Siste nytt om nytt teater
Drømmen om nytt teater i Stavanger er kanskje ikke nærmere enn før, men teatersjef Glenn André Kaada og prosjektleder Thomas Bendiksen har aldri hatt en klarere forståelse av hva drømmen og målet med et nytt teater er.
TEKST: KAREN BRIMSØ-BIRKELAND / FOTO: HANNE NYGAARD
Fortell oss hvor i nytt-teater-løypa dere er nå?
Planen er fortsatt at Rogaland Teater og Stavanger museum, som begge ønsker å utvide, får nytt teater- og museumsbygg her på Kannikhøyden. Vi håpet på arkitektkonkurranse for prosjektet nå i høst, men denne blir tidligst i starten av 2025. Da vi startet prosessen med nytt teater i 2010, hadde vi aldri trodd at det skulle ta så lang tid.
Hva har dere lært underveis?
Ting tar tid, og vi har vært gjennom et par «rive-oss-i-håret-situasjoner», men nettopp derfor har vi også fått verdifull erfaring. Vi vet nå, bedre enn noen gang, hva behovene våre er og hvordan vi kan optimalisere det vi ser på som moderne teaterdrift.
Og hvordan er det?
Drømmene våre baserer seg på erfaringene vi har gjort oss med det som kalles et repertoarteater. Man skiller gjerne mellom en suite-teater og repertoarteater. Førstnevnte er et format der du spiller en forestilling kanskje 30 ganger, og så er du ferdig. Ved repertoarteater kan en forestilling spilles sesong etter sesong, og forestillingen får på denne måten lengre levetid. Det er veldig mange gode kunstneriske grunner til å gjøre dette, og ikke minst økonomiske.
Kan man ikke drive teater på denne måten i nåværende bygning?
Repertoarmodellen gir en større bredde av forestillinger som kan veksles etter behov, men for å få til dette rent praktisk kreves lagringskapasitet for scenografi, noe som øker arealbehovet sammenlignet med klassisk en suite-teater. Økt arealbehov er altså en konsekvens av repertoarteaterets fleksibilitet. Den offentlige økonomien presser mot effektivisering, og repertoarmodellen er en måte å oppnå dette på, men infrastrukturen er ikke tilrettelagt. Vi har rett og slett ikke plass nok.
Nå har vi en unik mulighet til å bli Norges første teater designet for denne fremtidsrettede produksjonsformen. Folk sier allerede «Se til Stavanger! Se hva de prøver å få til der!».
Hvem er det dere ser opp til da?
Et veldig fint referanseprosjekt er Skuespillerhuset i København. Et godt og velkomponert bygg som gir deg både intimfølelse og wow-følelse på samme tid. Det er noe med materialvalget, gode designprosesser og det at de har klart å binde byen mer sammen, som appellerer til oss. Akkurat det er noe vi håper at prosjektet her på Kannikhøyden også kan gjøre.
Hva ser dere for dere at Akropolis-visjonen blir til slutt?
Vi ønsker oss et bygg som blir brukt! At teateret skal være mer enn en et sted der du går inn i en sal, ser en forestilling, for så å dra hjem igjen. Det skal være et sosialt samlingspunkt hvor folk ønsker å være hele åpningstiden. Målet er ikke bare å slå sammen to institusjoner, men å skape et mer sosialt rom mellom museum og teater. Hvordan dette sosiale rommet skal være eller se ut, vet vi ikke. Her tror vi det er viktig å ha en god dialog med innbyggerne for å finne ut hvordan rommet best kan utformes.
Det høres ambisiøst ut?
Deichman fikk det til. Prosjektet i Bjørvika i Oslo er et godt eksempel på hvordan man kan overgå forventningene, selv når publikum ikke vet helt hva de ønsker. Man skulle kanskje tro at et bibliotek bare er et bibliotek, men Deichman har bevist at det er mulig å tenke nytt.
Det mest interessante har vært å snakke med menneskene bak prosjektet. Deres visjon var å skape et bibliotek med utallige bruksområder, og det har de klart. Ved å bruke god tid på prosessen før de bestemte seg for den endelige løsningen, har de skapt et bygg som innbyr til både lesing, læring, kreativitet og sosialt samvær – et levende møtested for hele byen.
Akkurat det må være søt musikk i ørene til Stavangers egen byarkitekt?
Henrik Lundberg har tidligere uttalt at prosjektet på Kannikhøyden er tegnet innenfra og ut, og ikke fra bysituasjonen og inn. Vi har skissert en løsning som vi stiller oss bak, som vi tror på, og så blir det opp til andre å vurdere om dette er en løsning man kan gå videre med. Her er det flere fagfelt som har noe de skulle ha sagt. Vi vil prøve å ta med oss alle perspektiver, være ydmyke for det vi ikke kan, og så forventer vi samtidig at andre lytter til det vi kan. Det er jo snakk om å gjøre ganske store inngrep på en tomt som har stor betydning for byen – med stor kulturminneverdi. Det er klart det må gjøres flere arkitektoniske hensyn i slike omfattende prosjekt.
Hvilke hensyn tenker dere på?
Hvordan vil det nye bygget på Kannikhøyden fremstå i bybildet, sett fra Storhaug eller Breiavannet? Hvordan vil den omkringliggende parken bli integrert? Disse spørsmålene er sentrale når man skal knekke denne arkitektoniske nøtten. Tomten er liten og utfordrende, samtidig som man må ta hensyn til de kulturhistoriske bygningene som allerede står her. Det er mye på én gang, men det er ingen tvil om at dette er et attraktivt prosjekt, og at kompleksiteten pirrer mange arkitektkontorer der ute.
Så bygge for fremtiden uten å glemme fortiden?
Ja, det er mange ting vi vil ivareta her. Uttrykket i bygningene er én ting. Intimiteten man har på Rogaland Teater er en annen – den er i særklasse. Ett av hovedpunktene for dette prosjektet er å bevare nettopp den.
Veldig mange i byen har et nært forhold til teaterbygningen, og veldig mange kommer til å få et nært forhold til det teateret en gang blir. Vi får av og til vondt i magen av å tenke på at teateret skal endres på vår vakt, men samtidig tror vi at vi med nytt bygg kan få frem den gamle teaterfølelsen – bare 2.0!
Fakta om nytt teater (og museum)
Areal: 3 (kanskje 4) scener i dag etter planen ca. 9000 m2 nytt teater; totalt om lag 26 000 m2 inklusive museumplaner og eksisterende teater. (Tallet blir justert i videre planer).
Hva blir nytt: Økt scenekapasitet – plass til 1000 publikummere i 3 saler mot dagens makskapasitet på 650.
Hva blir nytt: Økt kapasitet til Barne- og Ungdomsteateret fordi det blir bedre plass til dette veldig populære fritidstilbudet og talentfabrikken.
Hva blir nytt: Smidige arbeidsforhold med god flyt mellom verksted for snekkere, malere og smeder mellom scenene.
Hva blir nytt: Skikkelige arbeidsforhold i et hensiktsmessig bygg.
Prislapp: Anslagene er på 3,4 milliarder kroner.
Finansiering: Statlige tildelinger, penger fra kommune og fylke og lån, Staten eier 2/3 av Rogaland Teater.
