Ingen tale, men mye lyd
Lørdagsgodt har fått et sjeldent innpass på Hovedscenen hvor slagverkduoen Kaksi skal holde konsert. Godt «hjulpet» av den driftige klovnen Marie.
TEKST: LARS ARNE LINDLAND / FOTO: HANNE NYGAARD
Forestillingen Klovn og slagverk er inspirert av stumfilmhumor i tradisjonen til Charlie Chaplin og Buster Keaton.
– I stumfilmene på tidlig 1900-tall var komedien nonverbal og fysisk med ganske storslagen musikk. Det var hovedkomponentene de hadde å spille på. Det var minimalt med tekst på skjermen, men ikke tale, så uttrykksformen ble fysisk, forteller Marie Kallevik.
Kallevik er frilansskuespiller med klovn som spesialitet, og har blant annet flere klovneforestillinger for voksne på CV-en. Sist hun var å se på Rogaland Teater fremførte hun gjestespillet Troll sammen med Anna Marie Simonsen.
– Vi tenkte det var en løyen kombo for barn med klovn og slagverk, derav navnet på forestillingen, sier Kallevik som deler scenen med musikerne Øyvind Johansen og Audun Larsen som utgjør perkusjonsduoen Kaksi.
Plysj og takhøyde
Det populære lørdagsgodtkonseptet presenterer spennende og morsomme teateropplevelser for de aller minste, og spilles til vanlig tett på publikum i den lille og intime Teaterkaféen.
– Det er alltid fullt hus. Det er selvfølgelig gledelig, men også utfordrende fordi så fort billettene legges ut så er det utsolgt. Er du ikke tidlig ute, så har du ikke en sjanse, og det er nesten vondt å tenke på, sier Nina Godtlibsen, som har jobbet med programmering av Lørdagsgodt siden starten.
Lørdagsgodt skal bestå på Teaterkaféen for å ivareta en setting hvor de minste kommer i øyehøyde med scenekunstnerne uten scenekantens distanse.
– Nå skal vi prøve noe nytt. Maries klovn er litt analog og gammeldags, og man får assosiasjoner til Berlin i mellomkrigstiden. Hun trenger litt plysj og takhøyde. Da tenkte vi – tenk hvis vi får bruke Hovedscenen, sier Godtlibsen.
Med to klassisk trente perkusjonister i kjole og hvitt som trenger plass og lyd til å utfolde seg, så ble Hovedscenen et naturlig valg.
– Det blir to framførelser lørdag 5. september, og forhåpentligvis er dette en forestilling som kan romme alle som vil. Det går litt imot lørdagsgodts konsept med å være tett på, men først og fremst er det en kunstnerisk vurdering, da det kler denne forestillingen best, sier Godtlibsen.
Overivrig klovn som vaktmester
I starten på Klovn og slagverk møter publikum perkusjonistduoen Kaksi som gjør seg klar til konsert. De roper på klovnevaktmesteren sin som får i oppgave å rydde bort en stige som står midt på scenen.
– Den overivrige og gira klovnen forsvinner aldri helt ut av scenen, men blir med videre i konserten, sier Kallevik.
Kallevik har gjort mye teater for voksne, men har virkelig fått kvalitetstestet ut Klovn og slagverk for barn etter å ha reist rundt på skoler med forestillingen som en del av Den kulturelle skolesekken.
– De kjenner ikke til stumfilmsjangeren, men slapsticksjangeren slår sinnsykt godt an. Det å få lov til å være smartere enn de som står på scenen, det synes de er skikkelig rock’n’roll. Det at jeg er en rampete klovn som får kjeft, og at det sklir ut, det liker de, forteller Kallevik.
Slagverksduoen Kaksi består av frilansmusikerne Audun Larsen og Øyvind Johansen som har en bred CV som blant annet inkluderer klassisk, samtidsmusikk og barnekonserter.
Mye av humoren ligger i møtet mellom den klønete klovnen og de finkulturelle musikerne i kjole og hvitt som forsøker å gjennomføre en seriøs konsert.
– For meg som jobber med teater var det en veldig forfriskende inngang til å jobbe med musikere som nesten leder litt an, slik at klovnen gjester musikeren i sitt univers. Det blir en nonverbal dialog mellom oss, men vi kommuniserer med mye lyd, sier Kallevik.
Lørdagsgodt har som mål å programmere bredt og mangfoldig og ønsker å eksponere barn for flere kunstneriske uttrykk. Musikalsk stumfilmteater i teaterets største sal har potensial til å henvende seg til flere enn det vante lørdagsgodtpublikummet.
– Stavanger er en internasjonal by og vi håper at vi kan få inn flere familier som ikke nødvendigvis har norsk som hjemmespråk. Ofte snakker barna norsk, mens foreldrene ikke gjør det. Tanken er at de kan forenes i et felles språk, for i denne forestillingen betyr norsk ingenting, sier Godtlibsen.
Inviterer det frie feltet
Utover høsten får de minste møte flere av Rogaland Teaters faste skuespillere på lørdagsgodtscenen i Teaterkaféen, med et variert program som rommer drama, dans og musikk.
Tildelte midler i gave fra Sparebankstiftelsen SR-Bank utvider handlingsrommet til Barne- og ungdomsteatret (BUT) som har doblet antallet lørdagsgodtforestillinger.
– Vi er så privilegerte som institusjonsteater at vi kan programmere internt, men også lokalt og nasjonalt utenfor huset. Det er viktig for oss å bli kjent med frilansmiljøet og invitere dem inn for å skape bredde i programmeringen, sier Godtlibsen.
Kallevik har jobbet mye på scener for alternativ scenekunst verden rundt, og er takknemlig for at Rogaland Teater tør å ha gjestespill fra frilanskunstnere.
– Det er fantastisk at de presenterer profesjonell scenekunst til så lav pris på Lørdagsgodt. Dette huset lager mye scenekunst for barn med barn. Det at de også tilbyr barneteater fremført av voksne, det er en stor berikelse for publikum og en stor anerkjennelse for mitt virke, sier Kallevik.
For Godtlibsen er det avgjørende å ha muligheten til samarbeid mellom institusjonsteater og frigrupper.
– Vi har det samme målet, som er kunstformidling til voksne og barn. Hvis huset skal være aktuelt, så må man vite hva som beveger seg og være med på notene. Det er en utveksling der vi kan lære mye av hverandre, sier Godtlibsen.
Når Klovn og slagverk inntar Hovedscenen vil teateret også bli fylt opp av foreldre og besteforeldre som får nyte forestillingen i kraft av å være verge for sine unge og håpefulle.
– De kan også få en liten pause fra hverdagen. Vi har jo en del referanser fra Svanesjøen og liknende som ikke nødvendigvis barna får med seg i tillegg til en del nikk til gamle stumfilmer. Så det blir forhåpentligvis gøy for de voksne også, sier Kallevik.
