Mor og datter sammen på scenen
Rett inn på de skrå bredder? Nei, unge Edith Victoria Ødegård Dale hadde ikke marginene på sin side, selv med to anerkjente skuespillerforeldre.
TEKST: INGVEIG TVERANGER / FOTO: HANNA NYGAARD
Hun er jo arvelig belastet, selvfølgelig, med mor Nina Ellen Ødegård og far Anders Dale. I tillegg har hun tilbrakt uendelige timer bak scenen i Rogaland Teater. Hun finner trygt frem i de labyrintiske indre gangene på teatret, der mange andre går seg vill. Kanskje fordi hun egentlig alltid har vært der. Med to foreldre som begge jobber når andre har fri har det jo ikke alltid vært lett å finne barnepass. Da havnet hun innimellom i et varmt hjørne i garderoben til mor eller far.
Men nå er hun inne på ekte. Edith inntar tenårene i februar, og samtidig er hun på scenen med sin mor. Det ser hun frem til.
-Jeg søkte på barneteatret fire ganger før jeg kom inn. Det virket veldig gøy etter det jeg hadde sett med mamma og pappa. Egentlig hadde jeg gitt opp og ble ganske overrasket da jeg fikk plass i Barne- og ungdomsteatret (BUT), sier hun.
Kvakk var det første stykket Edith var med i på scenen. Også der var nåløyet trangt. Hun var på audition sammen med mange andre barn og måtte synge og danse foran regissøren og koreografen. Litt sceneerfaring hadde hun med seg, hun hadde spilt i Hakkebakkeskogen i nabolaget på Storhaug sammen med andre på klassetrinnet.
30 kroner
Mor Nina Ellen Ødegård kom også inn i teaterverdenen gjennom barneteatret. For henne var det ikke gjentatte avslag som var veien inn. Det var pengene.
-Jeg spurte far om å få begynne i teatret, og han spurte hva det kostet. Da ringte jeg og sjekket. Det var legendariske Elsa Nordvang som tok telefonen, forteller hun og imiterer den mørke og raspete men myke stemmen til barneteatrets mor.
Nordvang ledet barneteatret fra 1973 til 2002. Da Nina Ellen Ødegård ville inn kostet det 30 kroner i halvåret. Far hjemme på Hundvåg sa ja til den utgiften, og resten er som man sier, historie.
Nina Ellen Ødegård tenker at hun og datteren nå blir kolleger.
-Her er vi likeverdige på scenen. Det er ikke så mange ganger jeg har jobbet i stykker med barn. Det er ikke “de og oss”, jeg opplever at barna løfter nivået fordi de klarer mer å være i nuet på scenen. Med egen erfaring fra BUT, skal jeg være bevisst på å ikke tråkke opp i henne og vennene på teatret, sier hun og mener at uten unger hadde ikke teateret fungert skikkelig.
Pinlige moves
Tenåringsdatter Edith er lite bekymret for at mamma blir pinlig på scenen, det gjelder mest andre steder. For eksempel når de er ute og går i byen. Da kan det hende at mor Nina Ellen hører musikk og tar noen dansetrinn og gjør kroppslige moves eller shakes som ikke helt passer seg, ifølge datteren.
-På teatret gjør hun ikke pinlige ting. Hun er seriøs og gjør jobben skikkelig, sier Edith.
Pinlighetsopplysninger overrasker mor Nina Ellen. Hun går selvfølgelig i gang med egen evaluering, men lover ikke umiddelbar endring.
Både mor og datter har skuespillerforbilder. Edith ser opp til Emma Stone og Henriette Steenstrup. Mor liker Kate Winslet, Cate Blanchett og Ghita Nørby. Og Gisken Armand og Dennis Storhøi.
Edith har spilt i Matilda siden premieren, Nina Ellen stepper inn som mor til Matilda fordi Mari Strand Ferstad som har hatt rollen til nå skal over i et annet stykke.
-Mange blander oss litt og tror jeg har vært med hele tiden. Folk kommer av og til bort og sier at jeg er god som den grusomme mammaen til Matilda. Da takker jeg pent, og tar litt av æren for det gode arbeidet til Mari, ler Nina Ellen Ødegård.
Forsvunnet salamander
For Edith Victoria Ødegård Dale blir det fint med mer Matilda. Hun kjenner stykket og folkene. En gang ble det litt ekstra spennende under en forestilling, en liten rekvisitt ikke var der den skulle være.
-Jeg har en salamander som rekvisitt og den var forsvunnet. Det skjedde mens vi var på scenen. Da ble jeg litt stresset. Heldigvis hadde vi en ekstra og det løste seg i siste sekund, forteller Edith.
Hun er glad for de gode vennskapene og det sosiale de får i barneteatret. Det kan bli venner for livet. Edith holder kontakten med mange, selv om det har vært spillepause. Mor Nina Ellen er også glad for vennskapene hun fikk, hun fant sin bestevenninne Silje Salomonsen da de begge jobbet i BUT som barn.
-Min bestevenninne Vilde er ikke her i barneteatret, hun spiller fotball og bor på Bjørnøy, sier Edith.
For Nina Ellen er det en fordel at datteren kan Matilda ut og inn. Hun kan få både informasjon og hjelp på hjemmebane når hun skal bli klar i denne nye rollen. Datteren deler sine erfaringer.
-Det er litt vanskelig når man skal synge og danse samtidig. Da blir jeg litt sliten og må innrømme at jeg av og til mimer sangen for å konse på dansingen. Jeg må uansett ta pustepauser. Barna i Matilda får så mye kjeft, men det er mest gøy fordi det er Espen Hana som slenger slenger dritt. Hvis noen hadde gjort det på ekte hadde jeg nok ignorert det og gått vekk, sier Edith.
Mye kjeft
-Ja, jeg kan tenke litt at barn som har vokst opp med sånn kjefting og dårlig behandling kan se Matilda og forstå at det ikke er greit. Da kan man kanskje snakke med noen voksne på skolen eller andre man stoler på. Det er viktig å si unnskyld og på ekte er det grusomt at unger opplever dette, sier Nina Ellen.
For henne går veien også videre til det nye stykket Spør skogen basert på låter av Morten Abel. Da hun var yngre, hørte hun mye på The September When og Mods. Cries like a baby gikk ofte over anlegget.
-Det passet min generasjon. Og jeg har hoppet inn og stått på scenen med selveste Morten Abel i en uke på grunn av sykdomsforfall. Da ble vi littegranne kjent. Det er generøst av ham å tilby musikken sin til teatret på den måten, mener Nina Ellen Ødegård.
Hun har klart det å bli profesjonell skuespiller. For datteren Edith er det ennå litt tid til å bestemme seg for veivalget. Hun elsker å stå på scenen og koser seg glugg med jobben i Matilda. Det gir selvsagt mersmak.
Stuegulvdans
-Jeg har jo drømmer og ambisjoner. Det jeg ser frem til er å kunne jobbe her på teatret, men kan også tenke meg filmer og TV for eksempel. Jeg har lyst til å bli danser også kanskje, sier Edith og kikker bort på mor, Nina Ellen. Hun er klar på hvor dette kommer fra.
-Vi har det nok fra min mor. Hun danset mye med meg på stuegulvet i oppveksten. Uansett om man blir utøvende kunstner, så er det viktig å drive med dans, teater, musikk, skriving eller noe annet kreativt man kan like. Da får man sjanse til å komme tett på sjelen. Nå er familien stolte av at vi står sammen på scenen. Det er vi også, sier Nina Ellen Ødegård.
Hun er like spent som datteren på veien fremover. I teatret kan alt skje. Og som vi vet, virkeligheten overgår ofte fantasien.
