Hvem er heks? Egentlig?
På 1600-tallet ble trolldom brukt til alt fra hevn til å kurere hikke. Brenn den heksa!
TEKST: LINE NOER BORREVIK / FOTO: HANNE NYGAARD
Et mørkere kapittel finnes vel knapt i historien, også Stavangers. Bortsett fra i Finnmark, der uforholdsmessig mange fikk svi for naturreligionen sin, var Rogaland nummer én i Norge i heksebrenning. I Sandvika, der Stavanger konserthus står forskriftsmessig brannsikret, ble det fyrt opp under trollfolk jevnt og trutt, og det var særlig kvinner som fikk gjennomgå. I Norge ble minst 300 trollfolk henrettet på 1600-tallet, 86 prosent var kvinner.
– Utenfor Finnmark var det i all hovedsak kvinner, og det er lett å skjønne hvor kvinnesynet kom fra. I Moseboken 22.18 står det: «En trollkvinne skal du ikke la leve». En trollkvinne, konstaterer Hans Eyvind Næss, historiker og pensjonert statsarkivar. Han har doktorgrad i trolldomsprosesser, og med kan med rette kalle seg en heksedoktor.
Skitt fiske
I høstens oppsetning av Heks av Olga Ravn møter vi fem kvinner. Det er historiske personer, danske, som levde under de samme lover som i Norge på denne tiden, og som ble brutalt henrettet for hekseriene sine. Regissør Maria Drangeid understreker at stykket ikke er dokumentarisk.
– Nei, hvordan kan det? Vi må ha respekt for at vi ikke kan vite hvordan de følte og tenkte, men vi vet en del om prosessene mot dem, for de er ganske godt dokumentert, sier hun.
På 1500- og 1600-tallet var overtro og trolldom en del av folks hverdagsliv. Det fantes svart magi og hvit magi, og det ble behandlet som realiteter. Dårlig vær, dårlig avling, spebarnsdød, plutselig rikdom og alt annet som bare skjedde, fant sin forklaring i krefter utenfor en selv. At man i dag sier «skitt fiske» når noen labber av gårde med fiskestang på skulderen var opprinnelig et forsøk på å bruke omvendt psykologi på kreftene som avgjorde om fisket ble godt eller dårlig.
En trollkvinne skal du ikke la leve.
Moseboken 22.18
Mer luthersk enn Luther
Så kom reformasjonen, på 1530-tallet.
– Biskopene ble mer lutherske enn Luther selv. Og de danske kongene skulle rettferdiggjøre seg som innsatt av Gud, uten støtten pavekirken hadde gitt dem under katolisismen. De tolket Bibelen helt bokstavelig, og Det Gamle Testamentets straffelov ble gradvis innført, forteller historikeren.
Det var ikke bare heksekunster som endte i bålstraff. Tjueri og drap kunne også føre til det, og ikke minst sodomi.
– Det var mange gjetere blant dem som ble brent levende, og dyret gjeteren angivelig forgrep seg på ble også brent, sier Næss, som har utarbeidet en omfattende statistisk oversikt over de mange trolldomsprosessene.
Guds vrede
Christian Kvart er nok den av de danske kongene som har gjort seg sterkest gjeldende i Norges danske historie. Han ble kronet i 1588, bare 11 år gammel, og hadde i mange år en formynderregjering der de bokstavtro biskopene var grundig representert. Det var Det Gamle Testamentet som gjaldt, det var der man fant Guds ord.
Den strengeste biskopen av dem alle hadde Stavanger som bispesete. Jørgen Erikssøn var en sentral teologisk skikkelse i bekjempelsen av overtro og hekserier, og i utarbeidelsen av lovene som forbød og straffet praksisen.
– Christian Kvart vokste opp i overbevisning om at som konge måtte han få bukt med alle fiender, og ikke bare de ytre. Også den indre fienden – Djevelen – måtte bekjempes, for å unngå «Guds vrede», som det står i Moselovene. De henrettet folk for å tjene Gud, fastslår Næss.
I dag ville vi kanskje kaldt det menneskeofring.
Olga Ravns fortelling er om hekseforfølgelse, men også om kvinnefellesskap, der kvinner finner sammen i kunst, musikk og omsorg for hverandre. Trolldommene er tonesatt av Fredrik Storsveen, og Katja Ebell gir oss kostymer og scenografi. Mange stilarter og musikksjangre er representert, langt ut over 1600-tallets lyd og estetikk.
De fem skuespillerne opptrer i mange roller: hekser, kongen, lensmann og en hel del djevler. Ikke minst.
– Stykket er en feiring av mulighetene i et fellesskap. De fem heksene stopper ikke, de lar seg ikke kneble av forbudet, forteller Drangeid.
Forbudet som kom i 1617 forbød alle former for trolldomskunst, både svart og hvit magi. Forbund med djevelen – svart magi – var et bål verd.
«Pinlig forhør»
De fem kvinnene vi møter i Heks fortsetter trassig med heksekunstene sine, selv etter at de er anklaget. De feirer Lucia og de lager den nordiske varianten av voodoo-dukker, såkalte voksbarn. Til forskjell fra andre hekseanklagede verken benekter eller fornekter de sine handlinger.
– Jo, de fleste trolldomsanklagede tilsto. Til slutt. Etter omfattende tortur – eller «pinlig forhør» – er man vel villig til å si hva som helst. Også om andre. Det var et forferdelig brutalt samfunn som vokste fram etter reformasjonen, også fordi den katolske kirkes hospitaler og fattigkasser forsvant, sier Næss.
Besvergelse M
Ensemblet kan i seg selv oppleves som et trolldomsformular. M-formularet. Malin Landa, Malene Wadel, Marianne Holter, Ragnhild Mønnes, Matthias Koupolla. Maria Drangeid.
– Ja, det kan bli heksekunst av dette, ler Drageid. – Og jeg kan mange andre formularer. Olga Ravn har skrevet mye annet om heksekunst, og jeg abonnerte også på bloggen hennes en stund. Der lærte jeg mye gøy og nyttig.
Overtro er eldre enn kristendommen, og på 1600-tallet var det ikke bare folk flest som trodde på mørkets makter. Også kongene og biskopene trodde på trolldomskraft. Ellers var det vel ikke noe å bekjempe.
– Vi prøver å se dette også fra maktmenneskenes perspektiv. Denne historien handler også om menn med makt som er redd noe de ikke forstår, og forbyr det. Dette ser vi også i dag. Det er en håndtering av fremmedfrykt, sier Drangeid.
Trollfolk i alle sogn
Med Trolldomsloven 1617 kom også et krevende bud fra kongen: «Det finnes trollfolk i alle sogn. Hvis dere ikke finner noen tyder det på at dere selv er med på det».
– Det ble et angiver-samfunn, en nabolagspsykose. I Stavanger gikk det folk rundt om natten og malte svarte kors på dørene til antatt trollpakk. Ingen vet hvem de var, og de baserte alt på sladder og rykter, som folk startet eller delte i frykt for å selv bli anklaget. I en by med 1500 innbyggere kjente de fleste til hverandre, og mange var i familie, forteller Næss.
Mye gikk tapt med trolldomsforbudene og hekseforfølgelsen, ikke minst i form av omsorg. Jakten på hekser ble en besettelse, også på de som brukte urter og gode ord for å hjelpe. Kloke koner, som ofte var fattige kvinner med kunnskap om hvordan blødninger kunne stanses, betennelser kureres og hva annet urter kunne brukes til, sluttet å praktisere i frykt for å bli hekseanklaget.
God bedring
– Forbudet mot hvit magi gjorde det ille. Det ble farlig å lage en koppe beroligende urtete til naboen, eller blåse på når noen hadde slått seg. Til og med å ønske noen god bedring kunne bli tolket som en besvergelse. Men hva som er heksekunst, besvergelser og mystiske ritualer i forbund med djevelen, er i øynene som ser, ikke sant?
Maria Drangeid ser fram til å også vise fram det absurde i både trolldomskunsten og i kongens overreaksjon. Hun lover mye humor og gjenkjennelighet i et inviterende, inkluderende rom, der vi også får oppleve at noen ritualer kan virke skumle, også i dag.
– Jeg vil at vi skal sitte igjen med spørsmålet om hva trolldom er. Hvem er heksa? Egentlig?
Les mer om forestillingen og bestill billetter her
