PAN (2019)

«Med Pan har teatersjef Arne Nøst etterlatt seg en scenisk bauta som vil noteres med versaler i teatrets historiebok…» skrev Rogalands Avis sin anmelder etter premieren på PAN og trillet en sekser på terningen. Til våren er suksessforestillingen tilbake på Hovedscenen.

«… der hændte mig noget, eller jeg drømte det», skriver løytnant Glahn i første kapittel av sine erindringer.

Når teatersjef Arne Nøst forrige høsten ga seg i kast med Hamsuns ikoniske verk hadde han både regi, scenografi og musikk. Han vektla drømmeperspektivet i Pan og lot hele handlingen utspille seg i en drømmeaktig fantasiverden, der personene dukket opp og forsvant igjen i strid med all logikk.

Det er dog helt logisk at PAN dukker opp igjen på Hovedscenen denne våren. I Pan (1894) forteller den unge løytnant Thomas Glahn om sine opplevelser ved handelsstedet Sirilund i Nordland. Året er 1855, og Glahn forsøker å livnære seg som jeger og fisker. Han bor i en enkel hytte og gir inntrykk av å leve isolert og i pakt med naturen. Samtidig pleier han omgang med stedets kondisjonerte. I byen forelsker han seg i Edvarda – kjøpmann Macks datter – og i skogen tar han Eva – smedens kone – som elskerinne.

Glahn er en forvirret, spontan, kaotisk og hypersensitiv outsider som er kastet inn i en til tider dødelig kamp mellom natur og kultur. Han er en person med sterk vilje, sterke drifter og lyster. Men personligheten gjør det vanskelig for ham å få det han vil ha – nemlig Edvarda. Han mestrer ikke de sosiale spillereglene, og har samtidig en slags forakt for det siviliserte som ikke gjør ting enklere.

I PAN tar Arne Nøst for seg de sterke følelsene kjærlighet og forelskelse og skildrer hvordan disse følelsene kan vekke de mørkeste sidene i mennesket. Den røde tråden i stykket er en mystisk ond kraft som lurer i det skjulte uten at man får helt grep på hva det er.

Noe av det siste Arne Nøst gjorde før han ga seg som teatersjef var å ha regi, scenografi og komponere musikk til Knut Hamsuns Pan. Og kritikerne var rause i bruken av superlativer i anmeldelsene etter premieren i november i fjor.

Det er ei fascinerande teaterhending, skrev Dag og Tid

Aftenbladet trillet en fremmer på terningen og beskrev PAN som «En triumf for Anders Dale og teatersjef Arne Nøst». Og understreket at forestillingen var «en kraftprestasjon og stor teaterklokskap».

Rogalands Avis sin anmelder var også over gjennomsnittet begeistret: «Med Pan har teatersjef Arne Nøst etterlatt seg en scenisk bauta som vil noteres med versaler i teatrets historiebok» og trillet en sekser på terningen. «Den er som et ømt, svermende prosadikt om elskov – gjennomført vakker i alle sceneledd – fra dekor til skuespillernes plassering i scenebildet, akkompagnert av illustrerende toneganger og en imponerende presis plastisk presentasjon av alle aktørene. Forestillingen er åpenbart skapt av en kunstner som kan sitt metier – visuelt så vel som verbalt – og som har evnet å trekke inn kreative krefter når det gjelder, lyd, lys og koreografi. Det er rett og slett blitt en betagende forestilling, både for øyne og ører».