På den andre siden av klesskapet
En elsket klassiker settes opp som årets familieforestilling på Hovedscenen. Løven, Heksa og Klesskapet er gitt aktuelle rammer, men i Narnia seirer fortsatt det gode over det onde, til slutt.
Tekst: Line Noer Borrevik | Foto: Grethe Nygaard
Det er en helt vanlig postpandemi-morgen hos familien Pevensie. Mor og far deltar i digitale møter mens ungene spiser frokost og sjekker sosiale medier. Pandemien har gitt noen nye vaner, og morgenene er ikke så travle som de pleide å være. Plutselig får Lucy nok av hjemmekontor, lekser, nyheter om klimakrisen og ekstremvær, søsken krangling og verden-går-av-hengslene. Hun forlater frokost og cornflakes, styrter ut og rømmer inni klesskapet. De tre storesøskene løper etter for å trøste henne. Vi er i Narnia.
– I romanen av C.S. Lewis og dramatiseringen til Glyn Robbins er barna sendt ut på landet fordi London er under tysk bombeangrep, altså under andre verdenskrig. Vi tenkte den rammen kanskje lå for langt tilbake i historien til å kunne bety noe for barn i dag, men så kom Ukraina-krigen og folk er på flukt igjen. Jeg tror det er lett å skjønne at
Lucy rømmer fra strømmen av forstyrrende og urovekkende nyheter, sier Nina Godtlibsen.
VINTER UTEN JUL
Bakteppet for årets familieforestilling fra Barne- og ungdomsteatret (BUT) er miljøutfordringen. Den mener regissør og teatermaker Godtlibsen lever i beste velgående i barn og unges bevissthet, selv om også krig og pandemi får sin andel av ung uro. At situasjonen i Europa tar oppmerksomheten fra klimakrisen og også bidrar til økteutslipp, mener Godtlibsen gjør dette enda mer krevende.
– Jeg tror ikke Greta Thunberg er glemt oppi alt dette. Ungene er veldig bevisste, de følger med og de reflekterer mye, og de bekymrer seg nok en hel del. Vi skal ikke levere et innlegg i klima debatten, men gi noe som gir gjenkjenning for dem det retter seg mot – ungene.
I høstens familieforestilling representerer Heksa det kalde ekstremværet, den stadige vinteren – uten snø. For øvrig er plottet det vi kjenner: Lucy møter faunen Tumnus, mens broren Edmund møter Dronningen, som jo er Heksa. I Narnia er det endeløs vinter, men håpet tennes fordi Løven, Aslan, er på vei, og ifølge profetien skal det dukke opp fire barn i Narnia og sammen skal de sørge for at det gode seirer.
– Vi har bearbeidet manus en del, for å la handlingen for det meste utspille seg i Narnia. Det er det gode mot det onde, med barnets hjelp, sier Godtlibsen.
OPERAESTETIKK
Det er et annet Narnia vi møter enn det mange har sett på film eller for sitt indre gjennom bøkene. Estetikken på Hovedscenen er grandios, voluminøst og storslått. Det er Rolf Alme som har laget scenografi og kostymer, mens Dennis De Visscher har koreografien. Med i teamet er også teatrets sangpedagog, Hanne Mæland. Kostymene ble påbegynt alle rede rundt påsketider, fordi de er overdådige og tidkrevende å lage, men også fordi prøvene gjennomføres med kostymer og ferdig scenografi fra så tidlig som mulig i prøveperioden.
– Kostymene er fantastiske, så fantastiske at de er avgjørende for hvordan skuespillerne kan bevege seg. Fru Bever har for eksempel et voldsomt skjørt som setter noen rammer for bevergangen, og gigantiske gevirer på hjortedyrene gjør noe med bevegelsene til skuespillerne som bærer dem. Det i kontrast til scenografien, som er overraskende enkel i svart, hvitt og gråtoner. En diger dreiescene beveger seg hele tiden, og lysdesigner Trygve Andersen skaper det magiske lyset og bruker videoprojisering som effektfullt virkemiddel, sier hun.
ASLAN=JESUS?
C.S. Lewis skrev sju bøker om Narnia på 1950-tallet, under fellestittelen Legenden om Narnia. Heksa, Løven og Klesskapet var den første Lewis ga ut, men i narniansk kronologi regnes den som andre bok i serien, etter Drømmen om Narnia. Det var denne kronologien de norske utgivelsene fulgte, da bokserien ble oversatt på 1970- og 80-tallet. Felles for bøkene er at det er barn som reiser til Narnia, ikke bare gjennom klesskap, og vi møter også andre barn enn Lucy, Edmund, Susan og Peter. Lewis ga ut en mengde bøker, og ble gjerne omtalt som en populærteologisk forfatter. Religiøse, eksistensielle temaer går igjen ikke bare i voksenbøkene han skrev, og blant annet tolker mange løven Aslan som en Jesus-metafor.
– Det er så brutalt. Aslan ofrer seg, dør og gjenoppstår. Påskebudskapet er tydelig, men samtidig følger dette en ganske klassisk dramaturgi. Slutten er lykkelig, og vi trenger en lykkelig slutt for å opprettholde håpet – ikke minst i vår tid, sier Godtlibsen.
Hennes inntrykk er ikke at stykket er et forsøk på forkynnelse fra Lewis’ side.
– Jeg tror heller han kjente sin bibelhistorie, og lot seg inspirere av den. Man kan lese inn hvilket perspektiv man vil. Å leve i ufred og kjempe mot undertrykkelse har en aktualitet i dag, for å si det mildt. Jeg håper forestillingen fører til samtaler om undring, og i vår sekulære verden trenger vi undring. Stykket handler om å kjempe en kamp som er større enn en selv, på vegne av et fellesskap, det håper jeg er inspirerende. Det er jo fantastisk! Jeg vil også ha et sånt klesskap, smiler hun.
KOMPIS MED TOLKIEN
Lewis var samtidig med John Ronald Reul Tolkien, som skrev Ringenes Herre. De kjente hverandre og delte en hel del erfaringer som satte preg på forfatterskapene. Begge utforsket fantasy-sjangren og begge brukte sin religiøsitet i forfatterskapet sitt. Katolikken Tolkien var riktignok nokså skuffet over Lewis som valgte protestantismen da han i voksen alder vendte tilbake til kristendommen, etter å ha erklært seg som ateist i en alder av 13 år.
– Det er tydelig at Lewis og Tolkien lot seg inspirere av hverandre, og nok også av den ondskapen de hadde sett i krigen som lå like bak dem. Kanskje lagde de sine egne verdener for å tåle det bedre. Selv om Lewis ikke var kjent med klimakrisen var han godt kjent med trusler mot menneskeheten, i form av nazismen og i form av den ferske trusselen fra atomvåpen. Dette stykket handler om truslene du opplever til enhver tid, sier Godtlibsen.
MILJØFYRTÅRN
Kampen mellom det gode og det onde er sentral i hele bokserien, men kanskje mest framtredende i Løven, Heksa og Klesskapet. Denne er definitivt også den meste kjente av de sju fantasyromanene, ikke minst takket være en spektakulær Disney-produksjon i 2005. Med Tilda Swindon i rollen som Heksa og Liam Neesons stemme til løven Aslan dro filmen inn mer enn 720 millioner dollar i billettinntekter. Om det kommer til å klinge like ettertrykkelig i kassa i Kannik er ikke sikkert, men så er også målet først og fremst å skape en forestilling for hele familien.
– Når vi lager teater tar vi alltid barn og unge på det største alvor, og her er det masse stimuli også til voksne. Sang, dans, flotte kostymer, spenning, humor og glede, lover hun.
Miljøutfordringen setter sitt preg også på produksjonen av Løven, Heksa og Klesskapet.
– Rogaland teater er nettopp blitt miljøfyrtårn og det ansvaret tar vi selvsagt med oss når vi lager teater. Vi skal tenke resirkulering og gjenbruk, og ta bevisste materialvalg, og alt det er jo relevant for tematikken i forestillingen. Også er jo BUT fornybar energi. Det er viktig å ha med seg, smiler Nina Godtlibsen.
Regi, Oversetter
Nina Helen Godtlibsen
Scenograf
Rolf Alme
Koreograf:
Dennis de Visscher
Lysdesign
Trygve Andersen
Medvirkende:
Medlemmer fra Barne- og ungdomsteatret