Det gjør skuespiller og artist Kim Fairchild fra Bergen, som nå har gjort en slags siddisgauk av seg og er i disse dager en viktig scenekunstner på Rogaland Teater.

Tekst Ingveig Tveranger / Foto Stig H Dirdal

Men selv om hun har bodd i det hun litt spøkefullt kaller selveste galehuset på Dale da hun øvde inn rollene sine til Fanny og Aleksander og bare elsker Rogaland Teater, er hun bergenserinne på sin hals. 

Verdenskjent i Bergen

Fairchild er verdenskjent hjemme i Bergen, der det nesten ikke finnes en scene hun ikke har satt sine føtter på. Men i Siddisland er hun for mange et nytt bekjentskap, tross over 15 år som skuespiller og før det en lang og innholdsrik artistkarriere. Hun er forfatter og har tidligere jobbet på Den Nationale Scene, ved Hålogaland Teater, Det Norske Teatret og Riksteatret. 

Fairchild har en egen indre varm energi og kraft som kjennes godt når man er rundt henne. Den bruker hun selv aktivt når hun trenger det og deler gjerne erfaringer og ikke minst inspirasjon. 

-Jeg skapte min egen åpne dør fordi ingen ville gi meg en sjans. Da bruker jeg det bergenske. Jeg har bergensk frekkhet og min styrke er bergensk, frekk, modig og du kødder ikke med jenter fra Bergen, sier hun. 

Hun skaper muligheter og åpninger for seg selv ved å jobbe seriøst, kunnskapsbasert og med store mengder energi. Det gir resultater og merittlisten er lang. Hun ble i 2021 filmskuespiller i rollen som politisjef Judith i Netflixserien «Post Mortem – ingen dør på Skarnes?» 

For Fairchild var det en kjekk erfaring, fordi hun generelt mener det er for få kvinneroller, for få sterke kvinneroller og for få sterke svarte kvinneroller. 

Etterlyser større representasjon

-Jeg etterlyser representasjon og ulike etnisiteter. Folk fra alle samfunnslag må inn på scenen, sier hun og kjenner på sterk irritasjon over å se at den og den er den første svarte personen som har gjort sånn og sånn. 

Fairchild utdyper denne tankerekken og mener at folk kanskje ikke tenker, de vil at ting skal være svart eller hvitt.  

-Men det meste i livet vårt, det vi gjør, befinner seg i en gråsone. Vi må ta tilbake diskusjonen! Jeg trodde verden skulle være kommet lengre, men frontene hardner i stedet for at vi møter hverandre. Mitt største talent er at jeg er modig, derfor sier jeg fra, jeg tenker lite på hva folk syns og jeg er ikke redd for å si hva jeg mener. Dette har vokst frem hos meg. Jeg vil ingen vondt, jeg vil at alle skal ha de samme mulighetene til å leve det gode livet, slik du selv mener at er det gode livet for deg, sier hun. 

En musikalsk skuespiller

Da Kim Fairchild bestemte seg for å bli skuespiller, var kanskje veien ikke så lang fra musikken til scenekunsten. Men hun ville gjøre det skikkelig. Derfor satte hun seg ned og lyttet til og observerte erfarne kolleger og tok til seg dyp kunnskap om skuespillerfaget og teatervitenskapen. 

-Nå samler jeg på personligheter i verktøykassen og fanger opp karaktertrekk rundt meg. Når jeg bygger opp en rolle tenker jeg på hvor denne personen kommer fra, oppvekst, bakgrunn og hva rollefiguren ville gjort i ulike situasjoner. Så går jeg inn i den personligheten og ut på scenen på teatret. 

Nå har hun utfordret seg selv og publikum med to roller i Fanny og Aleksander, der lærekurven var bratt og hun måtte langt utenfor komfortsonen med regissør Kjersti Horn i førersetet. 

-Det var både skremmende og krevende og i tillegg vi leverte multimedialt, det var en tøff opplevelse, sier Fairchild. Snart dukker hun opp i En sporvogn til begjær og i musikalen Mathilda.

-Sporvognen er en kjent gammel historie og vi tolker det på en annen måte, med den danske regissøren Maria Kjærgaard-Sunesen. Stykket vil nok gjenspeile samfunnet på en ekte måte der vi bruker relasjoner og familieforbindelser som folk kan relatere seg til. Og så gleder jeg meg usannsynlig mye til å jobbe med kolleger i barne- og ungdomsteatret med Mathilda. 

Landets beste teater

-Rogaland Teater er kanskje landets beste teater, fordi de har et profesjonelt barneteater her som jeg ikke begriper at ikke alle har. Det er noe med hele følelsen og atmosfæren her, det er en stor grunn til at jeg vil være akkurat her på Rogaland Teater. Folk behandler hverandre godt her og det er respekt for alle som jobber, fra kulisser, renhold, teknikere og andre oppgaver. Dette er verdens beste jobb! 

Hun merker seg at Rogaland Teater har et meget trofast publikum som vil bli fridd til, overrasket og underholdt. Hun ser frem til å levere både det og mye annet i tiden fremover. 

-Jeg er risteriminister, faktisk selvutnevnt risteriminister. Vi må ristes litte granne. Jeg liker å få folk til å tenke, konkluderer Kim Fairchild.