De første du møter på Rogaland Teater er bar- og foajévertene som alltid er klare for å gi deg en varm velkomst idet du går inn dørene.

TEKST: LARS ARNE LINDLAND / FOTO: HANNE NYGAARD

– Du må være nysgjerrig på mennesker i denne jobben, sier Martha Skåra.

Hun er leder for bar- og foajévertene som skanner billetter og hjelper publikum med det de måtte spørre om. I tillegg holder vertene de dramaglade besøkende tilstrekkelig hydrert, og gir dem anledning til å handle sitt foretrukne teatersnacks.

Lone Halle jobber deltid som bar- og foajévert og er sitt ansvar bevisst som teaterambassadør i møtet med folk.

– Vi er «front of house» som det kalles, og da er vi helt avhengige av å gi et godt inntrykk til publikum slik at besøket kan friste til gjentakelse, sier Halle.

Brorparten av teaterets gjester benytter seg av digitale billetter, men det er ikke aktuelt med selvbetjent innsjekking i foajéen.

– Folk trenger å bli møtt av et menneske. Jeg håper aldri teateropplevelsen blir helelektronisk, sier Skåra.

Martha Skåra står bak baren.
Martha Skåra er leder for bar- og foajévertene, og har ansvaret for å holde publikum hydrerte og mette.

Mer enn billettkontroll

Skåra er den eneste i bar- og foajégjengen som jobber fulltid, og på dagtid jobber hun administrativt og har blant annet ansvar for vaktlistene.

– Jeg føler meg takknemlig for at jobben er så variert. I dag har jeg planlegging, møter, kontorjobbing og bestillinger. I tillegg får jeg heldigvis også lov til å jobbe med det jeg liker kanskje aller best – å stå bak baren.

Halle setter også pris på variasjon i hennes arbeidsoppgaver som spenner fra innslipp og billettkontroll til baransvar, brannvakt og stenging.

Det er vanlig at flere produksjoner spiller simultant, fordelt over husets fire scener i løpet av en kveld. Den travleste tiden som baransatt er helt klart de tilmålte 20 minuttene med pause som er standard under en oppsetning på Hovedscenen.

– Folk er glade og fornøyde, men vi er nødt til å være veldig effektive fordi vi har begrenset med tid før forestillingen starter opp igjen, forteller Halle.

De siste to årene har oppsetningene av Julemiddag generert et formidabelt trøkk i baren, all den tid stykket settes opp midt i julebordsesongen.

– Det koker greit i den perioden, og vi har slått flere salgsrekorder i det tidsrommet. Hvis 300 personer skal ha noe i baren i løpet av 20 minutter må man av og til være litt tydelig. Heldigvis er kundene forståelsesfulle. Det er jo de travleste vaktene som jeg gleder meg mest til, sier Halle.

Også barsjefen liker når det stormer og arbeidstimene flyr avgårde.

– Jeg liker når det er litt kjør og stress. Det gir en følelse av mestring når man klarer å få ned køen. Vi er tross alt bare to i den hovedscenebaren som skal betjene opptil 350 mann, sier Skåra.

Tar tempen på foajéen

For de som tror at bar- og foajégjengen kan senke skuldrene når dørene til teatersalene lukkes, så kan Skåra fortelle at det er langt fra virkeligheten. Det er en aktiv jobb og sørge for at alle gjestene har tilgang til det de vil ha av drikke og snacks.

– I pausen tar vi trallene ned på et lager som ligger i en kjeller et stykke unna, og fyller de til randen med påfyll av varer. Som oftest må vi gå flere turer opp og ned med smekkfulle traller for å fylle opp kjøleskapene. Så får vi unna glass- og pappsøppel før vi begynner å gjøre klare forhåndsbestillinger. Vi springer i alle retninger mellom lageret og de forskjellige scenene. Det er en fysisk jobb, sier Skåra.

Etter flere år i bransjen har Halle og Skåra blitt godt kjent med publikum, som gjerne bruker de ansatte som en ventil der de kan lufte sine betraktninger rundt det som skjer på scenen.

Petter Kasin lener seg på baren og smiler til kamera.
Jobben som bar- og foajévert er en både fysisk krevende, sosial og aktiv jobb.

Skåra forteller at hun setter stor pris på å observere folk når de forlater teatersalen. Gjerne etter forestillinger der publikum ikke helt visste hva de gikk til.

– Ser du forskjell på publikum på vei inn, kontra på vei ut?

– Åja, spesielt hvis det er noe som engasjerer. Man merker veldig godt om det er noe morsomt, fint, trist eller medrivende på en annen måte. Da står publikum gjerne igjen og snakker om det, og vi kan ta tempen på reaksjonene.

Vokst opp i teateret

Lone Halle er 23 år og har rukket å jobbe deltid som bar- og foajévert ved Rogaland Teater siden hun var 17 år.

– Jeg begynte med å jobbe på barneforestillinger da jeg ikke kunne servere alkohol i starten.

Hennes mor, Marita Skogen, var leder for malersalen i mange år og hun har tilbrakt mye tid på teateret gjennom hele livet.

– Jeg var med Barne- og ungdomsteatret da jeg var liten. Jeg var med i Ronja Røverdatter som Rumpenisse 1/Grådverg. Jeg hadde fem gode replikker der, forteller Halle med et smil.

Lone Halle med håndholdt billettscanner.

Martha Skåra kommer fra Egersund og startet i et vikariat som barleder ved Rogaland Teater i 2014. Siden har hun ikke sett seg tilbake.

– Jeg har jobbet på noen av de travleste plassene i Oslo som Grand Hotel, Grand Café på Karl Johan og Frognerseteren på Holmenkollen.

Skåra har lenge vært interessert i vin og er utdannet sommelier. Hun setter pris på å kuratere et lite utvalg med vin som både skal tilpasses kresne ganer, samtidig som det skal være folkelig og inkluderende.

– Nå har jeg akkurat avsluttet mine studier som pommelier også, forteller Skåra.

En pommelier er en sider-sommelier som har utdanning innen klassifisering, skildring og bruk av sider i kombinasjon med mat. Skåra brenner for å videreformidle sin nyervervede kunnskap til teaterets kunder.

– Jeg var på flere samlinger i Hardanger i fjor. Vi var mye i Ulvik hvor vi fikk gå rundt i eplefeltene og besøke de forskjellige produsentene. Det var helt fantastisk.

Tematisk servering

Skåra setter pris på anledningen til å bruke sin kompetanse innen mat og drikke på kreativt vis med å bidra til å konseptualisere det som skjer på teaterscenen.

– Vi laget noe vi kalte fransk planke til Les Misérables – ikke musikalen. Forestillingen varte i tre timer, så da kunne folk bli sultne. Da satt vi sammen en servering som bestod av quiche, tre forskjellige oster, tre typer spekemat, litt brød, oliven og marmelader, med skreddersydd drikke.

Marko Iversen Kanic står i baren og hjelper kunder.

Til Peer Gynt kunne publikum vandre inn i scenografien og kjøpe seg en «Peer Spritz». En drink komponert for anledningen bestående av prosecco, hyllebærlikør og tonic, med «Mors Mocktail» som det alkoholfrie alternativet.

– Det er kjempekjekt å få jobbe med tema på den måten, sier Skåra.

Det er det medmenneskelige aspektet som går igjen når de to kollegaene beskriver sitt eget yrkesliv på en arbeidsplass som fortsetter å inspirere.

– På tampen av sommerferien gleder jeg meg alltid til å gå på jobb. Det føles bra å komme inn her og starte på igjen fordi folkene som jobber her er så fantastiske, sier Skåra.

Med dyptgående familiære, yrkesmessige og personlige røtter til Rogaland Teater har Halle ingen umiddelbare planer om å gi seg.

– I syv år har jeg jobbet på teateret, men jeg ønsker å bli med en stund til. Jeg må i hvert fall holde ut til jeg har vært her i ti år.