Tekst: Anja Fremo | Foto: Stig Håvard Dirdal

Det korte, men innholdsrike eventyret ”Keiserens nye klær” skrev H. C. Andersen i 1837, for 180 år siden altså. Det lå en dyp samfunnskritikk, av den eneveldige kongen, mellom linjene i eventyret den gang. Eneveldet er for lengst opphevet rundt våre dører, men fortellingen er fortsatt aktuell, mener regissør Godtlibsen.

Ser du ikke, er du dum

Kjapt oppsummert er det fortellingen om en forfengelig keiser som lures til å tro at han har på seg de flotteste klærne av alle, men som i virkeligheten ikke har klær på i det hele tatt. To bedragere setter nemlig opp en felle. De hevder at de som ikke ser de flotte stoffene, enten er dumme eller udugelige. Derfor tør ingen innrømme at de ikke ser noen verdens ting av det bedragerne beskriver av snitt, mønstre, farger og fasonger. Alle jatter med, inntil et barn roper ut at keiseren ikke har klær på når paraden hans går forbi.

Nina Godtlibsen har tatt eventyret for seg og skrevet teatermanus av det. Hun har også regi på familieforestillingen og tror det gamle eventyret vil oppleves relevant for dagens publikum når stykket har premiere 10. februar.

– Vi er ganske frie i dag, men vi mennesker blir utfordret og kan lett oppleve å miste evnen til å stole på oss selv. Hvis alle sier de ser noe du ikke ser, da lurer du på hvorfor du ikke ser det, og tenker kanskje ”Hæ, jeg ser ikke det de andre ser, er jeg dum da?” Og det vil vi ikke stå fram med.

Sunn fornuft satt på prøve

På den måten vinner bedragerne og lureriet, kanskje massesuggesjonen over vår egen sunne fornuft. – Som voksne tror vi at vi må komme med det rette svaret, mens barn forholder seg mer ubekymret til hva andre tenker og mener, er mer undrende, forskende, spørrende.

Keiserens splitter nye klær skal bli en leken og fargerik forestilling. Voksne og unge skuespillere spiller hver sine roller og er sammen om å forme stykket. – Et privilegium, mener Nina Godtlibsen, å jobbe med barneskuespillernes spontanitet og de voksnes profesjonalitet. – Det gjør at stoffet blir knadd en ekstra gang.

Eventyret ”Keiserens nye klær” i sin opprinnelige form, er kort og knapt. – Vi har gitt oss oppgaven å finne ut hva som skjedde før – og hva som skjedde etterpå, forteller manusforfatter og regissør.

Morsomt og godt rike

Keiser Julius er forfengelig og litt sprø, liker å tøyse og alt som er fint og morsomt. Men han tar sin oppgave som keiser alvorlig. Alle skal ha det godt i hans rike, og det har de, før konsulentene Coco og Valentino dukker opp.

De greier å få folk til å tro på at keiserens hang til tant og fjas rammer folket. Falske fortellinger om at sukkerspinn går ut over vann i svømmebassengene dukker opp. Keiserens popularitet faller på meningsmålingene etter de fabrikkerte historiene. Konsulentene, eller bedragerne, får den ene betrodde medarbeideren etter den andre med seg på at keiser Julius må bli som andre ledere for å bli likt igjen.

Den frustrerte hoffsekretæren som strever med å holde den lekne og tullete keiseren i ørene, er konsulentenes første bytte når de kan presentere regler for orden og system.

Coco og Valentino er noen smarte bedragere. Først river de ned keiserens rykte med falske historier, så tilbyr de løsningen for å bygge han opp igjen. Konkret skal det skje i form av et nytt, seriøst antrekk keiseren skal bruke i sin egen bursdagsparade, den største begivenheten i keiserdømmet. Ingen ser dressen, men alle benekter at de ikke ser noe. Heller ikke keiseren kan se eller kjenne noe av det, men i frykt for å innrømme at han ikke duger, lar han seg lure.

Hvem er den modige gutten?

Så er det gutten August, en modig liten kar som selv skiller seg ut for eksempel ved å elske flamingoer, som ganske så korrekt påpeker at keiseren kommer i paraden uten klær.

Her slutter eventyret til H. C. Andersen, men Nina Godtlibsen tar oss med videre i historien når Keiserens splitter nye klær spilles på Hovedscenen i vår.

– Vi prøver å undersøke hvem denne gutten er, som tør å stole på sine egne sanser og stå imot hele byen og alle de voksne som sier ”Å, for et fantastisk antrekk”.

Historien fortsetter: Hva skal den stakkars keiser Julius gjøre nå? Alle vet at han har latt seg lure, han er bokstavelig talt avkledd og har mistet ansikt, gleden og seg selv. Han vil ikke være keiser mer. Men August er med på å få han på fote igjen. Gjennom en folkeavstemning blir Julius overbevist om at folket savner den skrullete, rare, men veldig flinke lederen sin.

-Her er det barna, og keiseren, som har greid å ta vare på det lekne i seg, som vinner, forteller Nina Godtlibsen.

Gjør mye rart for å bli likt

Hun synes historien er viktig i dag fordi mange opplever å bli utfordret på sin sunne fornuft, vi stoler ikke lenger på at det vi står for er bra nok, i frykt for ikke å bli likt, prøver vi å oppføre oss slik vi tror andre vil at vi skal være.

– Foreldre legger ut bekymringer for barna sine, i aller beste mening. Moren til August i vår fortelling, synes for eksempel det er helt fint at August liker flamingoer, men hun vil ikke at han skal kle seg ut som en på kostymefest, i frykt for at andre skal mislike det eller synes det er rart. Mens August stoler på seg selv, og er trygg på at ingen av hans venner mobber han – og hva de andre måtte mene, bryr han seg ikke noe særlig om.

Det er grunnleggende menneskelig å prøve å bli likt. – Det første vi vil finne ut når vi møter andre, er om de liker oss. Hvis vi opplever at svaret er nei, gjør vi mye rart for å prøve å bli likt. I stedet for å leve opp til løgnen og tenke ”De andre har nok rett, jeg tier”, må vi stole på oss selv, og ikke være så redde for å stille spørsmål.

Etterforsk og still spørsmål!

Cato Skimten Storengen spiller keiser Julius. Han blir lurt av de bedragerske konsulentene Coco og Valentino, spilt av Mette Arnstad og Marko Kanic. Deres vei inn til keiseren går gjennom den lett frustrerte hoffsekretæren Roar Kjølv Jenssen. I tillegg har Lars Funderud Johannessen og Ingrid Rusten de voksne rollene i ensemblet. 12 skuespillere fra Barne- og Ungdomsteatret utgjør to lag av seks barneroller.

– De representerer folket, og er venner av August, forklarer Nina Godtlibsen.
Scenograf og kostymedesigner Therese Arildsdatter Riis har bidratt til en travel periode på systuen og teatersjef Arne Nøst har skrevet ny musikk til forestillingen.

– Hele ideen her er at hvis du stusser på noe, så spør, etterforsk det! Det er historien vi håper folk vil synes det er gøy å bli fortalt, sier Nina Godtlibsen.