De ansatte på Rogaland teater elsker kantinen og de elsker kantinesjefen sin. Egentlig var Conni på vei til Singapore da hun ble sjanghaiet av en sandnesgauk.

Tekst: Line Noer Borrevik | Foto: Minna Suojoki

Alle som kommer hit skal føle seg velkommen, det skal jeg sørge for.

Conni Kristoffersen, Kantinesjef

Rogaland teaters kantine er trang og intim, ikke ulikt huset for øvrig. Det lukter alltid godt, og det er alltid munter stemning. Noen ganger lukter det faktisk primadonnanykker, det skal vi komme tilbake til. Fra tidlig morgen kommer folk innom for å få kaffe og ved lunsjtider er det nokså stint i brakken.

KJØKKENASSISTENT OFTEBRO

Det er Conni Kristoffersen som er sjefen. Iført kokkeantrekk, og med stemme som bærer, er det ingen tvil om hvem som har siste ordet. Hver dag serverer hun varm mat til minst 40 mennesker. Ytterligere 20 spiser påsmurt eller noe annet kaldt. Før sultne kolleger rykker inn har hun vært på Rema 1000 på Jernbanelokket, fått en godmorgen-klem av de ansatte der, og handlet inn til dagens meny.


Når teaterfolkene trekker tilbake til arbeidsplassene sine med magen mett, rydder hun og vasker opp. Hver annen fredag får hun hjelp av Jane Bartels, men ni av ti dager holder hun koken, bokstavelig talt, helt alene.

– Bortsett fra da en ganske ung Jacob Oftebro var her for å spille forestilling, og klaget til meg om at han kjedet seg hele dagen. «Du kan komme og hjelpe meg», sa jeg, og det gjorde han. Han kunne ikke så mye da han begynte, men han ble ganske god etter hvert, flirer hun fornøyd.

TEATERMAT I 26 ÅR

Conni er dansk, fra Nord-Jylland, og det går an å høre at hun bryter litt på morsmålet, selv etter 40 år i Norge. Den kokkeutdannede 22-åringen dro til Bergen for å jobbe på det nye SAS Royal-hotellet, med en plan om at det skulle kvalifisere henne for en jobb på SAS Royal i Singapore. En sandnesgauk ved navn Kristoffersen var også i Bergen for 40 år siden, og før hun visste ordet av det ble det Rogaland og Stavanger i stedet for Asia og Singapore. I 26 av disse årene har hun bestyrt grytene i den lille, hyggelige kantina i teaterhuset i Kannik, men noen og enhver kan ha vært utsatt for Connis kokekunst. Før hun kom til teatret jobbet hun på Atlantic og på Victoria, og var også kjøkkensjef på Nilsen og Vold.

– Jeg søkte jobben fordi jeg ville jobbe på dagtid. Og jeg har ikke angret et sekund, forsikrer hun.

TAKRENNER, PLEASE?

Alle kjenner Conni og Conni kjenner alle. Visst er det viktig at maten er god og næringsrik, men like viktig er det at kantinen er et sosialt samlingspunkt der alle opplever seg sett og ivaretatt. – Alle som kommer hit skal føle seg velkommen, det skal jeg sørge for. Når det kommer noen nye på huset presenterer jeg dem for andre. Jeg vet hvordan det er å være ny og kjenne ingen.


Sunn, tradisjonsrik mat. Variert, og med noe for enhver preferanse og toleranse. Conni og Jane mener de har oversikt over vegetarianere, pescetarianere, fleksitarianere og ulike allergier og overfølsomheter på teaterhuset. For øvrig skal det spises variert og det skal spises nok og det skal spises godt. Men mat skal ikke kastes. Det handler om miljø og om økonomi. Derfor er tallerkenene i kantinen beskjedne i størrelsen. Folk kan heller forsyne seg flere ganger. Bedre det enn å ta for mye og kaste det de ikke klarer å spise opp.


– De fleste synes det er helt greit med så små tallerkener, men det hender noen ber om takrenne fordi sausen skvulper over, flirer Conni.

SUNT, GODT OG BILLIG

Hun lager gjerne noe dansk, men heller frikadeller enn hakkebøff. Varmretten skal ikke koste mer enn 40 kroner, og da er det ikke rom for dyre råvarer. Dagens tilbud hos Rema blir ofte avgjørende for menyen, for det må handles inn hver dag. I det lille kjøkkenet kan lite lagres.


– I dag har vi servert 50 varmretter, sier Jane fornøyd, og viser til tomme gryter og fat. Det er fredag, og da er trykket gjerne større. Jane har bakgrunn fra flere land, men det er oppveksten på restauranten familien drev i Spania som har satt mest preg på kokekunsten hennes.

– Jeg lagde middelhavspotetgrateng i dag. Jeg liker å lage litt annerledes ting, som også inkluderer vegetarianere. Det er ikke mer igjen av gratengen, smiler hun.

LAMMELÅR OG BRANNALARM

Til høsten skal 62 år gamle Conni benytte seg av sin rett til deltidspensjon, og Jane og hun skal dele jobben i kantinen. Det kan bli lammelår igjen, men med mindre vidtrekkende konsekvenser enn forrige gang.

– Like før påske et år tenkte jeg at det ville være ekstra godt med lammelår. Fem lår hadde jeg i ovnen, og da jeg gløttet inn for å se hvordan det gikk slapp det nok ut en hel del damp. Boms! Der gikk branndøren igjen. Så startet brannalarmen. Det endte med full evakuering og masse brannbiler i gata utenfor. Ingen glemmer det påskelammet, ler Jane.

DANSER SAMMEN

De to forteller om en periode med mye kræsjing i det lille kjøkkenet. Nå har de lært å danse sammen. Ingen tvil om at også Jane trives i jobben.


– Vi er litt mødre her, Conni og jeg, smiler hun.


– Under pandemien lærte jeg å være enda mer takknemlig for gode kolleger. Det var veldig stille her, og selv om jeg møtte mange der jeg kjørte rundt med munnbind på og med sandwich på en tralle, er det noe annet å ha dem her, i kantina. Tenk på alle de fine BUT-ungene jeg har fått se vokse opp. Jeg er heldig, sier Conni.

PRIMADONNANYKKER

Kantinen i teaterhuset er lite plaget med primadonnanykker, de ville nok Conni sørget for å plukke av. Men det hender at hun lager dem selv. – Like etter at jeg begynte her, i 1996, bakte jeg småkaker etter egen oppskrift. Ola B. Johannesen var sjef på den tiden, og han kom inn og lurte på hva de het de kakene som luktet så godt. Jeg sa de ikke hadde fått noe navn, og spurte om han hadde et forslag. Han mente de kunne kalles opp etter han. Jeg sa at jeg syntes det var en glimrende idé: «Vi kaller dem primadonnanykker», sa jeg. Få for all del med at han syntes det var veldig morsomt.

Oppskrift på primadonnanykker:

  • 3 kopper store havregryn
  • 2 ½ kopper mel
  • 2 kopper brunt sukker
  • 1 teskje natron
  • 1 teskje bakepulver
  • 1 spiseskje kanel
  • 1 teskje ingefær
  • 1 teskje kardemomme
  • 1 teskje nellik
  • 1 teskje allehånde
  • 1 teskje malt stjerneanis
  • 250 gram margarin
  • 1 egg


Alt smuldres sammen og tilsettes egg. Rulles til små kuler. Bakes på 200 grader i ca. 10 minutter til de er gylne.