOARET VÅRT
Hver sesong byr vi på 5–7 oppsetninger fordelt på de fire scenene våre, Hovedscenen, Kjellerteatret, Intimscenen og Teaterhallen. Som regel blir det en god blanding av klassikere og nyskrevet dramatikk. I tillegg får du minst ett stykke som passer ekstra godt for barn og unge.
Det er en stor kabal som skal gå opp når de riktige skuespillerne skal være ledige for prøver og forestillinger, scenene skal fylles, budsjettene skal gå opp, kunstneriske visjoner skal siktes på – og programmet skal friste folk til å gå på teater, i et mylder av andre tilbud. Når teatersjefen presenterer programmet for den kommende sesongen, har han eller hun jobbet sammen med kollegaene sine i månedsvis, kanskje flere år, for å sy sammen et godt program.
DE FIRE SCENENE OG DE TO BYGGENE
Rogaland Teater har fire scener: Hovedscenen, Kjellerteatret, Intimscenen og Teaterhallen. Hovedscenen, Kjellerteatret og Intimscenen ligger alle sammen i hovedbygget, mens Teaterhallen ligger i det hvite bygget ved siden av. Hovedscenen har plass til 353 publikummere fordelt på to plan, parkett (som betyr gulvplan) og balkong. Kjellerteatret, Intimscenen og Teaterhallen er litt mindre. Intimscenen har plass til 72 publikummere. På Kjellerteatret og i Teaterhallen varierer kapasiteten fra forestilling til forestilling. Alle disse tre scenene er på ett plan. Hovedscenen, Intimscenen og Teaterhallen er også tilgjengelig for deg som bruker rullestol.
Både hovedbygget og Teaterhallen er tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Hovedbygget åpnet dørene for første gang i 1883. Teaterhallen sto ferdig noen år senere.
Hovedbygget har gjennomgått flere store og små endringer i løpet av årene, de fleste av dem kyndig utformet av arkitektene ved Brandsberg-Dahls Arkitekter. Teaterhallen ble i utgangspunktet bygget som byens turnhall. Da Rogaland Teater overtok bygget i 2003, skiftet det navn til Teaterhallen.
Vi er stolte av de flotte byggene våre. Samtidig kjenner vi på utfordringene som følger med det å skulle drive samtidens – og framtidens – teater i mer enn hundre år gamle bygg. Sceneskiftet er navnet på planene for et Rogaland Teater som leverer også de neste hundre årene.
TAKEAWAY-TEATER
Vet du at du kan få Terje Vigen som takeaway-teater? Skuespiller Anders Dale formidler Ibsens dikt om den underlige gråsprengte, når og hvor det måtte passe deg (nesten). På en knaus i havgapet, i svigerfars syttiårsdag eller på sommerfesten med jobben: Send oss en e-post og fortell oss hva du ser for deg, så tar vi det derfra!
Rogaland Teater skal være et raust, nysgjerrig og dyktig teater!
SUKSESSER, URPREMIERER OG STOLTE ØYEBLIKK SIDEN 1947
Repertoaret vårt har alltid bestått av en blanding av moderne og klassisk dramatikk fra inn- og utland, så vel som komedier, musikaler og barne- og familieforestillinger. Flere ganger har vi også vært først ute med å introdusere store internasjonale dramatikere og regissører for et norsk publikum. Arne Lygre, for eksempel, som høster stor suksess nasjonalt både med egenprodusert tekst og med sine dramatiseringer av eksisterende tekster, har gjestet oss ved flere anledninger, både i forbindelse med Scener fra et ekteskap og Fanny og Alexander. Den tyske dramatikeren Marius von Mayenburg, som er blant Europas mest interessante dramatikere og regissører, er også satt opp flere ganger – både Perpleks, PANG og EKS har sett scenens lys på Rogaland Teater. Kjersti Horn, en av Norges mest innovative regissører, har forært publikum i Rogaland nye utgaver av både nye og gamle klassikere, blant annet Peer Gynt, Hamlet, En folkefiende, Scener fra et ekteskap og Fanny og Alexander.
Rogaland Teater har mottatt mange gjeve priser for vårt arbeid. Heddaprisen, Norges viktigste pris innen scenekunst, har flere ganger gått til Rogaland Teater, både enkeltpersoner og produksjoner. I 2005 fikk hele staben ved Rogaland Teater Hedda-prisen for særlig faglig innsats, fordi staben i hele sesongen 2004/2005 i følge Hedda-juryen « … ikke bare én, men to ganger har strukket seg lenger enn langt for å skape to helt forskjellige, men på hver sin måte enestående forestillinger”. Den ene forestillingen var Nicholas Nickleby av Charles Dickens, en 7 timer lang maraton. Den andre produksjonen som Hedda-juryen lot seg begeistre av, var en høyst uvanlig versjon av Mikhail Bulgakovs Mesteren og Margarita, hvor publikum satt i amfi på scenen og deler av forestillingen ble spilt i salen.
«Orlando» ble i 2017 nominert til sju Heddapriser, og vant tre. Orlando ble Årets forestilling, Nina Ellen Ødegaard fikk prisen for Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle for tittelrollen i Orlando – og Sigrid Strøm Reibo mottok prisen for Beste regi. Foto Stig H Dirdal
Jon Fosse, som vant Nobelprisen i litteratur i 2023 og i dag er en av verdens mest spilte nålevende dramatikere, har hatt to urpremierer her hos oss: Natta syng sine songar (1997) og Vinter (2000). Liv Ullmann debuterte som skuespiller på Rogaland Teater, med hovedrollen i Anne Franks dagbok i 1957.
Mange skuespillere som kanskje er mest kjent fra TV eller film, har også stått på scenen på Rogaland Teater. Ole Christoffer Ertvaag (Lykkeland), Nina Ellen Ødegård (Etterglød) og Øystein Martinsen (Side om Side, Vikingane), for eksempel. Flere kjente navn har startet teaterkarrieren sin i Barneteatret, blant andre Pia Tjelta og Kristoffer Joner.
Musikk har alltid vært viktig for både oss og publikummet vårt: Skyfri himmel, et teaterstykke over Bjørn Eidsvågs musikk og tekster, ble en utsolgt publikumssuksess i 2006. I 2012 blåste Sonny av Kaizers Orchestra og Tore Renberg hodet av publikum og anmeldere både hos oss og i Den norske opera. Vi har også satt opp flere teaterkonserter signert de danske teatertrollmennnene Cederholm & Brdr. Hellemann & Furio.
BARNE- OG UNGDOMSTEATRET
På Rogaland Teater har vi et tilbud som vi er fryktelig stolte av, og som er helt enestående i Norden: Barne- og ungdomsteateret – eller BUT, som det gjerne heter her på huset.
BUT er både et fritidstilbud og et teater. På ukentlige klubbkvelder får barn og unge i alderen 7–16 år praktisk teaterfaglig opplæring, tilpasset alder og nivå.
I tillegg produserer Barne- og ungdomsteatret store oppsettinger hvert år. Disse oppsettingene er blant de mest populære ved Rogaland Teater, med opp mot 80–100 forestillinger for et publikum på 20 000–30 000 på teatrets hovedscene.
Historien startet i 1957, da regissør Bjørn Endreson tok initiativet til det som fikk navnet Barneteatret. Elsa Nordvang ledet teatret fra 1973 til 2002, da dagens Barne- og ungdomsteatersjef Bjørn Ravn Carlsen tok over. Til daglig holder Barne- og ungdomsteatret til i Teaterhallen.
Erfaring fra Barne- og ungdomsteatret er verdifull uansett hvilken retning du velger i livet. Noen av medlemmene fortsetter med teater og ender opp med å leve av å være skuespillere. Andre ender opp helt andre steder, men med en kunnskap og en erfaring som er minst like nyttig som medmenneske. Eller foredragsholder. Eller pappa. Eller en annen av livets roller.
Les mer om Barne- og ungdomsteatret og hvordan du kan bli medlem
DRAMAKORTET
Dramakortet er vårt tilbud til deg som vil gå på teater mer enn en en sjelden gang. Har du ditt eget Dramakort i lomma, kan du faktisk gå på teater hver eneste dag i et helt år, om du vil. Pris? Tilsvarende 3 vanlige billetter.
TEATERSJEFER GJENNOM ÅRENE
2019– : Glenn André Kaada
2008–2018: Arne Nøst
2004–2008: Hanne Tømta
2000–2004: Ingjerd Egeberg
1997–2000: Eirik Stubø
1994–1997: Ola B. Johannessen
1991–1994: Ketil Egge
1990–1991: Alf Nordvang
1989–1990: Hans Rosenquist
1986–1989: Bentein Baardson
1982–1986: Alf Nordvang
1976–1982: Kjetil Bang-Hansen
1970–1976: Arne Thomas Olsen
1960–1970: Bjørn Endreson
1958–1960: Bjarne Andersen
1956–1958: Gisle Straume
1952–1956: Claes Gill
1951–1952: Kjell Stormoen
1949–1951: Jens Bolling
1947–1949: Øystein Børke
HISTORIEN VÅR – LITT BAKOVER OG LITT FRAMOVER
Fortellingen om Rogaland Teater startet i 1883, da hovedbygget sto klart og sceneteppet gikk opp i Teaterveien 1 for første gang. De første tiårene var teatertilbudet til siddisene ganske sporadisk, og kvaliteten varierte i takt med byens økonomiske opp- og nedturer.
Fra 1926 til slutten av okkupasjonstiden i 1945 var det ikke noe fast teatertilbud i teaterhuset. Denne perioden omtaler vi ofte som «Den store stillhet».
Under okkupasjonstiden vokste det frem amatørteatre som spilte teater i Stavanger på bortgjemte steder, men for et stort publikum.
En av ildsjelene, Gunnar Eide, etablerte Det Unge Teater i 1945. Svært anstrengt økonomi gjorde imidlertid at også dette selskapet etter kort tid måtte innstille.
I 1947 ble Rogaland Teater opprettet som aksjeselskap og som egen post i statsbudsjettet, og siden den gang har det vært et kontinuerlig teatertilbud i Stavanger og Rogaland.
Teatertilbud i Stavanger vil det også være i uoverskuelig framtid, men kanskje i litt andre omgivelser?