Veien videre etter Eckhoff
Veien mot nytt teater og museum nådde en viktig milepæl på tampen av 2025 da forslaget «Etter Eckhoff: Mellom trær, bygg og by» ble erklært vinner av arkitektkonkurransen.
TEKST: LARS ARNE LINDLAND / FOTO: HANNE NYGAARD OG LUND HAGEM, THOR, DRDH ARCHITECTS
Juryen ble ledet av ordfører i Stavanger, Tormod W. Losnedal.
– Jeg synes forslaget som er valgt er et fantastisk prosjekt, som med litt bearbeiding vil treffe alle kriteriene som et fremtidig og moderne teater- og museumsbygg behøver, sier Losnedal.
Rom for justering
Seks arkitektoniske løsningsforslag ble vurdert av en allsidig gruppe som besto av politikere, byplanleggere, arkitekter og fagkyndige innen teater- og museumsdrift.
Losnedal mener det var en kompetent jury som til slutt landet på en beslutning.
– Jeg har ingen arkitekturfaglig kompetanse utover at jeg kan ha meninger om hva jeg synes ser fint og funksjonelt ut. Gjennom denne prosessen har jeg lært veldig mye. De andre jurymedlemmene har et helt annet blikk, og det er med god grunn at de har blitt valgt ut med sin faglige bakgrunn.
Det er arkitektene Lund Hagem Arkitekter, DRDH Architects, Jonas Thor, Edit og Arup som står bak vinnerforslaget til nytt teater- og museumsbygg på Kannikhøyden.
– Det var et stort kriteriersett å ta hensyn til, og “Etter Eckhoff” traff de kriteriene soleklart best. Jeg både tror og håper det er et spiselig konsept for byens innbyggere.
Ordføreren påpeker at det vil være muligheter for å gjøre justeringer slik at teateret skal få på plass sine mest nødvendige funksjoner.
– Teateret sier selv at vinnerforslaget ikke er optimalt, men poenget er at det går an å gjøre justeringer innenfor den rammen som er gitt, slik at man får det på plass til slutt. Det var det som landet det. At det var mulig å gjøre endringer som tilfredsstilte teatrets spesifikke funksjonsbehov.
Flere tungtveiende hensyn
Det er delte meninger om hvordan man skal forvalte den arkitektoniske arven som allerede finnes i Kannikområdet.
– Det er mange meninger om Eckhoff-høyden, et område som Stavangers innbyggere er svært glad i. Jeg mener vi valgte rett når man ser objektivt ut fra kriteriene som lå til grunn.
Under juryarbeidet fikk aktørene som jobber i kulturinstitusjonene, belyse hva de mente var viktig for effektiv drift.
Losnedal har selvsagt også fått med seg debatten og de kritiske røstene.
– Vi har fått et inntrykk av hva innbyggerne er opptatt av gjennom debatten. Derfor var det viktig å nå denne milepælen. Poenget med arkitektkonkurransen var å vise om dette i det hele tatt var mulig.
Da Stavanger Aftenblad arrangerte en publikumskåring over løsningsforslagene fikk de en soleklar “folkets vinner”, som til slutt endte opp med å ikke bli valgt av juryen.
– Noe av det mest utfordrende var alle behovene som skulle balanseres og vektes opp mot hverandre. Å finne en løsning som skulle passe tomten og samtidig være estetisk fin. Det skal være noe innbyggere kan respektere, samtidig som alle funksjonene til teater og museum må ivaretas. Det har vært en utrolig krevende jobb.
Nå begynner en ny debatt som går ut på om prosjektet vil klare seg gjennom en politisk behandling lokalt.
– Debatten må tas utad, og den må tas blant politikerne, og i de ulike politiske partiene. Når alt lander så mener jeg at vi må kjøre på.
Losnedal mener det er naturlig at et såpass stort og kostbart prosjekt skaper engasjement i det offentlige ordskiftet, men advarer mot konsekvensene av å ikke gå videre.
– Det er ikke bare bare å droppe prosjektet, for disse byggene må restaureres og rehabiliteres likevel. Penger må brukes uansett og nå har vi allerede for dårlige fasiliteter for teater og museum i byen vår. Jeg mener toget allerede har gått for å utforske andre lokalisasjoner, og at vi må prøve å få det til på Kannik.
En stue for hele regionen
Som politiker koster det å binde seg til et såpass omdiskutert prosjekt, men Losnedal mener det er viktig å rette blikket utover og se prosjektet i en større sammenheng.
– Hva er det du oppsøker når du er på tur i storbyer i Europa? Det er ofte museer og teatre. Dette skal være en stue for hele byen, og for hele regionen, som er viktig for vår identitet og tilhørighet. Det er en viktig institusjon for vår egen del, og for folk som kommer på besøk.
Det har vært en utrolig krevende jobb.
Selv om arkitektkonkurransen er unnagjort, gjenstår en lang ferd mot første spadestikk i en potensiell ombyggingsprosess.
– Vi må forankre det som konsept når det skal opp til politisk behandling, og da må vi søke et bredt flertall. Jeg håper at store deler av det politiske miljøet kan stille seg bak og være med å “fighte” for det. Dette kommer til å gå videre i hvert fall i neste periode, og kanskje den etter det også.
Ordføreren skisserer opp et langsiktig perspektiv for å sikre finansieringen hvis prosessen tas videre etter lokalpolitisk behandling.
– Det er jakten på pengene som blir jobben etterpå. Dette er noe som ikke bare Stavanger, men hele regionen må stille seg bak. Det er mange variabler, men for at staten skal være med så må først Stavanger og fylket vise at vi vil dette. Vi må finne penger først for å vise “her er starten – nå må dere komme opp med resten”.
– Hvordan vil du som ordfører jobbe for å forankre og realisere prosjektet i prosessen videre?
– Her må vi sende et signal til vår Rogalandsbenk på Stortinget om at dette må de jobbe for å få til. Da må det tydeliggjøres at dette er viktig for fylkeshovedstaden. Det skal alltid telle mye hos en Rogalandsbenk. I tillegg kan jeg ha på partihatten og prøve å få hjelp til å gjennomføre dette innad i partiet, men jeg tror Rogalandsbenken er nøkkelen.
