Styrets beretning

Økonomiske forhold

Økonomiske forhold

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum driftsinntekter i 2023 ble kr. 123,7 millioner mot kr. 125,9 millioner i 2022.

Sum driftskostnader i 2023 ble kr.124,9 millioner mot kr.131,7 millioner i 2022. Årets resultat viser et underskudd på kr. 480 000. Et aktuarielt tap på kr.4,9 millioner er ikke resultatført, men ført direkte som reduksjon i pensjonsmidler og egenkapital. Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.

Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.

Forvaltning av bygg og anlegg

Det er i 2021 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr. 12,0 millioner mot kr. 11,6 millioner i 2020. Rogaland Teater gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år, sist i 2020. I rapporten påpekes det et vesentlig vedlikeholdsetterslep knyttet til VVS og rørsystem som stipuleres til 91,7 millioner kroner innenfor en periode på de neste to til fire år. En risikoevaluering for dette er under utarbeidelse og ventes å foreligge tidlig 2022. I og med at teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg eller totalrenovering av eksisterende bygg, besluttet styret i 2020 å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring av situasjonen foreligger. Vedlikeholdsetterslepet er likevel av en slik art at det må vurderes om noen av tiltakene bør iverksettes i påvente av realisering av nytt teaterbygg/renovering.
Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2021.

Finansiell risiko

Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:

• 83% av driftsinntektene i 2023 var offentlige tilskudd.
• I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen, har teatret to langsiktige lån på henholdsvis pålydende 3,8 millioner og 16,6 millioner kroner (pr. 31.12.2023). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
• Likviditeten i selskapet er god.
• Markedssituasjonen til teatret er under normale omstendigheter stabile, selv om det er svingninger fra år til år. Teatret forsøker gjennomlangsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål. Innføringen av dramakort har bidratt til å oppnå disse målene.

Samlet positiv netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på ca. 2,2 millioner kroner. Driftsresultatet var et underskudd på ca. 1,3 million kroner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger og endring i andre tidsavgrensede poster.

Disponering av resultatet
Styret foreslår at årets underskudd på kr. 480 436 dekkes av selskapets frie egenkapital.

Rogaland Teaters strategiske mål er å være det foretrukne teatret for et mangfold av nyskapende kunstneriske krefter. For å kunne være dette og samtidig oppnå best mulig ressursutnyttelse, drives teatrets programutvikling ved hjelp en vekselbruksmodell. Vekselbruksmodellen gjør at teatret rigges for gjenopptakelse på samtlige forestillinger. På hovedscenen er det gjort justeringer som gjør at teatret til enhver tid kan ha dekorasjoner til tre forskjellige forestillinger stående i scenerommet og dermed er potensialet optimalisert på teatrets største og mest fleksible scene.

De ulike kunstneriske teamene gir uttrykk for at de velger å komme fordi det er motiverende og spennende å jobbe på og med Rogaland Teater. Dette gir god formmessig spredning av forestillinger som kjennetegnes av solid faglig håndverk og høye kunstneriske ambisjoner.

Diversitet har økt både i kunstnerisk team og på scenen. Dette gjelder også ved ansettelser på lengre kontrakter. Det har vært gjennomført kurs på mangfoldskompetanse i organisasjonen for å øke bevissthet og forankre et systematisk arbeid på dette området.

Teateråret 2023
Våren

Året startet med intet mindre enn seks produksjoner i januar. Fire av de seks produksjonene var i regi av Barne- og Ungdomsteatret. Foruten Narnia og Lillemus-mei og villungane, som ble tatt med over fra 2022, fikk publikum stifte bekjentskap med Unge Werther og hans lidelser og åtte unge kvinner fra fremtidens Galaxyland. Begge produksjonene begeistret anmeldere. Utover våren ble det også vist kvalitetsteater for de yngste på våre mindre scener. Teatret forlenget livet til Ulf er uvel, åpnet Lørdagsgodtposen, oversatte Animal Farm til barnsk i Animal Farm for kids og ønsket Bård Bjørknes og hans Fantazoo hjertelig velkommen til gangene under teatret.

Både EKS og Kirsebærhagen ble med over i det nye året. Mens EKS gikk for fulle hus fra 3. januar, så vi oss samme dag nødt til å slukke og lukke porten til Kirsebærhagen for godt pga. sykdom. Helt på tampen av en travel januar måned kom Norges sjefsbitch, Iren Reppen, på besøk med sin kritikerroste forestilling Det e hardt å være bitch.

Våren var preget av noen skikkelige tungvektere innenfor dramatikken og vår tidligere teatersjef Eirik Stubø valgte å gi seg i kast med Lang dags ferd mot natt. Denne forestillingen ble trukket frem av Klassekampens anmelder som et at årets teaterhøydepunkt. Skuespiller Torbjørn Eriksen ble nominert til en Hedda som beste medspiller for sin rolle som Jamie. Det ble lagt opp til politisk låvefest da Napoleon og hans entourage i Animal Farm inntok Teaterhallen i februar. Subjekts anmelder mente dette var «Et genialt stykke Orwell» og ble nominert til Subjektprisen 2023.

Siste klassiker ut var Catch-22 og det ble en forestilling med beksvart humor om krigens vesen. Også denne produksjonen fikk gode kritikker og Nina Ellen Ødegård ble nominert som beste medspiller for sine mange roller. I tillegg ble vår tidligere teatersjef Arne Nøst sammen med kostymedesigner Helena Andersson belønnet med en nominasjon for beste scenografi og kostyme.

Høsten

Høstens store familieforestilling KVAKK!?! hadde første premiere på Hovedscenen og publikum omfavnet denne musikalske forestillingen. Anmelderen i Aftenbladet var over gjennomsnittet begeistret.

På Intimscenen startet høstens program med Cassandra, en nyskrevet monolog av makkerparet Mattis Herman Nyquist og Fredrik Høyer. Aftenbladets anmelder var både begeistret og imponert og belønnet Cassandra med en femmer på terningen. Cassandra ble også fremhevet av Dagsavisen, som noe av det beste på teaterscenen i året som gikk.

Ganske passende, men helt tilfeldig, fikk Macbeth premiere på oppløpssiden av høstens valgkamp. Klassekampens anmelder hadde Macbeth inne på sin topp tre liste over årets forestillinger

Teateråret ble avsluttet med en tilsynelatende hyggelig julefortelling da Fanny og Alexander og resten av familien Ekdahl inntok Hovedscenen og teatrets labyrintiske irrganger. Regissør Kjersti Horn og scenograf Sven Haraldsson utfordret nok en gang rammene for hva teater kan være og umiddelbart omfavnet av anmeldere som skamroste forestillingen.

KIDSÅ

Barne- og Ungdomsteatret (BUT) er unikt. Dette er et strategisk område som gir stor verdi og som utvikles videre til gavn for scenekunsten og samfunnet. BUT har som strategisk mål å
lede an arbeidet med å utvikle Barne- og Ungdomsteater av og med barn og unge, og ha et tilbud av høy kvalitet hele året.

Samarbeidsprosjektet med Godalen vgs. og Johannes læringssenter, «Samspill», fortsatte i 2023. Dette prosjektet er viktig i arbeidet med å øke et bredere tilfang av barn til teatret.

Samarbeidet med Al- Kasaba i Ramallah er et trist kapittel. Arbeidet i prosjektet hadde en positiv utvikling og skulle starte opp 100% medio oktober, men så oppsto invasjonen på Gazastripen. BUT har mottatt kr.150 000 av Sparebankstiftelsen og vil bruke dem til å lete etter andre retninger for dette prosjektet. Begge partene er fremdeles fast bestemt på at prosjektet skal gjennomføres.

KOMPISENE

Våre omgivelser i form av kunder, samarbeidspartnere og andre interessenter er et eget
strategisk område. Dette er teatrets Kompiser. Publikumsutvikling, egeninntekter, allianser, næringssamarbeid og eierrelasjoner er eksempler på dette området. Strategisk sett arbeides det med å skape flere engasjerte og lojale Kompiser.

I 2022 besøkte 85.851 publikummere Rogaland Teater sine 559 forestillinger over 22 ulike produksjoner. Samlet billettsalg var 15,4 millioner kroner og i tråd med budsjett.

Gjennom hele pandemien har Rogaland Teater opplevd lojale stamkunder som har Dramakortet i lomma. Med innføringen av Dramakortet har teatret fått et kjernepublikum, som er uavhengig av økonomisk klasse og generasjon. Ved utgangen av 2022 var det 3179 aktive Dramakortholdere og antallet stiger inn i det nye året.

Det har også blitt arbeidet med å optimalisere kundereisen gjennom nye hjemmesider og enkel billettbestilling for alle.

Næringslivsbilletter er på plan, teatret vedlikeholder de gode store bedriftskundene, men hovedtrykket er på privatmarkedet.

Det ble gjennomført en befolkningsundersøkelse i slutten av november, som bl.a. måler interesse og kjennskap til teateret. Interessen for teater er litt lavere i Rogaland enn for landsgjennomsnittet. Undersøkelsen viser at 13% av befolkningen i Rogaland har bakgrunn fra et annet land enn Norge. Av disse er 59% fra Europa, 11% fra USA og 5% fra Afrika. 16% oppgir at de har en synlig /usynlig funksjonsnedsettelse. Disse tallene er i tråd med landet ellers.

Samarbeidet med sponsorene er godt. Alle kontrakter er fornyet og på plass, og det arbeides med underskogen og mulige nye sponsorer. Bærekraft skal også innpasses bedre i avtalene.

Med tanke på programmering og skoleavvikling har teatret truffet godt med tilbudet. Det har vært en økning blant lærere som bestiller gjennom skoleportalen, noe som letter det administrative arbeidet. Elevene møter godt forberedt og blir mottatt godt av både foajepersonal og skuespillere.

Det er veldig god dialog med presse både lokalt og nasjonalt gjennom åpenhet og ærlighet. Det er et forbedringspotensial på å bruke overvåkningsverktøy aktivt i kommunikasjonen. Helhetstankegangen om hvordan vi kommuniserer fungerer også bra.

Samarbeidet med Museum Stavanger (MUST) har utviklet seg godt i takt med utviklingen i arbeidet med Akropolisvisjonen og vår dialog med andre kompiser oppleves som bra, profesjonell og gjensidig støttende.

NYTT TEATER – KONSEPT 6

Teatret tenker strategisk omkring de utfordringer som gjelder både nåværende og fremtidig bygningsmasse. Teatrets mål er å få prosjektet inn i forprosjektfasen med konsekvensene for både eksisterende bygg og eventuelle andre bygg under bygge- og anleggsperioden innen utgangen av 2025. Den interne forankring av prosjektet er god, men prosjektet må tilføres mer bemanning for å kunne håndtere neste fase. Teatret må egenkapitalfinansiere videre arbeid fra midten av 2024.

Første søknad om forprosjektmidler ble sendt i desember 2022 og fikk god tilbakemelding av Kulturdirektoratet. 2023 har blitt brukt til å modne konseptet, noe som bl.a. har ført til et redusert bygningsvolum og en nedgang fra fire til tre scener. Søknad til Kultur- og likestillingsdepartementet om tilskudd til nasjonale kulturbygg for statsbudsjettet 2025 ble godkjent av kommunalutvalget i uke 50. Kommunalutvalgets vedtak var enstemmig og søknaden ble sendt før nyttår.

Med unntak av etterslepet på VVS er vedlikehold og drift i eksisterende bygg i henhold til plan. Høyt prisnivå og leveranseusikkerhet preger fremtidige investeringsplaner.

Ved politisk beslutning om videre prosess må teatret ta stilling til hvordan vedlikeholdsetterslepet på VVS skal realiseres. Ventilasjonsanleggenes tilstand er nå av en slik art at både risikoen for og konsekvensene av et havari er høye. Teatrets egenkapital vil ikke være i stand til å finansiere et slikt havari.

BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Teatret forvalter sitt samfunnsansvar i tråd med regjeringens eierpolitikk. Teatret har offentlig tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar og respekterer grunnleggende menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner. Dette følges også overfor våre leverandører og samarbeidspartnere. Teatret slutter opp om prinsippene i ILOs kjernekonvensjoner og har retningslinjer og rutiner for å hindre korrupsjon og sørge for åpenhet og transparens i økonomiske transaksjoner. Teatret er underlagt åpenhetsloven og har publiserte åpenhetsrapport for 2022 på egne hjemmesider.

Teatrets strategiske mål er redusere CO2 utslipp med 30% innen 2025. Dette skal skje gjennom å utvikle relevant bærekraftstankesett i organisasjonen, utøve ansvarlig forbruk og produksjon, bidra til bærekraftige byer og lokalsamfunn, og redusere utslipp fra industri og infrastruktur og gjennom innovasjon*.

Rogaland Teater ble miljøfyrtårnsertifisert i april 2022 og i løpet av 2023 har teatret fortsatt sitt arbeid med miljøtiltak i driften og gjennomført tre kunstneriske produksjoner med et bærekraftperspektiv. CO2-utslipp fra virksomheten i 2023 var på 130,41 sammenliknet med 153,55 tonn i 2022. Det vil dermed si at fra basisåret 2019 er utslippet blitt redusert med 32 prosent og dermed over det fastsatte mål for 2025.

*FNs bærekraftsmål 12, 11 og 9