
Se, hun snakker. Og snakker
Lurer du på hva som skjer hvis gjennomsnittsmennesket bare får lov til å snakke? Det lurte skaperne av Cassandra-monologen også på. På Intimscenen finnes kanskje svaret.
Tekst: Line Noer Borrevik / Foto: Henriette Time
– Cassandra er en monolog fra et menneske som leter etter meningsfulle forbindelser i en tilsynelatende frakoblet verden og usammenhengende hverdag. Det er en assosiativ tankestrøm som stiller spørsmål ved verdens logikker og dens mening. Er det i det hele tatt mulig å tro på en annen, mulig verden, eller å forstå seg på andre mennesker? Hvordan kan man forstå det man ikke klarer å tro på? er noe av det Cassandra søker, forteller Mattis Herman Nyquist.
Han har regi på monologen Cassandra, og har skrevet teksten sammen med Fredrik Høyer. De to har gjort flere forestillinger sammen, og mange vil huske gjestespillet Grønlandsütraen i 2019 med Høyer på scenen. I Nyquists øyne er monologen Cassandra på mange måter en tematisk søster av Grønlandsütraen.
– Vår Cassandra forsøker å se framover. Et helt liv av tanker og teorier i søken etter mening i hvordan verden henger sammen utfolder seg – uten nødvendigvis å finne svarene.
Da Nyquist og Høyer ble invitert til å lage en produksjon for Rogaland Teater var det med svært få føringer.
– Vi kunne egentlig skrive hva vi ville, og det er ikke nødvendigvis det enkleste utgangspunktet. Vår måte å lage teater på er egentlig basert på en kontinuerlig løpende samtale mellom Fredrik og meg. Om verden i det store, kombinert med det lille vi omgir oss med i våre liv. Etter hvert finner vi felles retning, og jobber så ut fra det. Og vi skriver også inn i selve prøvetiden. Det har blitt noen oppdateringer av manus underveis, smiler Nyquist.
Hvemsomhelst
Cassandra er en hvemsomhelst, det samme kan man ikke si om hun som gir stemme og skikkelse til den unge kvinnen vi møter på Intimscenen, i Phillip Isaksens rene og nakne scenografi. Benedicte Izabell Eikeland er kjent for mange som rapartist og festivalarrangør, blant mye annet, og i sommer gjennomførte hun og makker Tore Pang gatekunstfestivalen Nice Surprise i Stavanger.
– Da Glenn André (teatersjef Kaada) ringte for å spørre om jeg ville ha rollen, var jeg akkurat kommet av scenen på Utopia-festivalen. Konserten gikk kjempebra, og jeg trodde han ringte for å kommentere den. Jeg var så gira og euforisk at da han i stedet spurte om jeg ville gjøre en monolog som ingen visste noe særlig om, svarte jeg bare ja! Alvoret smalt inn først et par uker etterpå. Jo, jeg opplever at mange mener jeg har tatt vann over hodet. Jeg har nok tenkt det litt selv også, men Mattis og Fredrik og teatret har tro på meg, og da må jeg også ha det, sier hun.
Styrkeprøve
Det er en kraftanstrengelse og en styrkeprøve. En drøy time der absolutt alt henger på henne. Helt alene i et bart scenerom uten noe som helst å spille på, der Isaksens lys og Gaute Tønders musikk fyller de øvrige rollene.
– Jeg er jo ikke skuespillerutdannet, og mangler noen av de verktøyene skuespillere har – for eksempel teknikker for huske tekst. Og her er det mye tekst, smiler hun.
Uten sammenligning
Eikeland har en tverrfaglig bachelor i kunstfag og kommunikasjon, og selvsagt masse sceneerfaring som artist. Hun var med i NRK-serien Evy og alltid og i Cabaret på Rogaland teater, blant mye annet.
– Dette kan likevel ikke sammenlignes med å spille i en musikal der det synges og danses og man har et helt ensemble å lene seg på. Men Mattis er utrolig herlig, og flink til å betrygge meg. Han er selv skuespiller og har hatt skoene på, sier hun.
Det er ingen klassisk historiefortelling vi utsettes for på Intimscenen. Manus er delt opp i temaer som Hvorfor sier ingen noe? der Cassandra tar for seg ting som flypassasjerens frustrasjon og ripsbuskeierens forbitrelse og nattevandrerens undring over månen. Alt blir bra kjenner vi som pandemiens barnlige mantra og mentale halmstrå, her får vi kanskje noen ideer om hva som skal til. I En samtale utforsker hun betydningen av å være «ronny» og bilen som en omreisende container for sinne og skam. For å nevne noe.
– Jeg liker best den delen som heter Går. «Går» er et ord som har mange ulike betydninger, og som egner seg godt for ordlek. Språket er så viktig her, Fredrik skriver veldig hverdagslig og samtidig så poetisk, og for meg som også jobber med tekst er det mye å lære om hvor mye man kan forstå. Jeg kan ikke forstå Fredriks tekst ett hundre prosent, men likevel skape min egen Cassandra.
Dialog-monolog
Ifølge Eikeland er Cassandra en innesluttet og beskjeden ung kvinne, som antagelig aldri ville tatt initiativ til en monolog som denne.
– Hun opplever at det er en dialog, men det er jo bare hun som snakker. Hun har så mye på hjertet, kan virke naiv og enkel, men har ekstremt mye dybde. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i tankene hennes, men jeg er ikke sikker på om hun skjønner hvor smart og dypt og ettertenksomt det hun sier er. Den røde tråden i det som kan synes fragmentert og springende mener Eikeland er at de små tingene i livet gir mening, hvis man gir dem mening. At vi er del av noe som er mye større enn oss og derfor bør vi bruke tiden godt.
Gjenkjennelighet
Mattis Herman Nyquist tror mange kan kjenne seg igjen i Cassandras tankestrøm om tilværelsen. Dette blir en forestilling som ikke forsøker å gi svar, men heller stille spørsmålene som kan bevege seg i underbevisstheten til dem som ser. I en bølge av ord, lyd og lys.