Tekst: Gayatri Jeevaharan | Foto: Minna Suojoki

Rogaland Teater er i gang med et omfattende arbeid for å gjøre virksomheten mer bærekraftig. På ett år har teatret kuttet CO2-utslippene sine med en tredjedel, men dette er bare begynnelsen, ifølge teaterdirektør Ellen Math Henrichsen.

Før sommeren mottok Rogaland Teater et diplom som et håndfast bevis på at det har blitt sertifisert som Miljøfyrtårn. Teatret er nå en av nesten 9000 virksomheter i landet som har forpliktet seg til å gå foran for å skape en mer bærekraftig framtid. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere miljøinnsatsen sin. Gjennom sertifiseringen får man konkrete verktøy til å jobbe målrettet med å forbedre virksomhetens miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.


Stavanger kommune, som koordinerer ordningen lokalt, ønsker at flest mulig bedrifter og offentlige virksomheter skal jobbe for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, fordi det vil bidra til å oppnå kommunens, Norges og FNs bærekraftsmål.


– Miljøfyrtårn-ordningen gir et rammeverk og en anerkjent metode for å måle utslipp og bærekraftige tiltak. Men sertifisering redder ikke verden i seg selv, sier teaterdirektør Ellen Math Henrichsen. Hun leder et team på 5-7 personer som jobber med bærekraftsprosjektet ved teatret. Math Henrichsen forteller at hun har en personlig lidenskap i prosjektet og har tatt master-utdanning i strategi, innovasjon og bærekraft ved Handelshøyskolen BI de senere årene, som også styrker arbeidet.


– Som leder har jeg en mulighet til å påvirke dette i riktig retning. Det er egentlig ikke et valg å la være å gjøre det. Miljø og bærekraft kommer stadig høyere på agendaen, og når vi mottar offentlige midler må vi også bidra, sier Math Henrichsen. Teaterdirektøren forteller at kulturbransjen også er i endring. Mange konserthus har blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, men foreløpig er det bare fem av 45 teater i landet som er sertifisert. Math Henrichsen tror de andre vil komme etter, i takt med at både bransjen og publikum blir mer bevisst.

I prosessen med å få Miljøfyrtårn-sertifiseringen har bærekraftsteamet på teatret fått hjelp av en ekstern rådgiver til å kartlegge utslippene. Math Henrichsen beskriver det som et detektivarbeid å finne hvor de kunne kutte utslipp og få på plass dokumentasjonen som viser hvor stor effekt tiltakene har. Et viktig funn var en gasskjele som ble brukt til oppvarming av et av teatrets fjernlager, hvor det blir oppbevart rekvisitter og kostymer.

– Vi hadde fyrt for kråkene i årevis hvis vi ikke hadde funnet gasskjelen. Den ble kjøpt i en tid hvor gassprisene var veldig lave. Nå har vi byttet den ut med et system med varmepumper, og innen to år vil investeringen gå i pluss, forteller Math Henrichsen.

I tillegg til gasskjelen, fant de ut at strøm, reiser og avfall utgjør en tredjedel av teatrets totale utslipp. Math Henrichsen fikk en aha-opplevelse da de så hvor stort CO2-avtrykket fra flyreisene er. Under koronapandemien ble reisevirksomheten kraftig redusert og målet er å holde seg på 2021-nivå selv om samfunnet har åpnet igjen. – Jeg tror vi aldri kommer tilbake til det samme som før covid. Det er utrolig hvor mye man får til på Teams, sier Math Henrichsen. Det er ingen hemmelighet at kunstneriske produksjoner skaper mye avfall. Selv om teatret allerede har lager med kostymer, møbler og andre rekvisitter som blir gjenbrukt i flere produksjoner, tror Math Henrichsen at det finnes et større potensial for å unngå at ting havner i konteineren etter en endt spilleperiode.

Når det gjelder strøm, sier teaterdirektøren at det dessverre er få forbedringer de kan gjøre i det nåværende teaterbygget. Bygget er åpent fra 6 til 23 hver dag, og det krever at ventilasjon og lys står på. Målet er å få på plass mer energieffektivt utstyr i framtidens teaterhus. Grepene de har tatt til nå har allerede ført til at teatret har kuttet en tredjedel av CO2-utslippene sine. I høst blir forestillingen «Narnia – Løven, Heksa og Klesskapet» teatrets første sirkulære sceneproduksjonen.

Math Henrichsen tror den største utfordringen blir å få hele organisasjonen med seg når de nå skal kutte utslipp fra selve sceneproduksjonene. Teaterdirektøren er forberedt på at det kan komme motstand hvis det oppleves som at fokus på bærekraft kommer i veien for frie kunstneriske valg. – Det er to måter å se på det på. Enten kan man se på det som et direkte inngrep i den kunstneriske friheten. Eller så kan man se på det som en kreativ utfordring og at det er en forutsetning for å fortsette å skape kunst, sier Math Henrichsen. Hun tror mye handler om å få mer kunnskap om for eksempel om alternative metoder og materialer for sceneproduksjonen. Fokuset bør ligge på mulighetene og ikke begrensningene, mener hun.

– En svakhet ved Miljøfyrtårn at det ikke er så spesifisert på kunstneriske produksjoner. Vi må prøve oss litt fram og har blant annet sett til «Theatre Green Book», som er utviklet i Storbritannia. Norsk teater- og orkesterforening har nylig laget et grønt veikart kunst- og kultursektoren. Gjennom studiet på BI har jeg også sett på hvordan Operaen i Oslo har jobbet med bærekraft og der er det mye erfaringer vi kan dra nytte av. Math Henrichsen er klar på at Miljøfyrtårn-sertifiseringen ikke må bli en hvilepute og at dette kun er begynnelsen på arbeidet med å gjøre teatret grønnere.


– Vi skal fortsette å bruke systematikken i Miljøfyrtårn-ordningen for å fjerne åpenbare utslippskilder. Samtidig er verdiene og kulturendringen vel så viktig, og der må vi også få publikum med oss. Summen av de to blir gull, sier teaterdirektøren.