Mareike Wang
Frihet, salt hav og en kopp kaffe. Mareike Wang er sterk og klar både i stort og smått.
TEKST: INGVEIG TVERANGER / FOTO: HANNE NYGAARD
Mareike Wang tekster meg. Vi skal møtes til intervju. Hun vil ha mat og endrer sted til Ostehuset. Hun kommer full av energi, byr på en god klem og vi er i gang med praten. Ute er det en blafrende vinterdag, men vi varmes av en kopp kaffe mellom hendene. Tiden flyr i selskap med kunstneren fra Storhaug og Haugesund. Hun har sunget og spilt seg inn i hjertene våre, og snart glitrer hun på scenen igjen.
Mareike Wang spiller store roller på Rogaland Teater denne våren, både i Matilda og i det nye stykket basert på Morten Abels låtunivers. Spør skogen heter det. Etter å ha hatt fri fra sangroller en stund er hun tilbake i den sjangeren.
Siddis-araber
Fornavnet gjør at vi merker oss hvem hun er. Hennes far var tysk, foreldrene møttes da mor fra Haugesund var aupair i Munchen. De gav henne et vakkert nederlandsk navn. Født og oppvokst i Haugesund de første fire årene av sitt liv, men Storhaug i Stavanger er stedet i hjertet hennes. Hun regner seg selv som en Siddis-araber, med vekt på siddis. Dialekten er helt klar.
På Storhaug bor hun med mann og datter og tre bonusbarn. I et hus fylt av musikk, gitarer, sang og kreativitet. Kanskje ble hun styrt dit av tilfeldigheter, eller var det bestemt av skjebnen? Mer om det snart. Mannen er musikeren Alexander Flotve. Det skader jo ikke å ha karrierer i kreative og toneangivende bransjer.
Det er en rød musikalsk tråd i hennes liv. Dansen er der også, selv om det ble full nekt etter første ballettime som liten jente. Kor funket bedre, sangtimer også.
-Ja, ballettimene ble feil. Men kor og sangtimer var helt fantastisk, og barneteatret og. Jeg har hatt mange sanglærere opp igjennom. De har betydd mye, sier Wang, som danset mye hjemme. Hun må tenke litt på hvordan alt sammen begynte.
Skikkeligheten
-Jeg var veldig ordentlig som liten. Rett i ryggen, korrekt i klærne.
Hun beskriver seg selv om litt firkantet som barn.
-Jeg nektet å lære å lese hjemme, det skulle vente til skolen og der trodde jeg det kom automatisk å kunne lese. Men jeg måtte selvfølgelig lære det! Jobbe med det som alle andre.
Hun ler av seg selv når hun mimrer tilbake. Men skikkeligheten glemte hun kanskje ut da hun stod i kø til barneteatret som seksåring. For der snek hun i køen og fikk plass. Heldigvis! Det gikk noen år før hun kom seg opp på scenen. Stykket var “Den store fargeslukeren” med Kristoffer Joner i hovedrollen. Stian Kristiansen var klovn.
-Jeg spilte flyktning og hadde én replikk. Den aller første for meg. Den glemmer jeg aldri; “ og verden er fri!”. Det er en replikk som går igjen i livet. Jeg er veldig opptatt av frihet. Verden er jo absolutt ikke fri. I hvert fall ikke nå, sier hun.
Det er jo rart med det, at både første rolle og replikk er aktuell på mange vis. Som kunstner hun kjent for både sang og teater.
Inspirasjon og forbilde som sanger er blant annet Paula Cole. Hun dukket opp via TV-serien Dawsons Creek, der hun sang en tittellåt i sin tid. Stemmen til Cole er stor inspirasjon for sangeren Mareike Wang. Hun sender kjapt en link til Spotify med låten fra 1996.
– Jeg oppdaget den vel i 1998/99. Jeg bestilte alt hun hadde laget på CD’er fra USA. Slik var det, jeg måtte ha musikken hennes.
To linjer på LIPA
Fra Stavanger gikk veien til Romerike Folkehøyskole, en viktig institusjon for kommende scenekunstnere. Wang fikk seg en kjæreste der og mener selv at det året forsvant litt inn i den forelskelsen. Men hun ble presset til å ta noen viktige steg da Paul McCartneys LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts) kom for å holde norsk audition.
-Jeg tenkte å søke på sang. Jeg gikk på musikklinjen på Lundehaugen (nå Vågen). Du kan si jeg alltid har holdt på å synge og kjent en tiltrekning til scenen. Sang var greien, tenkte jeg. Så kom en av disse som laget audition til meg og ønsket meg inn på prøvene i skuespill. Det var jo egentlig acting (skuespiller-linjen) jeg drømte om, men jeg turte nok ikke helt. Men disse erfarne folkene har møtt mange unge spirer, og kanskje lyste ønsket mitt tydelig igjennom, tenker hun.
Mareike Wang måtte trekke en monolog ut av ermet på kort varsel og gikk på audition. Hun kom inn på både musikk- og skuespillerlinjen i Liverpool. Det var en luksussituasjon for den unge talentfulle Wang. Hun valgte skuespillerlinjen for å utfordre seg selv.
-I Storbritannia er musikk og sang en større del av teatret enn vi kanskje har her hjemme, sier Wang.
Hun levde av kunsten på scener i London i to år etter Liverpool, før hun vendte nesen hjemover.
Ekstremt utfordrende
Liverpool har nok formet henne. Kanskje ser hun det mer i ettertid. Det første året på skuespillerlinjen var ekstremt utfordrende.
-Det løsnet mer det andre året og da vi laget produksjoner i år tre. For meg er struktur viktig. Jeg liker å jobbe med folk som har streng regi og klare rammer, folk som er tydelige. Så kan jeg være fri innenfor de rammene, sier Wang, og trekker igjen frem det med den friheten.
Tolker Abel
-Jeg liker å bli utfordret, tøyet og bøyet og da vi jobbet med Gard Eidsvold på Julemiddag i høst ble jeg det. Det er så spennende med dette yrket at hver produksjon blir forskjellig og nye måter å jobbe på. Derfor er hun spent på Spør skogen. Prosessen er så vidt i gang.
-Morten Abel har vært bakgrunnsmusikk gjennom livet mitt. Det er ikke én låt eller en stor September When-feber for meg. Men jeg har valgt å tolke flere av Abels låter. Can I trust you. Frøken Villikke. Jeg er så forelska. Morten Abel er en stor entertainer og representerer lyden av Stavanger, mener Mareike Wang.
Hun gleder seg til å forvalte den lyden. Til å bli en del av et musikalsk ensemble. Akkurat slik det var da hun fikk sitt gjennombrudd her hjemme, med teaterkonsertene.
Trygg i uklar setting
-Mozart teaterkonsert med vann er det gøyeste jeg har gjort. Både i teatret og i Konserthuset.
Danskene røsket i Mozart, kunstnerne på scenen og folk i salen. Mareike Wang fulgte med til København og London og oppsetninger i samme format der. Rammene var strenge og eksperimentelle. For Wang er det trygt å utvikle seg i slike settinger. Hennes egen utvikling skjer parallelt, og hun tenker at hun selv etter hvert har funnet sin egen trygghet, også når settingene er uklare. Hvor hun selv må ta kontroll på rollen sin og hvordan oppgavene skal løses.
-Erfaringer ER fint. Man vet hvem man er, og jeg forelsker meg i prosjekter. Men noen ganger er det selvfølgelig tøft å gå på jobb. Det var det ikke med forestillingen Eks. Der spilte jeg eksen, og det var moro å sitte bak scenen og lytte frem til jeg skulle inn i rampelyset. Folks reaksjoner var veldig forskjellige fra kveld til kveld. Jeg hørte om et par som hadde en forløsende krangel etter å ha sett stykket. Det er jo interessant. Noen ganger er det en tøff crowd i salen, og klart det påvirker oss på scenen, sier hun.
Nære på
Mareike Wang har vært tett på større roller i film og TV, men per nå har det vært stang ut. Film er noe hun ønsker seg. Det var nylig nære på, men et regissørskifte førte til at hun mistet den muligheten. Hun har faktisk egne ønskelister med roller og oppdrag. Hun visualiserer gjerne ting der fremme. Samtidig lever hun veldig i øyeblikket og nyter det dagene gir.
-Jeg kjenner meg mer uredd enn noen gang, og tenker det er mammarollen som har fått meg dit. Den delen av livet har gitt perspektiver. Jeg er utadvendt som person, men liker veldig godt å være hjemme med familien eller en god bok. Jeg tenker ikke så mye på hva folk tenker om meg, jeg er mer opptatt av å levere. Men innrømmer glatt at jeg gjerne vil spille inn film og serier, sier hun.
Profetien som stemte
Hun ble spådd i hånden en gang av mannen til en tidligere barnepike. En del av det han sa har skjedd. Som det at hun skulle få en datter med mye mørkt hår og at barnefaren skulle være en hun kjente med mange gitarer. Og at datteren skulle synge og danse. Og se alt mor gjør på scenen. Den delen av spådommen stemmer.
-Det er jo alltid en mulighet for at vi selvoppfyller spådommer. Men man vet jo aldri.
Så er det sagt. Å være kunstner betyr også at man skaper seg egne rom for å være kreativ. Mareike Wang gir ut musikk sammen med ektemannen. Hun spiller konserter. Og hun trener hardt.
Stress og trening
-Å være skuespiller er et hardt fysisk yrke. Stress er en del av pakken. For meg er stemmen er et viktig verktøy, den må også trenes og holdes i form. Den har jeg slitt med de siste årene, men føler nå jeg har knekt koden. Og det er å gi litt mer f… Da kan den obligatoriske kaffekoppen på morgenen og en rolig tur rundt Godalen være bra. Sjø og saltvann er rensende og viktig, mener Wang.
Hun driver også med tunge løft og knallhard pilatestrening. Det kommer godt med, for lange prøvedager venter med både Matilda og Spør skogen. 10 timer på jobb. Da skal både fysikk og psyke holde. Mareike Wang er 41 år. Men egentlig har du kun sett begynnelsen. Hun har tenkt å holde på lenge.
