– Det handler om hvilken by vi vil ha
Ny rapport om teater og museum: – Det vi driver med har ringvirkninger
TEKST: LARS ARNE LINDLAND / FOTO: HANNE NYGAARD
Nå som Rogaland Teater og Stavanger museum jobber aktivt med å realisere planene om nytt teater og museum på Kannikhøyden, stilles det krav til dokumentasjon av institusjonenes nåværende og fremtidige verdi.
Et så ambisiøst og kostbart prosjekt skal være et gode for hele byen, og tilhøre menneskene som bor i regionen som helhet.
Da blir det mest betimelige spørsmålet – er det verdt det i et samfunnsnyttig perspektiv?
– Det handler om hvilken by vi vil ha. En by må ha et fotballag. Den må ha en lokal avis, og den må ha et lokalt bryggeri. Slike institusjoner er byens kjennetegn som er med på å bygge byens identitet, og jeg mener at teateret har en tilsvarende rolle, sier Ellen Math Henrichsen, direktør for Rogaland Teater.
For å tallfeste ulike parametre av verdiskaping har de to naboinstitusjonene fått levert en grundig samfunnsøkonomisk analyse gjort av det danske konsulentfirmaet Silverlining Research.
– Jeg kjente på en lettelse da jeg leste gjennom rapporten, selv om jeg hadde forventet at lignende resultater ville komme, sier Henrichsen.
Ringvirkningsanalysen dokumenterer den samlede verdien og betydningen av kulturinstitusjonene slik de fremstår i dag. I tillegg kartlegges potensialet for økt verdiskaping hvis planene om et nytt fellesbygg kommer i mål.
– Analysen bekrefter i grunnen det vi kjenner og føler på i det daglige. Det vi driver med har ringvirkninger. Vi må vite hvor vi er, før vi finner ut av hvor vi skal. Med en tverrfaglig analyse i bunn kan vi bygge videre på idéene vi jobber med, sier Henrichsen.
Målbare myke verdier
Rapporten avdekker positive tall for den kulturelle og samfunnsøkonomiske verdien av Rogaland Teater. Det er likevel verdt å merke seg at analysen ikke bare baserer seg på kalde tall på antall billetter solgt, eller hvor stor markedsandelen til teateret er, og kan bli.
Tilsvarende viktige er de myke ikke-markedsmessige verdiene og som kommer lokalsamfunnet til gode, og som skaper ringvirkninger i en mye bredere forstand.
– Hvis du driver en kulturinstitusjon så er det mye som dreier seg om besøkstall og økonomi, men hva annet finnes det av verdiskapninger? Det mener jeg vi også har blitt litt klokere på etter å ha lest analysen, sier Henrichsen.
Henrichsen trekker fram et foredrag av kulturhistoriker Helge Jordheim som en inspirasjonskilde for analysen. Hun mener kulturinstitusjoner spiller en viktig rolle som demokratiske møteplasser og arenaer for refleksjon i en tid preget av usikkerhet og raske samfunnsendringer.
– En har gjerne litt lett for å tenke at teater kun er underholdning. Det er en veldig endimensjonal forståelse av teaterets rolle, sier Henrichsen som håper at analysen kan belyse ringvirkningene som spiller seg ut bak kulissene, utenfor teatersalen og i Stavanger generelt.
Henrichsen mener at den innerste verdikjernen alltid vil bestå av et levende miljø for kunsten og dens utvikling. Det inkluderer musikk, dans, og visuell kunst, i tillegg til drama og skuespill.
– Hvordan skal vi vise byen at vi rommer mye mer enn det du ser på en scene? Jeg håper analysen formidler nære og personlige verdier, i tillegg til kulturelle og økonomiske aspekter, selv om det selvsagt hører sammen, sier Henrichsen.
Henrichsen ønsker at de som bor i byen skal kjenne igjen teateret som en institusjon som formidler deres egen virkelighet i historisk sammenheng, men også speiler samtiden.
– Det at folk, uansett alder og forhåpentligvis bakgrunn, kan komme og få lov til å høre sin historie, eller kjenne seg igjen i sin historie. Det er kanskje det viktigste, og en stor del av vårt samfunnsoppdrag, sier Henrichsen.
Ringvirkningsanalysen
En analyse av Rogaland Teater og Stavanger museums eksisterende drift og potensialet for økt verdiskaping av nytt teater og museum.
Reell økonomisk motor
Analysens to første kapitler tar for seg kulturell verdi og samfunnsøkonomisk verdi, som åpenbart er svært viktig å dokumentere for å få gjennomslag for et prosjekt av denne størrelsen.
Prosjektleder hos Silver Lining Research, Helene Nygaard, mener at rapporten slår fast at Rogaland Teater og Stavanger museum er en reell økonomisk motor i regionen.
– I dag skaper de til sammen en verdivekst på 187 millioner kroner og tilsvarende 216 årsverk hvert år. Og et nytt felles teater- og museumsbygg vil løfte effekten ytterligere. Avhengig av scenario anslår vi at nybygget alene kan gi mellom 21 og 43 millioner kroner i ekstra verdivekst i 2033, sier Nygaard.
En annen ting som stikker ut fra rapportens første halvdel er det potensielle besøkspotensialet for et nytt felles teater- og museumsbygg.
– Basert på en sammenligning med elleve andre norske kulturinstitusjoner anslår vi mellom 218 000 og 241 000 besøkende i året – en økning på rundt 61 prosent fra dagens nivå, sier Terje Vammen, direktør i Silverlining.
Konsulentfirmaet har spesialisert innen kulturfeltet og har tidligere levert store analyser for viktige kulturinstitusjoner i Danmark, som ARoS, Den Gamle By, Moesgaard og Experimentarium.
– Jeg synes det er vesentlig at vi har kommet fram til våre tall ved å sammenligne andre norske eksisterende kulturinstitusjoner. Det er utgangspunktet for å vurdere hvor mye potensial som ligger i det nye fellesbygget. Det kan bli et imponerende fyrtårn som våger å tenke nytt, fordi det er sjeldent man ser et teater og et museum gå sammen på den måten, sier Vammen.
Sosial og dannende verdi
Den andre halvdelen av ringvirksanalysen tar for seg samfunnsverdien som manifesterer seg utover kroner og øre.
Morgendagens skuespillere, fagfolk og kunstnere skal alle begynne et sted, og Stavanger er i særstillingen når det kommer til Barne- og ungdomsteatrets (BUT) posisjon.
– Per i dag har vi kapasitet på i underkant av 400 til BUT. I mai 2026 hadde vi opptak med 70 ledige plasser, og noe sånt som 700 søkere. Etterspørselen for dette fritidstilbudet er mye større enn det vi har kapasitet til i dag. Da kan du tenke deg hva vi kan få til med et nytt bygg, sier Henrichsen
Hun mener at institusjonen utdanner sitt eget publikum gjennom barne- og ungdomsteatret, som feirer 70-årsjubileum i 2027.
– Det at vi i snart 70 år har åpnet huset for barn som får ta del i den dramatiske opplevelsen, både gjennom klubbtilbudet og gjennom forestillinger, er helt fantastisk. Det har en enorm multiplikatoreffekt. Fordi alle barn og unge som står på scenen drar med seg venner, foreldre og alle slags andre pårørende, sier Henrichsen.
Henrichsen forteller at de nettopp har hatt besøk av Teater Ibsen som ønsket å observere hvordan Rogaland Teater jobber med barn og unge fordi Stavanger har landets best utviklede modell for å drive med barneteater.
– De kom for å lære hvordan vi bygger det opp fordi hos oss begynner det med de bittesmå ungene på forestillingene til «Lørdagsgodt» som blir utsolgt idet billettene legges ut. Det skaper et forhold til teater som blir en del av dannelsesreisen til barn og ungdom helt fra oppveksten.
Vi er ikke en ugjennomtrengelig silo, vi ønsker at våre dører skal være åpne.
Verdi for byen og lokalsamfunnet
Rogaland Teater og Stavanger museum er ment å være et tilbud for alle. Det inkluderer både lokale og tilreisende fra fjern og nær. Nyfellesbygget vil ha en beliggenhet som understøtter nettopp dette med nærheten til jernbanestasjon og bussterminal.
– Vi heter faktisk Rogaland Teater, og ikke Stavanger Teater. At vi ligger tett på infrastruktur på toppen av et samferdselsknutepunkt er et godt argument for å bli værende på Kannikhøyden, sier Henrichsen.
Den store bøygen for det nåværende teaterbygget er at det fysisk ikke er mulig å ekspandere i ytterligere grad, og at det er ikke mulig å åpne det opp for publikum på nye måter.
– Vårt nåværende bygg er så trangt at det blir litt fabrikkformat på avviklingen av programmet fordi vi er bundet til de rammene vi har. Jeg tror at et nybygg vil muliggjøre andre formater og litt andre typer produksjoner. Det er noe jeg vet at den nye teatersjefen, Jonas Corell Petersen, har mange ambisjoner for. Han blir sjefen for overgangsvinduet til et nytt fellesbygg med museet. Jeg tror han vil teste ut mye nytt i sin åremålsperiode som gjør at vi står bedre rustet som organisasjon når vi skal flytte inn i nye lokaler, sier Henrichsen.
På idéstadiet foreligger det konkrete planer for å øke institusjonenes verdi for lokalsamfunnet ved å tilby rom som ikke bare er dedikert til teater eller museum.
– Per i dag kommer folk til å lukkede dører på dagtid. Vi har ikke en kafé, ingen plass å henge. Vi ønsker å fylle området med innhold både innendørs og utendørs i fellesarealene, sier Henrichsen som ser for seg at alt fra servering, konserter, seminarer og standup kan bidra til å skape et mer levende og åpent miljø på Kannikhøyden.
Fellesområdene som knytter institusjonen sammen trekkes frem som et hjertebarn som det i planleggingsfasen er lov til å drømme stort om.
– Det skal gå en sti gjennom husene som binder bydelene sammen, og da spesielt Paradis og Våland sammen med sentrum. Vi ser på det som en styrke å være sentrumsnære, i stedet for å få tildelt en kaldere tomt langt utenfor der folk ferdes, sier Henrichsen.
Tradisjonsbærende økosystem
Når det hele skal oppsummeres føler Henrichsen på et behov for ikke bare å snakke om de myke sidene av det regnestykket, men å gjøre de grepene som viser at dette faktisk kan lønne seg på sikt.
– Rogaland Teater bidrar til den lokale økonomien på mer enn en måte. Vi samarbeider med frilansere og bidrar til infrastrukturen til alle som kan knyttes opp til våre fagfelt. Vi ansetter sangpedagoger, koreografer, samarbeider med universiteter i forhold til pedagogikk.
Hun trekker frem teaterets samarbeid med UiS sitt Fakultet for utøvende kunstfag i
Bjergsted, Tou Scene og det frie feltet i sin helhet.
– Vi liker å tenke at alle disse aktørene til sammen fungerer som et lite økosystem. Hvis det ikke var for de kreative miljøene utenfor huset, så hadde vi ikke hatt tilgangen til den underskogen som gjør at vi kan løfte frem talenter hos oss. Vi er ikke en ugjennomtrengelig silo, vi ønsker at våre dører skal være åpne, og kanskje være et springbrett til karrierer utover Rogalands og Norges grenser, sier Henrichsen.
Direktøren mener at man må evne å se på nytt teater og museum i et langstrakt vista der det ikke kun handler om hva som vises eller fremføres, men om hva det betyr å ha tilgang til en felles arena der man møter andre mennesker.
– Det er et viktig budskap for oss at dette prosjektet er positivt for hele byen. Alle skal med. Målet er at ingen skal kunne si at det ikke finnes noe for deg på Kannikhøyden, sier Henrichsen.
