Spilleren

«Når man hinsides all fornuft beslutter seg for at man skal ha noe, for så å gjøre alt for å oppnå det – da kommer man opp og fram i denne verden»

Kjærlighet, jobb, familie og personlige relasjoner settes over styr når spilleavhengigheten tar makten. Sånn er det også i Spilleren, basert på Fjodor Dostojevskijs roman av samme navn.

Dostojevskij visste hva han skrev om ettersom han selv var spilleavhengig. Over en tiårsperiode tilbrakte han store deler av tiden sin ved spillebordene på ulike kasinoer rundt om i Europa. Gamblingen hadde store konsekvenser for han og hans familie. Gjelden vokste, de ble tvunget til å selge personlige eiendeler og levde under et stort psykisk stress. Dostojevskij skrev Spilleren i denne perioden og ferdigstilte den på kun 26 dager. Bakgrunnen var at han i sin desperasjon etter penger hadde inngått en avtale der rettighetene til hele hans litterære produksjon stod på spill hvis han ikke leverte romanen innen tidsfristen.

I vår sceneversjon av Spilleren møter vi en broket forsamling av ymse personligheter med et felles mål: Drømmen om å ta storeslem! Alt står på spill, det er høyt å flyve og dypt å falle og alt avhenger av hvilket lodd man trekker. Det er pengene som rår og alle er sin egen lykkes smed i en verden der familie, løfter og lojalitet har liten verdi. Øyner man en mulighet drar man umiddelbart nytte av den og skraper til seg det man kan.

Det levnes få tanker om nestekjærlighet og moral. Her gjelder det om å karre seg fremover til forreste rekke, forberede seg på katastrofen, drømme om å bli den store vinneren og ha det gøy i mellomtiden. For i denne verden finnes det ikke så mye annet å gjøre.

NB: Det blir benyttet strobelys i forestillingen.

Spiller du eller kjenner du noen som spiller for mye? Da kan du søke hjelp hos spillavhengighet.no