Tønes – uten Tønes
Tønes – en teaterkonsert uten Tønes er teatrets første egenproduserte teaterkonsert, og den kommer ikke til å ligne på noe annet. Litt som Tønes. Me koga’kje ligt.
Det er skuespiller og regissør Anders Dale som sammen med kapellmester Anders Brunvær Hauge tar Frank Tønnesens underfundigheter til teaterscenen. Da Dale fikk i oppdrag å lage teaterkonsert Tønes jobbet han en stund med å lage et drama rundt sangene. Før han innså at sangene i seg selv er historier.
Tekst: Line Noer Borrevik | Foto: Stig Håvard Dirdal
– Vi tar utgangspunkt i universet til Tønes og lar sangene fortelle selv. Jeg kjente at jeg ikke ville presse dem inn i et kunstig narrativ. Sangene har alt det vi leter etter i kunsten, og står på egne bein, sier han.
Noe helt annet
Eller kanskje 25. Eller et sted i mellom. I skrivende stund er ensemblet fortsatt i prosess som det heter, men Dale er ikke så opptatt av å telle.
– Det tror jeg ikke publikum er heller.
Fire skuespillere og tre musikere befolker Tønes-universet, når det mot slutten av januar blir premiere på Rogaland Teaters første selvgjorte teaterkonsert. Publikum er kjent med sjangeren, men regissør Anders Dahle er raskt ute med å parere forventninger om høye parykker og overlessede kostymer.
– I utgangspunktet er Tønes noe annet enn Mozart og Beethoven, og Beatles for den del, så det sier seg selv at dette må bli annerledes. Scenografien til Arne Nøst er skulpturell og abstrakt, kostymene er enkle, og det musikalske er nok kanskje ikke helt som forventet, sier han.
– En ære
Det siste kan opphavsmannen skrive under på. Han kjente ikke igjen sin egen sang da ensemblet fremførte den for ham.
– Det tok litt tid før jeg skjønte at det var ”Fluene” de spilte. Litt øvegidde av å ikke kjenne igjen min egen sang, sier Frank Tønnesen, eller Tønes, som de fleste kjenner ham som.
Han måtte tenke litt på det da teatersjef Glenn André Kaada kontaktet ham om muligheten for et samarbeid.
– Det er nifst å la andre holde på med det du har laget selv. Jeg hadde vanskelig for å se at det skulle gå an å få en historie ut av det, og var redd for at det skulle bli konstruert og unaturlig. Men jeg sa ja. Det var jo ikke så verst, synes han.
Som tittelen mer enn antyder er altså Tønes ikke med i teaterkonserten, og han har i liten grad vært involvert i det ensemblet gjør.
– Etter å ha sett og hørt et par sanger er jeg overrasket over hva de finner i det jeg har laget. Jeg kommer nok til å se nye ting i mitt eget stoff. Men det blir bra, tøft. Det er en ære at de gidder å sette i gang alt dette for mine ting, sier han.
Denne teaterkonserten tar musikerne opp av orkestergraven og lar dem bli en del av forestillingen. Kapellmester Hauge, Renate Engevold og Alexander Flotve utgjør en annen type besetning enn det Tønes pleier å ha.
Hauadrøs
Tønes’ synger på hauadialekt, og det er knyttet litt spenning til hvordan det skal gå når Tønes ikke gjør det selv. Anders Dale har is i magen.
– Først og fremst er det omtrent ikke dialog, og når man synger handler det om å finne en tone som fungerer. Kristian Arntzen er fra Egersund, og Mareike Wang og Ragnhild Tysse er også fra et dialektmessig nabolag. Kasper Skovli Botnen er fra Oslo, og det er jo et stykke fra Haua, men jeg har en god følelse, forsikrer Dahle.
Frank Tønnesen er heller ikke bekymret.
– De skal jo ikke herme etter meg. Det blir nok noen utfordringer, noen ord er jo litt spesielle, men jeg tror man må synge på den måten som føles naturlig. Det er jo det jeg gjør, sier han.
Han er litt overrasket over det voldsomme fokuset på dialekten.
– Jeg har hørt på det maset om dialekten siden jeg begynte med dette, og syntes egentlig det var veldig rart. Jeg tenkte ikke på at jeg sang på dialekt, jeg sang som jeg sang. Men da jeg hørte gjennom noen gamle utgivelser nylig hørte jeg at dialekten min var mye tjukkere før, akkurat som om jeg tok litt ekstra i. Det var rett og slett litt flaut.
Han hører ofte at det bare er han som kan synge Tønes.
– Det synes jeg er en tullete påstand. Det er gøy hvis teateret klarer å motbevise det.
Kjente og mindre kjente
Tønes har begått nokså mange sanger. Ni album, fem ep-er og en single. Mye å velge fra, altså.
– Jeg hørte gjennom det Tønes har laget og sammenlignet min favorittliste med kapellmester Anders Brunvær Hauges. Så fikk vi noen innspill herfra og derfra, og endte med et utvalg som egner seg godt, sier Anders Dahle.
Mange velkjente ting: ”Sånn koga eg”, ”Fluene”, ”Bonde”, ”Eg går å legge meg”, ”Bjørnar Vigeland”. Blant annet. Og kanskje noe som ikke er fullt så kjent.
Alvor og skjemt
Dale opplever at folk ser på Tønes som en morsom mann, en komiker, noe Tønes selv ofte stiller seg uforstående til. Teaterkonserten skal tydeliggjøre både humoren og alvoret i Tønes’ mangfoldige uttrykk.
– Det ville være fantastisk hvis vi klarte å strekke i materialet til Tønes, ta humoren og alvoret til et annet sted. Vi ønsker å gi publikum andre og nye innfallsvinkler. Tønes har mange fans, men kan vi klare å utvide denne fanskaren ved å gi sangene noe annet, noe ekstra?
En enakter på ca en time og 15 minutter, en konsert med teatralske virkemidler. Anders Dale må tenke litt når han skal redegjøre for den røde tråden.
– Den skal kunne følges uten at publikum helt vet hva den er. Flere tema følger hverandre i en ikke helt åpenbar logikk, litt som man satte sammen et album av sanger før i tiden. Det blir en fortettet, komprimert, intens og uavbrutt musikalsk reise. Og den blir veldig bra, forsikrer Dahle.
Ordliste A-F
al’ri bitten: ikke i det hele tatt
att å fram: frem og tilbake
best så; det va: plutselig, så
bislag: yttergang
drøsa: snakke, prate
G-L
go’ bai: (fra eng. goodbye) ha det, farvel
i hob: sammen, i lag
jenge: går
jusså: akkurat som
løye: morsomt, rart
M-R
nådo: nøtta, hodet
rame: dyktig, ekstrem
renne: springer, skynder seg
S-å
snaua rauo: så vidt, på håret
sokkar: drops, sukkertøy
tumma hådne: urinere
Hauaglosene er gjengitt med tillatelse fra Tønes.