PAN

«… der hændte mig noget, eller jeg drømte det», skriver løytnant Glahn i første kapittel av sine erindringer.

Når teatersjef Arne Nøst denne høsten gir seg i kast med Hamsuns ikoniske verk har han både regi, scenografi og musikk. Han vektlegger drømmeperspektivet i Pan og lar hele handlingen utspille seg i en drømmeaktig fantasiverden, der personene dukker opp og forsvinner igjen i strid med all logikk.

I Pan (1894) forteller den unge løytnant Thomas Glahn om sine opplevelser ved handelsstedet Sirilund i Nordland. Året er 1855, og Glahn forsøker å livnære seg som jeger og fisker. Han bor i en enkel hytte og gir inntrykk av å leve isolert og i pakt med naturen. Samtidig pleier han omgang med stedets kondisjonerte. I byen forelsker han seg i Edvarda – kjøpmann Macks datter – og i skogen tar han Eva – smedens kone – som elskerinne.

Glahn er en forvirret, spontan, kaotisk og hypersensitiv outsider som er kastet inn i en til tider dødelig kamp mellom natur og kultur. Han er en person med sterk vilje, sterke drifter og lyster. Men personligheten gjør det vanskelig for ham å få det han vil ha – nemlig Edvarda. Han mestrer ikke de sosiale spillereglene, og har samtidig en slags forakt for det siviliserte som ikke gjør ting enklere.

I PAN tar Arne Nøst for seg de sterke følelsene kjærlighet og forelskelse og skildrer hvordan disse følelsene kan vekke de mørkeste sidene i mennesket. Den røde tråden i stykket er en mystisk ond kraft som lurer i det skjulte uten at man får helt grep på hva det er.