Lidenskapens pris
Forelskelse! Hjertesorg! Pistoler! Johann Wolfgang von Goethes ungdomsverk “Den unge Werthers lidelser” fra 1774 snakker til oss tvers gjennom århundrene.
Åsmund Ådnøy tekst / Bjørn Tagliano foto
Tre utropstegn i ingressen er vanligvis tre for mye, men noen ganger krever materialet at man gjør et unntak. “Den unge Werthers lidelser” er så fullastet med sterke følelser (og utropstegn!) at det meste som er skrevet de påfølgende 249 årene ser tamt ut i forhold.
Et gjenkjennbart tema
– Det handler om et tema som vi kan kjenne oss igjen i: Sjalusi. Det å være oppsatt på noen du ikke kan få. Werther takler det dårlig, men gir ikke opp, sier skuespiller Fride Lande.
“Den unge Werthers lidelser” spilles på Intimscenen 17. januar – 23. april 2023.
Romanen bak stykket ble skrevet på en drøy måned i 1773, og teksten har et tilsvarende voldsomt driv. Historien om den lidende Werther begynner i et lyst hjørne. Werther er en følsom ung mann uten mange bånd i livet, og havner i en paradisisk liten by et sted i Tyskland. Der treffer han Lotte, som han forelsker seg i med hvert eneste fiber av kroppen. Mellom Lotte og Werther står blant annet Albert, som er forlovet med Lotte.
Når Ungdomsteatret setter opp “Den unge Werthers lidelser”, er det disse tre det handler om. Vi møter de fem skuespillerne noen uker før premieren, i den fasen hvor ting ikke har landet helt.
Tekstens vei fra 1770-tallet til 2023 har vært slik: Stykket ble skrevet på 1700-talls tysk, har senere blitt oversatt til nynorsk av Edvard Hoem, via Rogaland Teaters dramaturg Nina Godtlibsen som har bearbeidet det til bokmål, og til slutt til et muntlig stavangersk som klinger godt i munnen på fem skuespillere i slutten av tenårene. Med stadige diskusjoner mellom teatrets involverte.
– Det er et tungt språk. Det krever tid å bearbeide og forstå det, sier skuespiller Filip Kilter.
– Hva da?
– Hele stykket.
Regissør Tatu Hamalainen nikker fra flanken.
– Det er for mye motstand i teksten til å komme til bunns i den ved første lesning. Det hjelper å lese den flere ganger.
Sturm und drang
Her kommer en spoiler, men det må være lov når vi snakker om litteraturhistoriens mest kjente selvmord. Werther tar livet sitt når alt tårner seg opp. Hvordan behandler man seg det i en oppsetning?
– Vi fokuserer mer på Werthers drivkrefter enn på selvmordet. Han sier et sted at “jeg trenger mitt mørke”. Werther har et helhetsbilde av det mørke. For ham er selvmordet er den ultimate frihet. “Den unge Werthers lidelser” har et veldig moderne menneskebilde. Kanskje er dette den første psykologiske romanen? spør Hamalainen.
For å forstå hvor “Den unge Werthers lidelser” kommer fra, må vi fram med litteraturhistoriepensumet i noen setninger. 1700-tallet var Frankrikes store hundreår. Ikke bare var landet Europas desiderte militærstormakt, landet påvirket også Europas åndsliv som ingen andre. Opplysningsfilosofene som skapte mye av tankegodset bak den amerikanske og franske revolusjonen var i mange tilfeller franske. Innen litteraturen rådet den samme troen på fornuft, logikk og regelmessighet.
Selvsagt måtte det komme en reaksjon. Motbevegelsen kom fra Tyskland, og ble kalt Sturm und Drang. Hiv ut klassisismens regneark-litteratur, la lyset skinne på de frie geniene!
Litteraturen skulle ikke være styrt av stive regler. Nei til grenser, ja til følelser, ja til lidenskap, naturen og alt som representerte noe uforfalsket og opprinnelig, for eksempel bønder, barn og kvinner. Så når Werther forelsker seg i den ukompliserte og omsorgsfulle Lotte, er det helt i tråd med den litterære tidsånden.
Sturm und Drang er en kort, intens periode av tysk litteratur. “Den unge Werthers lidelser” er et typisk eksempel på sjangeren. Goethe hadde et anstrengt forhold til sitt eget ungdomsverk, og han forbindes i dag gjerne med retningen vi kaller romantikken, som kom senere. Det er en viktig forskjell mellom der, mener regissør Tatu Hamalainen.
– “Den unge Werthers lidelser” har ikke det nedslipte ved seg som mye i romantikken har.
Datidens superkjendis
At forfattere blir superkjendiser av å skrive bøker som ligner sterkt på livet de har levd, er ikke et fenomen som oppsto med Karl Ove Knausgård. Tidlig i 20-årene flyttet Goethe til Wetzlar like nord for Frankfurt. Der møtte han 19 år gamle Charlotte Buff, og ble øyeblikkelig forelsket. Hun var forlovet, og ting ble komplisert i Goethes hode: Samtidig som har var betatt av Lotte, ble han god venn med forloveden hennes.
Goethe reiste fra stedet og skapte litteratur av opplevelsen. Charlotte og Goethe holdt kontakten, også etter at de begge var blitt virkelighetslitteraturkjendiser. I 1816 møttes de en siste gang i Weimar. Da var Goethe for lengst blitt Tysklands mest kjente forfatter, Charlotte enke etter at mannen døde i 1800.
Goethe hadde resten av livet et blandet forhold til sin egen ungdomssuksess. “Den unge Werthers lidelser” ble trykt i 50 opplag bare i Goethes levetid. Det ble solgt Werther-porselen og Werther-parfyme, omtrent som med dagens merch-salg for Hollywood-filmer.
Et trekantdrama
Vi må si litt om forholdet mellom de tre rollefigurene.
-Werther er så forvirrende! sier Mia Bakkehaug.
-Ja, han er overalt. I en linje er han glad, i den neste er han lei seg, sier Theodor Lange.
-Han bruker mange sterke formuleringer, for eksempel sammenligninger med naturen. Det skiller seg fra vårt dagligspråk. Werther går på med friskt mot, og tenker “jeg klarer det”, men det går opp og ned. Det er et trekk ved Werther at han ikke gir opp selv om han vet at noe ikke går. Eller, i alle fall til et visst punkt, sier Mille Sletthaug.
-Det er spennende hvordan han oppfører seg mot Lotte selv han vet at hun er forlovet. Han holder seg tilbake, selv om han vil ha henne, sier Mia Bakkehaug.
Hva med de to andre, Lotte og Albert?
-Albert liker seg selv litt, på en god måte, sier Mia Bakkehaug.
-Han prøver å forstå hva som skjer med Werther. Han prøver å forstå Werthers tankegang. Werther og Albert er gode venner.
Filip Kilter spiller Albert.
– Albert er en rasjonell tenker. Han har sitt syn på verden, og prøver å forstå Werthers også. Han er en mer stabil type enn Werther.
– Lotte er den Werther forelsker seg i. Før han skal møte henne første gang, blir han advart om at Lotte er forlovet, liksom “hun skal være dritfin, men forlovet!”, sier Fride Lande.
– Hvordan reagerer hun på hans interesse?
– Hun blir jo interessert i Werther, men holder tilbake. Hun er styrt av forventningene som er knyttet til henne. Hun er jo forlovet med Albert.
– Det er spennende å se hvordan Werther oppfører seg mot Lotte når han vet at hun er forlovet. Han holder tilbake, selv om han vil ha henne, sier Mia.
– Er han forelsket i forelskelsen? foreslår regissør Tatu Hamalainen. Det nikkes.
Om å forstå seg selv
-Hvilke følelser tror dere folk kommer til å sitte igjen med etterpå?
-Det kommer til å være splittet! Folk kommer til å være glade og triste, sier Theodor.
-Ja, det avhenger av hvem de får sympati for. Hvem kommer de til å kjenne seg igjen i? sier Fride.
– Vi har ledd mye underveis fordi det er så hysterisk, med mye snakk om fugler og gress og sånt. “Lotte er som en fugl, og så videre”, sier Fride.
-Ja, stykket kan skape latter, sier Mille.
-Et menneske som sliter, kan jo være morsomt, sier Fride.
-Handler det også om mer enn kjærlighet?
-Ja, det handler om retten til å kunne leve livet slik man selv vil. Werther kritiserer dette i stykket, når han sier at alle er dukker i samfunnet, sier Fride.
-Men han forstår ikke seg selv.
