Han trakk seg fra arkitektkonkurransen for nytt teater og museum, men er like fullt spent på resultatet.

TEKST: LARS ARNE LINDLAND / FOTO: HANNE NYGAARD

– Måten vi bygger og bor på betyr mye hvordan vi fungerer som samfunn, sier Stavangers byarkitekt, Henrik Lundberg.

Mye har skjedd siden arbeidet med et nytt teater begynte for 15 år siden. Stavanger fikk egen byarkitekt i 2023, og vi har fått en handlingsplan for arkitektur og byforming, kalt Plan A, som følger opp arkitekturstrategien, vedtatt sammen med kommuneplanens arealdel i 2023.

Tanken bak å ha en byarkitekt er å ha en ombudsmann som kan ivareta gjennomtenkte sosiale og miljømessige egenskaper i nye byggeprosjekter.

– Plan A er forventningene til det som bygges. Målet er å styrke Stavanger sitt særpreg og identitet som by. Mye handler om de visuelle kvalitetene, der bygg er utformet ut fra stedet det bygges i, med gode sammenhenger til omgivelsene. Men den handler også om å bruke arkitektur som et redskap til å nå samfunnsmål, sier Lundberg.

Ambisiøse mål

Byggenæringen står for 40 % av dagens CO₂-utslipp, ifølge Lundberg, det er altså mye å hente innenfor hans fagfelt. Arkitekturstrategien setter seg ambisiøse mål, spesielt når det kommer til bærekraft og ressursvennlige løsninger.

– Arkitekturstrategien sikter på å møte denne utfordringen gjennom å få frem bygg med bedre miljøegenskaper både i material- og energibruk og i levetid. Vi må bruke våre eksisterende bygg mye bedre enn det vi gjør. Nå river vi alt for mange bygg som er betydelige bygningsmessige ressurser. Kommunen tilbyr samarbeid med byggenæringen for å få frem forbilder i miljøvennlig bygging gjennom innovasjonsprogrammet FutureBuilt, forteller Lundberg

Byarkitekten brenner for å finne gode løsninger på de mange utfordringene innen byutvikling.

– I tillegg til miljøutfordringene har vi også en stor demografisk utfordring i at vi blir flere eldre enn yngre, og ensomhet er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Det handler om hvordan vi bor og lager boligområdene våre. Vi er nødt til å lage en arkitektur som styrker fellesskapet, slik at vi bedre kan ta vare på hverandre og motvirke ensomhet. Derfor jobber vi for bygging av flere sosiale boformer og styrking av nabolagene.

Arkitekturstrategien er ment som et dialogverktøy som skal kommunisere kommunes forventninger, ifølge Lundberg.

– Plan A fungerer som en veileder, som ikke har faste krav, fordi det er vanskelig å lage krav når det er kvalitative mål. Når man kommer med en byggesak eller en reguleringsplan kan man spørre: Har dere tenkt på dette? Hvordan vil dere løse det? Slik kan man oppnå at det som bygges blir mer gjennomtenkt – uten at det nødvendigvis blir dyrere eller mer komplisert.

Naturlig storm

– Det er et overordnet dokument som som alle byggeprosjekter i Stavanger bør forholde seg til. Det er derfor naturlig at kommunens egne prosjekter følger det tett. Jeg opplever at mye av konkurransegrunnlaget vårt er tilpasset arkitekturstrategien, sier Thomas Bendiksen, prosjektleder hos Rogaland Teater.

Strategien bygger på 4 overordnede mål for god byutvikling, og 8 prinsipper for god arkitektur og byforming. Strategien er vedlagt konkurransebeskrivelsen som en førende oppfordring til arkitektene som jobber med løsningsforslag til nytt teater og museum.

I løpet av høsten vil Rogaland Teater vise frem forslagene til de seks finalistene i arkitektkonkurransen.

Bendiksen ser på det som naturlig at det stormer rundt kulturbygg før første spadestikk er i jorden.

– Forhåpentligvis vil arkitektforslagene både engasjere og berolige de kritiske røstene.

Bendiksen har jobbet fulltid med dette siden 2011 og høstens arkitektkonkurranse beskrives som et stort skritt i riktig retning.

– Det finnes ingen «fast track» når det gjelder kulturprosjekter av dette omfanget, men ved årets utgang har vi en tanke om hvordan dette området her kan videreutvikles. Vi er kjempespente på forslag til hvordan vi kan utnytte denne tomten på best mulig måte, og samtidig få på plass en helhetlig arkitektonisk tanke som binder det hele sammen. Vi ønsker å tilføre noe nytt, men også å ta vare på historien, sier Bendiksen.

Bevaring og modernisering

Byarkitekten har vært kritisk til arealbruken til et eventuelt nytt teaterbygg på Kannik, men tanken om gjenbruk av gamle bygg stiller han seg bak, på et generelt plan.

Lundberg trekker frem Eilert Smith Hotel på Holmen, som huser gourmetrestauranten Renaa i første etasje, som et eksempel på en vellykket transformasjon av et gammelt bygg.

– Det var tidligere et slags sekkelager og kontor for Felleskjøpet. Det var et ganske forlorent funkisbygg som har fått noen etasjer ekstra med en utadvent første etasje som huser restauranten. Superfint gjort, forteller Lundberg.

Han mener bygget representerer en sunn symbiose mellom bevaring og modernisering.

– Man ser at det er fra i dag, samtidig som man ser at dette er et funkisbygg i utgangspunktet. Det synes jeg er et godt arkitektonisk grep. At man kan gjøre nye ting med gamle ting, og få det til å spille sammen uten at det trenger å bli helt retro.

Mange har fått med seg den arkitektoniske debatten i Oslo om hvorvidt Nationaltheatret skal utvides i klassisk stil.

– Arkitektur er et felt som skal være åpent for tolkningsrom, fordi det hele veien er i utvikling. Noen mener at alt bør se ut som det var for 150 år siden, men jeg tror det er et blindspor. Det viktige er å finne tiltalende visuelle kvaliteter, og det bør vi gjøre med moderne arkitektur, sier Lundberg.

Byarkitekten er skeptisk til å etterligne arkaisk byggestil når det kommer til utvidelse av gamle bygg.

– Den største innvendingen er at man går glipp av å utforske vår tids svar, og da stopper vår egen utvikling opp. Hele faget vil dø hvis det parkerer seg i fortiden. Derfor må vi heller gi rom for at arkitekten kan utforske muligheten i vår tids arkitektur. Det er ikke sånn at det bare er bygninger fra 1880-tallet som er vakkert. Kvaliteten kommer ut av hva slags ambisjonsnivå som legges inn.

Mykere linjer i arkitekturen

Byggene på Kannikhøyden har vært gjennom flere runder med ombygninger og transformasjoner gjennom årenes løp.

– Det som har skjedd i arkitekturen, er at man søker mindre kontrastfulle løsninger, mens man i de siste 50 årene i stor grad har etterstrebet kontrasten, grovt forenklet. Nå ser man at man kan få til nye løsninger som er tilpasset og ikke nødvendigvis bryter med omgivelsene. Tvert imot anstrenger man seg for å få det til å passe mer inn. Det tror jeg er den store utfordringen for oppgaven for nytt teater og museum, å få til noe som ikke er for kontrastfylt i bybildet, sier Lundberg.

Til tross for at han selv har tatt tydelig avstand fra prosjektet fordi han mener det er for stort for tomten, er Lundberg nysgjerrig på hvilke forslag som blir presentert.

– Det interessant at arkitektene er såpass optimistiske at de tror de kan løse noe som ser ut som en ganske krevende oppgave. For meg ser det ut som en relativt fin bredde blant teamene som er valgt ut. Det er flere lokale og det er kontorer som er profilert på bevaring av kulturminner. Derfor kan det bli interessant, sier Lundberg.

Thomas Bendiksen håper at utstillingen av løsningsforslag blir en anledning til å snakke om arkitektur og ikke bare om tomtens fordeler og ulemper.

– Det ligger så utrolig mye bra i veggene her, og det handler om en transformasjon. At vi beholder de gode kvalitetene i de eksisterende bygningene, forbedrer og bygger videre på kvalitetene. På den måten handler det om å forsterke kvalitetene som allerede er tilstede, og modernisere slik at det blir mer funksjonelt i en moderne teaterverden, sier Bendiksen.

Hva skjer fremover med nytt teater?

– 10. oktober: Frist for innlevering av løsningsforslag til arkitektkonkurransen

– Oktober-november: Utstilling og juryering av løsningsforslag – 25. november: Offentliggjøring av vinner

Se også