Egentlig er det ingen som helt sikkert vet det alle vet: At Norge ble samlet til ett rike av Harald Hårfagre i Hafrsfjord i 872. Men vi vil gjerne tro det. Dermed ligger forholdene godt til rette for en storslått skrønike om en langhåret konge og en truet frisørindustri.

TEKST: LINE NOER BORREVIK | FOTO: MINNA SOUJOKI

Joda, skrønike er et ord. Det finnes som nummer ti på Språkrådets liste over nyord i 2019.

– Vi vet strengt tatt ikke hva som faktisk skjedde da Norge ble samlet til ett rike, her ute i Hafrsfjord. Det foreligger ingen arkeologiske bevis, men det finnes mange myter og fortellinger. Dem bruker vi til å dikte en historie som handler om det vi tror om det historiske, og om litt andre ting, sier Matilde Holdhus som til daglig er dramaturg på Rogaland Teater, men for anledningen også er manusforfatter.

4 X Jubileum

Det som er helt sikkert er at rikssamlingen ikke foregikk sånn som det framstilles i høstens storsatsing. Allerede i september hadde Hårfagre premiere i Zetlitzsalen, i et samarbeid med Stavanger konserthus. Rogaland Teater tar med seg folk og kulisser og alt som må til, og skaffer seg det spillerommet en jubileumsforestilling trenger. Teatret er 75 år i år, Barne- og ungdomsteatret er 65 år, og konserthuset i Sandvigå åpnet for ti år siden. Og, det er altså 1150 år siden rikssamlingen. Klart det må feires.

Utgangspunktet er kjent. Harald Hårfagre var en vikingkonge med solide maktambisjoner. At det er Norge han ville samle til ett rike er imidlertid å ta litt hardt i, og som vanlig er det de nordligste delene av landet som ikke regnes med. Men Harald hadde angivelig, da slaget var over, kontroll på Sør-Vestlandet, Innlandet, handelsveiene til Viken og sørover, og handelsveiene nordover. I det minste er det mange kilder som hevder det. Thorbjørn Hornklove var Haralds skald og skrev Haraldskvadet i kongens samtid, mens Snorre Sturlasson først nærmere 300 år senere kom med sine kongesagaer. I tillegg er Harald omtalt i andres kvad og sagaer. Men de lærde strides og arkeologiske funn er det smått med.

KRISE!

Historiebøkenes fortelling om rikssamlingen har bidratt sterkt til Harald Hårfagres kjendisstatus. Spørsmålet er om han hadde stått like tydelig ut fra den lange norske kongerekka hvis det ikke var for det med håret. Og her er det skrøniken får luft under vingene. – Han ga et løfte om å klippe verken hår eller skjegg før Norge var samlet. Støttespillerne hans ga det samme løftet. For Stavanger, som på den tiden var frisørhovedstaden, var det en katastrofe. Ikke bare var frisørnæringen en stor industri med mange arbeidsplasser, men det var mange sidenæringer som var avhengige av at frisørindustrien blomstret. Velstanden var stor, men nå var den truet, forteller Holdhus.

Det er en gigantisk produksjon, og det er en stor oppgave jeg påtok meg. Samtidig er jeg skikkelig stolt over å ha fått det til

Matilde Holdhus

ET HÅR FRA HANS HODE

Blant sidenæringene er selvsagt produksjon av hårfarge og hårpleiemidler, kammer og børster, men også en ganske lønnsom hår-analysevirksomhet, som Rogalandkongen, Sulke, lever godt av. Ved hjelp av bare et hårstrå kan Sulke avsløre personlighetstrekk, og dermed starter jakten på et hår fra kong Haralds frodige manke. – Målet er å avsløre svakhetene hans. Vi vet at Haralds far, Halvdan Svarte, gikk gjennom isen og døde da Harald var svært ung. Bærer Harald på traumer? Myter om at Harald ble oppdratt av et troll, Harald Dovrefostre, spiller også en rolle, og det fantes tallrike historier om Haralds problemer med sinnemestring, sier Holdhus. Sulke trenger å få overtaket på Harald, for en samlet frisørindustri frykter at hvis Harald vinner risikerer man at det blir forbudt å
klippe seg for all framtid. Stavanger har klart å holde det gående ved å erstatte steinindustrien med jernindustri, som så ble erstattet av bronsenæringen. Nå står den blomstrende frisørnæringen overfor trusler om tørke og
død.

RETTELSER ØNSKES OG LOVES

At de lærde som nevnt strides tar skrøniken «Hårfagre» høyde for. Forestillingen blir oppsøkt av en historiker som kommer med korrektiver og raust deler med seg alternative syn på historien.

– Dette er et voldsomt løft for hele huset.
Alle formater er annerledes enn det vi er vant til, og kulissene, som er bygget på våre verksteder, måtte lages i deler for å kunne fraktes ut av huset, og monteres på stedet. 14 voksne skuespillere er med, og 20 fra Barne- og ungdomsteatret, fordelt på to lag. Vi har sju musikere på scenen. Dette er svært, krevende og veldig gøy.

TØYSEMUSIKAL

Teatersjef Glenn André Kaada har grodd skjegg i hele sommer, og Gyda i Mareike Wangs skikkelse blir ikke hans før riket er samlet. Vi møter Svein Solenes i rollen som onkel Guttorm og Even Stormoen som Sulke, Rogalandskongen. Og mange flere. I en slags tøysemusikal.

Det finnes tradisjon for tøysemusikaler, der kanskje Book of Mormons og Monty Pythons Ridderne av det runde bord er eksempler folk kan. Mel Brooks har også laget noen minnerike innen sjangeren, blant annet Robin Hood:
Men in tights. – Vi bruker sang og musikk og er innom flere ulike sjangre. Jostein Kirkeby Gaardstad har regien og Mathias Luppichini komponerer og arrangerer musikken. Jostein, som er teatersjef på teatret i Dyreparken i Kristiansand har mye musikalerfaring, og Mathias og jeg har hatt et supert samarbeide om tekst og rytme, og om hva slags type sang den aktuelle scenen trenger, forteller hun.

MANUS OG BARSEL

Matilde Holdhus har ikke bare begått denne skrøniken, hun har gjort det samtidig med at hun var hjemme i barselpermisjon med Kitty, som fortsatt ikke har rundet året når premie ren finner sted. Den opprinnelige planen var at dramaturgen skulle jobbe sammen med en rutinert gruppe skrønikemakere, men planen ble endret og Holdhus tok tak alene.


– Klart det har vært hardt. Jeg har vært alene med to små barn. Samtidig har det vært bra å ha dette å holde på med. Når barnedagen var over var det bare å skyfle til side alle spor, og gå inn i skrøniken. Hun har erfaring med å bearbeide og skrive om manus, og hun var med i gruppen som laget familiemusikalen Nøtteknekkeren for Trøndelag teater i 2013. I 2021 gjendiktet hun Orfeus i underverden for Den Norske Opera. Skrøniken om Hårfagre var allerede påbegynt.


– Det forelå et solid og godt grunnlag, men det skulle skrives sanger, dialoger og scener som jeg oppdaget behov for underveis. Joda, jeg er nervøs. Det er en gigantisk produksjon, og det er en stor oppgave jeg påtok meg. Samtidig er jeg skikkelig stolt over å ha fått det til, smiler Holdhus.

Se også

TEATERMAGASINET