Hva er det med Matilda?
En god barnebok kjennetegnes av at voksne også liker den. Matilda er en bok de voksne liker så godt at de fortsetter å lese også etter at ungen er langt inne i drømmeland. Dette har skjedd. Helt sant.
TEKST: LINE NOER BORREVIK / FOTO: GRETHE NYGAARD
Roald Dahl kanskje aller mest populære barnebok ble også en av hans siste. Matilda kom ut i 1988, to år før den produktive forfatteren døde i november 1990. I tillegg til en rekke noveller for voksne skrev han 22 barnebøker, flere av dem filmatisert og dramatisert.
Mann av huse
Som Matilda. Når Rogaland teater setter opp sin versjon av musikalen Matilda fyker billettene ut, og folket roper på mer. Vårens gjensyn med Matilda kommer i form av 39 forestillinger, og mye tyder på stinn brakke også i denne runden.
Klart vi elsker Matilda. Hun er det godhjerta og smarte barnet som tar innersvingen på dumme, onde voksne. Det blir ikke bedre enn det. 5-6 åringen er supersmart, har lært seg selv å lese og skrive og går grundig til verks i bibliotekshyllene der klassikerne står. Alt dette på tross av og bak ryggen på sine dustete foreldre, der bilselgerfaren for det meste er opptatt med å lure kundene sine, og moren har sitt samlede intellekt engasjert i gjentatte omganger med bingo.
I Matilda som i mange av Dahls barnebøker er det tre elementer som går igjen. Det modige barnet, den groteske motstanderen og den magiske hjelpen. Historien om Matilda handler ikke minst om barns rettigheter, som Matilda er en uredd forkjemper for. Den groteske motstanderen er i hennes tilfelle en hel gjeng. De grunne foreldrenes nedvurdering og respektløse behandling representerer absolutt motstand, men den får en ny omdreining når Matilda begynner på skolen og får kjenne rektor på kroppen. Det er liten tvil om at rektoren, Mrs Trunchbull, mobber Matilda. Lyspunktet er Miss Honey, Matildas lærer.
Vulgært og brutalt
Roald Dahl lar Matildas motstandskraft komme til uttrykk i form av en evne til å flytte ting ved hjelp av intens konsentrasjon. Den magiske hjelpen, altså. Det må magi til for å vippe Mrs Trunchbull av pinnen en gang for alle.
Roald Dahl ble kritisert for å bryte med oppskriften for god barnelitteratur, der man som forfatter skulle bidra til sosialisering til felles normer. Ikke minst ble mange av historiene opplevd som vulgære og brutale, og undergravende på voksnes autoritet. Det er ikke utenkelig at Dahl har ytt et betydelig bidrag til at vi ser annerledes på barnelitteratur i dag.
Autist
Folk lurer på mye når det gjelder Matilda. En rekke nettsteder har ofte stilte spørsmål som for eksempel hva IQ-en hennes er, om hun er autist, om hun er adoptert, og mye, mye annet. Svarene er høy, tja og ja. Det vil si at IQ-en hennes ikke er tallfestet, men hun er åpenbart et svært oppvakt barn med moden intelligens. Roald Dahl satte aldri noen merkelapp på henne, men mange mener at han ga henne gjenkjennelige autismetrekk og en helt usedvanlig evne til å dra nytte av sine spesielle egenskaper. Andre mener hun ikke hører hjemme på spekteret i det hele tatt. Adoptert ble hun, av frøken Honey, etter at de grusomme foreldrene hennes ble arrestert og satt bak lås og slå. For såpass kan røpes, det går bra til slutt.
Med Matilda slår Roald Dahl et slag for betydningen av lesing og bøker, for biblioteket som likhetsfremmende institusjon, og betydningen av kunnskap og nysgjerrighet. Men mest av alt oppfordrer historien oss til å holde ut, å lete etter våre styrker og finne våre allierte. Sånn kan det gå bra for alle, nesten uansett.
Matilda av Roald Dahl
Skrevet av: Dennis Kelly
Musikk og sangtekster av: Tim Minchin
Oversatt av: Atle Halstensen
Tilrettelagt og bearbeidet for Stavanger-dialekt: Matilde Holdhus og Mathias Luppichini
Regissør: Mathias Luppichini
Scenograf og kostymedesigner: Gjermund Andresen
Koreograf: Ludvig Herstad
Lysdesigner: Trygve Andersen
Dramaturg: Matilde Holdhus
Stemmepedagog: Nils Erik Steinsbø
Lydprodusent: Frode Ytre-Arne
Inspisent og musikkprodusent: Åsmund Skretting Austvoll
Lyd: Torbjørn Solum fra Hove West AS
QLab-programmerer: Arild Lægreid fra Hove West AS
Maskør: Mio Eyfjord
Forlag: MTI Music Theatre International
Plakatfoto: Stig Håvard Dirdal
Forestillingsfoto: Grethe Nygaard
