Styrets beretning

Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, og sørge for at alle får tilgang til scenekunst og kultur av høy kvalitet. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller teater i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter. Teatret opererer med en strategiplan som ble godkjent av styret januar 2023, og som er gjeldende for perioden 2023-2025. Teatrets visjon er å «gjøre spillerommet større» og organisasjonens kultur bygger på verdiene «nysgjerrig, dyktig og raus».

Rogaland Teater kan se tilbake på tidenes publikumsår. Totalt ble det registrert 105.458 solgte billetter. Dermed passerer teatret 100.000 grensen for første gang siden rekordåret 2018, og kan konstatere at nivået er tilbake som før pandemien. Også antall forestillinger var rekordhøyt i 2025. Det ble avviklet 627 forestillinger fordelt på 23 ulike produksjoner.

Økonomiske forhold

Økonomiske forhold

I samsvar med regnskapsloven §4-5 bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum driftsinntekter i 2025 ble kr. 141,6 millioner mot kr. 133,5 millioner i 2024. Egenkapitalen er på kr. 77,1 millioner pr. 31.12.2025, dvs. en EK-andel på 64%.

Likviditetsbeholdning utgjør ca. kr. 37,7 millioner (ikke medregnet bundet skattetrekk), og er på et tilfredsstillende nivå. Det er styrets vurdering at både EK- og likviditetssituasjonen er god i forhold til virksomhetens risikobilde.

Sum driftskostnader i 2025 ble kr.138,2 millioner mot kr.131,6 millioner i 2024. Årets resultat viser et overskudd på kr. 5 059 000. En aktuariell gevinst på kr.4,2 millioner er ikke resultatført, men ført direkte som økning i pensjonsmidler og egenkapital.

Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året. Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.

Forvaltning av bygg og anlegg

Det er i 2025 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr. 15,0 millioner mot kr. 16,4 millioner i 2024. Teatret gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år. Et slikt tilsyn ble gjennomført i 2024. Rapporten fra tilsynet viser at utskiftning av ventilasjonssystemet i et 3-5-årsperspektiv har et investeringsbehov på ca. 113 millioner kroner.

Det er styrets vurdering at vedlikeholdsetterslepet ikke medfører fare for teatrets videre drift, men kan gi redusert tilbud ved teknisk havari eller i forbindelse med planlagte utskiftninger. Teatret har ikke tidfestet eller vurdert mulige finansieringsmodeller for bytte av ventilasjonssystemene da dette er avhengig av prosessen med nybygg og avklaringer i den forbindelse.

Det vil uansett ikke være mulig for teatret å egenfinansiere dette arbeidet, men må lånefinansiere eller motta ekstra investeringsmidler fra tilskuddsgiverne til dette. Historisk sett er det vanlig at denne type arbeider skjer gjennom egne investeringstilskudd eller tilskudd til å dekke kapitalkostnader ved lånefinansiering.

Det har blitt gjennomført en arkitektkonkurranse for nybygget i 2025, og det er styrets vurdering at større investeringer i dagens bygg bør avventes inntil tydeligere avklaring av prosjektet foreligger.

Finansiell risiko

Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:

• Ca. 78% av driftsinntektene i 2025 var offentlige tilskudd.
• I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen, har teatret to langsiktige lån på henholdsvis pålydende 1,0 millioner og 11,2 millioner kroner (pr. 31.12.2025). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
• Likviditeten i selskapet er god.
• Markedssituasjonen til teatret er under normale omstendigheter stabile, selv om det er svingninger fra år til år. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål. Innføringen av dramakort har bidratt til å oppnå disse målene.

Samlet positiv netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på ca. 5,7 millioner kroner. Driftsresultatet var et overskudd på ca. 3,4 millioner kroner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger, aktuariell gevinst pensjonsmidler og endring i andre tidsavgrensede poster.

Disponering av resultatet
Styret foreslårr at årets overskudd på kr. 5 059 208 overføres til selskapets frie egenkapital.

Kunsten

Rogaland Teaters strategiske mål er å være det foretrukne teatret for et mangfold av nyskapende kunstneriske krefter. For å kunne være dette og samtidig oppnå best mulig ressursutnyttelse, drives teatrets programutvikling ved hjelp en vekselbruksmodell. Vekselbruksmodellen gjør at teatret rigges for gjenopptakelse på samtlige forestillinger. På hovedscenen er det gjort justeringer som gjør at teatret til enhver tid kan ha dekorasjoner til tre forskjellige forestillinger stående i scenerommet og dermed er potensialet optimalisert på teatrets største og mest fleksible scene.

2025 har vært Stavangers byjubileumsår. Det har preget programmeringen ved at mange produksjoner har hatt en lokal tilknytning gjennom innhold eller kunstnerisk team. De fleste nye produksjoner har vært nyskreven dramatikk. Teatret har brukt jubileumsåret som en mulighet for å finne nye stemmer og nye perspektiver for å redefinere institusjonen. Teatret har utfordret format og sjangre i samtlige nye voksne produksjoner på hovedscenen samtidig som det har blitt godt mottatt av både publikum og anmeldere. Det har også vært fruktbare samarbeid og gjestespill fra frilansere på alle scener. Barne- og ungdomsteatret var også en stor aktør i byjubileet på flere ulike scener med både ungdom, barn og voksne.

Vekselbruket har ført til stort handlingsrom ved at tidligere publikumssuksesser har blitt videreført samtidig som produksjon av nye forestillinger kan være djervere. Dette har bidratt til en god spredning i tilbudet. Aktivitetsnivået har vært stort men også skapt handlingsrom for å kunne reagere raskt om muligheter eller utfordringer har oppstått. Erfaringen ved økt aktivitet viser likevel et økt bemanningsbehov i deler av avviklingen.

Teateråret 2025
Våren

Høstprogrammet fra 2024 ble videreført fra fjoråret og ga Eg er vinden, Esau og Jakob, Pinocchio og Alexander er lengre sceneliv i januar.

I Stavangers jubileumsår var det viktig for teatret å ha en tydelig lokal profil i programmet og i mars så Du er bonde scenens lys for første gang. Historien om de to odelsjentene fra Ålgård var ført i hånden av den lokale dramatikeren Kristin Auestad Danielsen, og regissert av tidligere BUT-medlem Maria Drangeid.

I mai kunne teatret presentere Spør skogen etter en ide av Morten Abel. Resultatet ble en desperat popkomedie som både anmeldere og publikum trykket til sitt bryst. På vårparten imponerte ungdommene i Fucking Åmål. Forestillingen sprengte alle rammer og satte publikumsrekord for en ungdomsteaterproduksjon! Årets DUS-forestilling var Hjemkomstene. En humoristisk og smått absurd fortelling om samhold, omsorg, håp og svik.

Høsten

Etter to år med research, samtaler og intervjuer med siddiser var Mattis Herman Nyquist og Fredrik Høyer i september klar med Hvis byen lyser. Det var et sanselig portrett av Stavanger og på scenen møtte vi et sterkt ensemble med røtter i byen.

Et lokalt tilsnitt var det også da vi hentet vår tidligere teatersjef Hanne Tømta «hjem» for å regissere Norges nasjonale epos Peer Gynt. Hun la handlingen til en cocktailbar og det var et sted som passet utmerket til lystløgneren og verdensborgeren Peer Gynt. Rogaland Teater er et samlingssted for scenekunst preget av høy profesjonalitet og kunstnerisk kvalitet og derfor var det både rett og rimelig å inngå som co-produsent i forbindelse med danseforestillingen Wo(o)lf Women. Nina Ellen Ødegård og Therese Markhus utforsket i denne danseforestillingen det å være sjelesøstre.

Som en del av byens jubileumsår var det viktig for teatret å snu alle steinene, og vi avsluttet året med urpremiere på Skyt meg. Der ble vi tatt med inn i Stavangers rusmiljø som Even Torgan og Tine Skjold hadde oppsøkt og gjort research på.

På høsten var det endelig klart for årets store familieforestilling, og mange barn fikk en ny heltinne å se opp til da Robin Hood entret Hovedscenen. Regissør Nils Petter Mørland hadde røsket godt og grundig opp i historien og lagt handlingen til en ikke så fjern fremtid. Rogaland Teater har et sterkt ønske om å gi publikum mest mulig godt teater. Med
innføringen av vekselbrukmodellen kan etterspurte produksjoner hentes opp igjen. Og i 2025 fikk publikum et gjensyn med publikumsfavorittene Matilda, Alle fantastiske ting og Julemiddag!

Kidså

Barne- og ungdomsteatret (BUT) er unikt. Dette er et strategisk område som gir stor verdi og som utvikles videre til gavn for scenekunsten og samfunnet. BUT har som strategisk mål å lede an arbeidet med å utvikle Barne- og ungdomsteater av og med barn og unge, og ha et tilbud av høy kvalitet hele året.

Barne- og ungdomsteatret har stor aktivitet gjennom hele året med blant annet teaterklubb for 350 medlemmer, Lørdagsgodt for våre yngste publikummere, undervisning av teknikere i BUT KRU og selvsagt forestillinger med og for barn og ungdom. Samarbeidsprosjektet med Johannes læringssenter, «Samspill», fortsatte i 2025. Dette fører med seg at det kommer noen flere ikke-norske medlemmer videre inn i BUT. Fortsatt går dette langsomt, men effekten øker. Nytt av året var Anmelderkorpset UT av sofaen. Dette korpset består av 20 medlemmer fra BUT og skriver anmeldelser av våre forestillinger.

Samarbeidet med Al-Kasaba i Ramallah er dessverre satt på vent på grunn av krigen. Nå har imidlertid Al Kasaba gitt utrykk for at de er klare til å gjenoppta dette samarbeidet, men det er usikkert om dette vil kunne skje.

Kompisene

Rogaland Teaters kunder, samarbeidspartnere og andre interessenter er et eget strategisk område. Dette er teatrets Kompiser. Strategisk sett arbeides det med å skape flere engasjerte og lojale Kompiser gjennom publikumsutvikling, egeninntekter, allianser, næringssamarbeid og eierrelasjoner.

Ved utgangen av 2025 hadde teatret 4479 Dramakortholdere (Dramakort 4284 og Dramakort UNG 195), som i snitt dro Dramakortet på åtte forestillinger. Det er 587 flere kort enn ved utgangen i 2024. Foruten å være erfarne teatergjengere tar også Dramakortholderne med seg venner og familie i teatret, og i 2025 anslås det at hver Dramakortholder i snitt kjøpte 1,5 ordinære billetter utover sine egne Dramakortbilletter.

I 2025 fikk teatret tre nye kompiser – Stavanger Aftenblad, Mablis og Utopia. Samtidig ble avtalene med våre eksisterende samarbeidspartnere forlenget med unntak av én. Sponsorrelasjonene er sterke, samarbeidene er gode og relevante for begge parter, og de er ambassadører for å bringe nytt publikum inn. Worley Rosenberg har trukket alle sine sponsorater og Repsol reduserer sitt engasjement i 2026, samtidig som BDO er ny sponsor inn. Obos har økt engasjement gjennom aktiveringsmidler og billettfond.

Nye publikummere nås gjennom samarbeid med andre aktører. Eksempler på dette er aktiveringskampanjer i sosiale medier, podkaster, teatersalonger, musikksalonger, teaterkor og festivalsamarbeid. Det ble også ansatt en digital markedsfører i 2025.

Det har vært gjennomført befolkningsundersøkelse om kulturbruk i 2025. Rogaland Teater hadde et stabilt besøk med 26 % som oppga årlig besøk i 2025, omtrent det samme som i 2022 (25 %). Andelen som mener at lavere billettpris er viktig for fremtidige besøk har økt til 39 % i 2025, sammenlignet med 25 % i 2022.

Det arbeides veldig bra med skoler og lærere opp mot både innhold og alderssegmenter, og det pedagogiske materiellet fungerer veldig fint. Flere spennende samarbeidsprosjekter med andre kulturinstitusjoner skaper engasjement og når ut til nye målgrupper.

Det er veldig god dialog med presse både lokalt og nasjonalt gjennom åpenhet og ærlighet. Det er likevel bekymringsverdig at pressens bruk av anmelderi og kulturjournalistikk går ned, både lokalt og nasjonalt.

Kollegaene

Kollegaene omfatter teatrets egne ansatte, deres kompetanse og bruk av teknologi og innebærer hvordan teatret bør være organisert i takt med utviklingen i scenekunstfeltet. Dette oppnås gjennom å videreutvikle en kultur som er preget av nysgjerrige, dyktige og rause medarbeidere. En av styrets viktigste oppgaver er ansettelse av teatersjef, og et samlet styre ansatte Jonas Corell Petersen som ny teatersjef ved Rogaland Teater i juni 2025. Han vil bruke 2026 til å planlegge programmet for 2027 og inn i 2028 før han overtar teatersjefstolen 1.1.2027.

Arbeidet med å videreutvikle kulturen har vært på agendaen gjennom hele året. Dette skjer både gjennom et lederprogram som ledere og mellomledere gjennomgår, men også gjennom samarbeid med tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg. Det ble avviklet en kollegadag i august med fokus på verdien «Dyktig». I medarbeiderundersøkelsen for 2025 beskrives arbeidsmiljøet ved Rogaland Teater i stor grad som positivt, inkluderende og støttende. Ansatte er stolte og føler tilhørighet. Likevel viser undersøkelsen at fem av respondentene har opplevd mobbing, trakassering eller diskriminering de siste 12 månedene, noe som vil være på agendaen inn i 2026. Undersøkelsen viser forbedringsområder innen planlegging, organisering av arbeid og produksjoner, samt på tilbakemeldingskultur.

Pr. 31.12.2025 har teatret følgende kjønnsbalanse:

Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell kjønnsmessig ubalanse. Styret er også opptatt av at teatret utøver gode likelønnsprinsipper ved teatret. Likestilling og diskriminering drøftes årlig med tillitsvalgte i samarbeidsutvalget som har fire faste årlige møter. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn. Disse avtalene regulerer også arbeidstid, ferie og fritid, permisjoner mm. som sikrer en tilfredsstillende mulighet for å kombinere arbeid og familieliv. Teatret har utarbeidet en kartlegging og redegjørelse for faktisk likestilling, og aktiviteter for likestilling og mot diskriminering i egen rapport for 2025. Rapporten er tilgjengelig på teatrets hjemmeside; www.rogaland-teater.no. Utvalg for likestilling, inkludering og mangfold er formalisert og møtes jevnlig for å skape tiltak som skal øke inkludering og mangfold i organisasjonen.

Fravær pga. sykdom har vært på 3,51 % i 2025. Dette er under det fastsatte målet om maksimalt 5 % sykefravær og det laveste på flere år. Teatret har registrert to personskader som har gitt kortvarig sykefravær. Dette har begge vært vridninger (fot/kne) uten at det har vært behov for å gjøre særlige tiltak i ettertid. Styret ved teatret består av tre kvinner og fire menn (pr. 31.12.2025). Det har blitt avholdt totalt seks styremøter i 2025. Det er ikke tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner.

Nytt teater – Konsept 6

Teatret tenker strategisk omkring de utfordringer som gjelder både nåværende og fremtidig bygningsmasse. Teatrets mål er å få prosjektet inn i forprosjektfasen med konsekvensene for både eksisterende bygg og eventuelle andre bygg under bygge- og anleggsperioden innen utgangen av 2025.

I 2025 er konseptet videreutviklet ved gjennomføringen av arkitektkonkurransen, i tråd med det politiske vedtaket om at denne skulle komme før videre planprosess. «Etter Eckhoff – Mellom trær, bygg og by» var vinneren og skal forme framtidens Rogaland Teater og Stavanger museum på Kannikhøyden.

Konkurransen og valg av vinnerutkast har gitt et tydeligere bilde av mulige løsninger og rammer for det framtidige bygget. Parallelt har tjenestedesignprosessen bidratt til å identifisere felles satsingsområder mellom teater og museum. De to prosessene har gitt et oppdatert grunnlag for videre vurderinger for en framtidig driftsmodell.

Arkitektkonkurransen og tjenestedesignprosessen har gitt det nødvendige grunnlaget for kommende detaljregulering av tomten og skisseprosjekt med oppstart i 2026. Dette legger til rette for at prosjektet kan gå inn i detaljprosjektering og anskaffelsesforberedelser i tråd med planlagt framdrift. I tråd med kommunens framdriftsplan er overtakelse og åpning av nytt teaterbygg skissert til 2032.

Bærekraft og samfunnsansvar

Teatret forvalter sitt samfunnsansvar i tråd med regjeringens eierpolitikk. Teatret har offentlig tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar og respekterer grunnleggende menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner. Dette følges også overfor våre leverandører og samarbeidspartnere. Teatret er underlagt åpenhetsloven og publiserer årlig åpenhetsrapport på egne hjemmesider.

Innen utgangen av 2025 var målet å ha redusert teatrets klimagassutslipp med minst 60 % sammenlignet med 2019. Faktisk reduksjon i denne perioden har vært 65 %. Dette har skjedd gjennom å utvikle relevant bærekraftstankesett i organisasjonen, utøve ansvarlig forbruk og produksjon, bidra til bærekraftige byer og lokalsamfunn, og redusere utslipp fra industri og infrastruktur og gjennom innovasjon*. Teatret ble resertifisert som miljøfyrtårn i 2025 og har fortsatt sitt arbeid med miljøtiltak. Alle de kunstneriske produksjonene blir oppfordret til å finne gjenbruksløsninger til scenografi og kostyme. De vesentligste utslippsfaktorene er energi, reiser og avfall, og tiltak innen dette blir viet mest oppmerksomhet. Det er reduksjon i energibruk som i størst grad har redusert teatrets utslipp i 2025. CO2-utslipp i 2024 var på 70 tonn sammenlignet med 81 tonn i 2023. Tallene er basert på lik beregning i henhold til GHG-rapporten.

*FNs bærekraftsmål 12, 11 og 9

Utsiktene fremover

Styret er bekymret over rammebetingelsene for scenekunsten. Teatret har over flere år hatt en reell reduksjon i rammetilskuddet samtidig som kravene og forventningene til institusjonen har økt. På tross av at teatret i perioden har innført programmerings- og publikumstiltak som har effektivisert forestillingsavviklingen og økt publikumstilstrømningen, er reduksjonen i tilskuddet større enn oppnådd gevinst fra tiltakene. En styrket rammefinansiering er av vesentlig betydning for å sikre kjernevirksomheten i årene som kommer.

Budsjettet for 2026 er et underskuddsbudsjett på kr. 2 millioner. De budsjetterte underskuddene skyldes i hovedsak underfinansiering av prosjektet med nytt bygg. Det knytter seg stor spenning til det videre arbeidet med dette prosjektet. Den politiske behandlingen i februar 2026 vil sette tydelig retning for prosjektets videre utvikling både for eksisterende bygg og eventuelle andre bygg under byggeperioden.

Styret takker

Styret vil spesielt rette en stor takk til kunstnerisk og administrativ ledelse, alle ansatte og
medvirkende for innsatsen og resultatet i 2025. Styret vil også takke samarbeidspartnere og
eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også
til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.

Stavanger 23. februar 2026