Lenge hadde staben ved Rogaland Teater kjent på et behov for å skaffe et tilbud til de aller yngste. Så da teatermakerne Nina Godtlibsen og Henrik Bjelland lanserte ideen om Lørdagsgodt falt frøet i god jord.

Ikke bare husets folk, men også den unge målgruppen fra null til seks år, inkludert foreldre og besteforeldre, har omfavnet tilbudet fra første dag, noe fulle hus siden oppstarten i 2016 vitner om. I vår kjøres Lørdagsgodt for fjerde sesong.

Så hva er den magiske tiltrekningskraften?

Teatermaker og skuespiller Henrik Bjelland tror at det er nærheten og leken i Lørdagsgodtarrangementene som er avgjørende.

’’Det er upretensiøst. Litt kult og litt anarkistisk. Men alltid med en kvalitet i bunn. Barna blir invitert helt inn i teaterets indre, bak i kulissene der de får se hvordan en produksjon blir til. Etterpå får de lov å bli med inn i en forestilling ved å være publikum. Jeg tror barna fascineres av totalopplevelsen’’.

Nina skyter inn:
’’Lørdagsgodt handler først og fremst om nær kommunikasjon og alle forestillinger spilles på gulvet tett på publikum. Jeg tror hvert barn får følelsen av at det er nettopp han eller henne vi spiller for, og på den måten blir opplevelsen personlig’’.

Hensikten med Lørdagsgodt er med andre ord å gi de yngste en første introduksjon til teateret, om å gjøre dem kjent med teatret som kunstform. Publikumsutvikling i ung alder kan man gjerne si.

Det duger ikke å bare formidle kunsten slik den kommer til uttrykk på scenen, i det ferdige produktet. Barna skal også få innblikk både i det omfattende arbeidet som skjer forut for en forestilling og det tekniske og praktiske arbeidet som er en del av enhver forestilling, men som er usynlig fordi det foregår bak scenen. Dette er oppgaver som inkluderer et bredt spekter av estetiske og tekniske fagfelt, hver med sin egen spisskompetanse.

Henrik Bjelland er ansvarlig både for omvisningen og forestilling, og starter alltid sitt one-man show på verkstedet. Han tar med publikum gjennom malersal og kostymeverksted. Her får barna se modeller av scenografier, siden får de oppleve scenografien i virkelig størrelse på scenen De utforsker rommet bak scenen med alt utstyret som skal til for at forestillingene skal fungere.

Etterpå spiller Henrik en forestilling i kafeen, vanligvis basert på en produksjon som går på en av teatrets scener. Han spiller alle rollene selv, og rekvisittene kan være tusj og en ramme med plexiglass.

Til nå Henrik arbeidet utgangspunkt i stykkene Det suser i sivet, Det tusende hjertet og Keiserens nye klær. Denne våren lager de for første gang Lørdagsgodtforestilling basert på en voksenforestilling. Det blir Henrik Ibsen og Hedda Gabler for kids! Et ambisiøst prosjekt kan man trygt si. (se egen sak).

Men Henriks opplegg er bare et av mange spennende tilbud på Lørdagsgodt. Gjestende kunstnere har besøkt Lørdagsgodt med egne forestillinger. Noen ganger henter man kunstneriske krefter fra egne rekker i klubben til Barne- og ungdomsteatret. De viser forestillinger med utgangspunkt i det de arbeider med. Medlemmene får på den måten prøvd seg på en ny arena, og vi ser at de blomstrer og vokser med oppgaven i denne settingen. På den måten får flere medlemmer prøvd seg foran et publikum og vi får vist bredden i vår aktivitet’’, sier Nina.

Også de aller, aller yngste, de mellom null og to år, har fått et tilbud gjennom Lørdagsgodt. Dybwikdans har spesialisert seg i sanseforestillinger for denne målgruppen og teatret har vært så heldige å ha samarbeidet med Siri Dybwik og hennes dansekompani flere ganger.

Selv om Lørdagsgodt formelt sett er Barne- og ungdomsteatrets prosjekt, føler hele huset eierskap. Alle avdelinger er med og bidrar. Vi føler Lørdagsgodt er godt etablert, det er blitt et attraktivt tilbud og et viktig konsept for teatret, sier teatermaker Nina Godtlibsen.

Hedda Gabler for kids

Målet er å oversette Hedda Gabler til «barnsk». Vi skal ta Ibsen på alvor, men aller mest skal vi ta barna på alvor. Sjefens rungende ja var med på å understreke at dette var en god ide å gå videre med! fastslår teatermaker Nina Godtlibsen.

Både Nina og Henrik Bjelland, de to som i felleskap har ansvaret for tilrettelegging og regi av Hedda Gabler til Lørdagsgodt, synes at dette er et utrolig spennende prosjekt. Fjernere fra det man normalt forbinder med en forestilling for de minste, kan man vanskelig komme. Det er mørke følelser og instinkter, pistoler og horehus.

’’Vi ville være tro mot konseptet med å vise barna sammenhengen mellom det som skjer bak kulissene og det som skjer på Hovedscenen, og nå er det Hedda Gabler som spilles, forklarer Nina.

Men det er mye i Hedda Gabler som er gjenkjennelig for barn, mener de to teatermakerne.

Se bare på sandkassementaliteten, sier Henrik. «Du bygger et sandslott, så jeg blir misunnelig og river det ned. Bygger du et tårn, raser jeg det. Du har en finere spade enn meg, jeg tar den fra deg». Slik holder de på i Hedda Gabler også.

Selvfølgelig er det også fullt mulig å overføre Heddas følelsesregister til barn. Vi kan gjenkjenne ønske om å bli sett og ha en tilhørighet. Se for deg at du har vært på en lang ferie, du kommer hjem og så har bestevennen din fått en ny «bestevenn». Sammen har de to en lek du ikke er en del av. Sjalusien tar overhånd, og du gjør alt for å ødelegge for det nye vennskapet. Litt enkelt kan man si at det er det Hedda også gjør.

Henrik og Nina lover at barna som kommer på denne forestillingen skal aldri glemme Hedda Gabler, men legger advarende til: Det er ikke sikkert at norsklæreren vil like det.