Til alt hell er både Ragnhild Sandemose og Marte Sirevåg Berge smarte jenter med sterk rettferdighetssans, og med mot til å si fra. Og litt frekke er de også. Akkurat som Matilda.

Line Noer Borrevik tekst / Grethe Nygaard foto

– Matilda snakker mot de voksne, og det gjør jeg også noen ganger, erklærer Marte Sirevåg Berge. Hun skal dele rollen som Matilda med Ragnhild Sandemose, når Roald Dahls klassiske fortelling får premiere i april.

– Jeg har liksom vært i Barne- og ungdomsteateret i sånn to måneder, og så får jeg denne rollen. Jeg har aldri vært med i et ordentlig teaterstykke før, sier en opprømt Ragnhild.

– Da jeg fikk vite at det ble Marte og meg som skulle spille Matilda ble jeg bare helt sånn, sier hun og overlater til kroppen å forklare hvor hinsides kult alt det var å få en sånn nyhet.

– Jeg også. Litt sånn skrekk, men mest av alt kjekt, sier Marte.

Mister Trunchbull?

De to er trygge på at de har matilda-kompetansen inne, og er ganske så bombesikre på at det skal gå strålende. Hvordan en snill og rimelig mann som Espen Hana skal kunne bli en streng og urimelig rektor, er de mer usikre på, men han kan forsikre:

– Nå er det payback-time! Jeg skal være en superstreng rektor, og det var jammen på tide at jeg får være verdens mest urimelige dame, ler Espen.

Så husket du ikke feil, likevel. Mrs Trunchbull er en frue, men det er ikke så uvanlig at en mann gestalter henne på scenen eller på lerretet. Matilda tror det er en lur løsning.

– Nei, det går fint at en mann spiller henne, for hun har jo veldig stor kropp. Og sterk, sint stemme. Det er kanskje lettere for en mann, tenker de to matildaene.

Mørkere Matilda

Boka om Matilda kom i 1988 og er blant walisisk-norske Roald Dahls mest solgte barnebøker. Mange har, som Marte og Ragnhild, sett filmen, og mange har også opplevd sceneversjonen, for eksempel i Londons West End eller på Broadway i New York.

– Vi får teksten og musikken laget av Tim Minchin fra den opprinnelige musikalen, men scenografi, kostymer og koreografi lager vi selv, her på teatret. Versjonen vår er nok en tanke mørkere enn den noen kjenner fra London eller New York, jeg prøver å gå litt mer i dybden på ensomheten og sårheten Matilda opplever. Men altså, det blir nok lys, varme og gøy. Absolutt, forsikrer regissør Mathias Luppichini.

Fortellingen om Matilda er historien om det gode mot det onde. Matilda er et smart barn, med ukuelig mot til å stå opp for det som er rett. Ingen av egenskapene til datteren verdsettes av foreldrene, og enda verre er rektor på skolen til Matilda, den famøse frøken Trunchbull. Mathias peker på at Matilda er et eksempel på barn som ikke blir sett og anerkjent. Det er en situasjon som fortjener det dypeste alvor.

– Historien er jo grotesk. Den handler om voksne som bruker torturmetoder og kaster barn ut av vinduet. Men så er teksten så lun og sjarmerende, med masse tørr, britisk humor, sånn at de skarpe kantene rundes av. Og mest av alt handler det om det godes kamp mot det onde. Jeg har stor tillit til barns evne til å engasjere seg i kampen for rettferdighet. Og den seirer jo til slutt, røper regissøren.

Elevert teater

Mathias Luppichini kjenner vi fra Rogaland teaters jubileumsforestilling Hårfagre, der han blant annet var oppsetningens komponist. Nå får han sin regidebut med Matilda, noen år tidligere enn han egentlig hadde sett for seg.

– Det hender at jeg sier ja til ting jeg lurer på om er over min evne, men så er jeg heldigvis ganske kjapp til å lære meg nye ting. Jeg har jo alltid tenkt at jeg vil regissere før eller senere, dette er omtrent ti år før jeg tenkte det kunne bli. Kanskje handler det om at jeg er en av nokså få som er skikkelig interessert i musikaler, en sjanger jeg mener er blitt stemoderlig behandlet. Gjort på riktig måte, med sang, musikk og dans godt integrert, er musikal elevert teater, slår han fast.

Språkvask

Roald Dahls bøker har vært gjenstand for språkvask, på jakt etter krenkende ord og vendinger, også Matilda. I den nye versjonen leser hun Jane Austen og John Steinbeck, til fortrengsel for Rudyard Kipling og Joseph Conrad, og Mrs Trunchbull er ikke lenger «a formidable woman», hun er «a formidable female».

– Ja, bøkene har jo fått gjennomgå. Man kunne jo også tenke seg at det også er noe krenkende ved Mrs Truchbulls tre minutter lange monolog, en tirade, der hun skjeller Matilda ut i etter alle kunstens regler. Språket er ganske så drøyt. Men det er kanskje ikke så krenkende når det er Matilda vi har sympatien med, undrer regissøren.

Åtte voksne og tretten barn står på scenen når Matilda får premiere. Fordi det er grenser for barnearbeid i dette landet, må 26 unge skuespillere bytte på å fylle rollene.

Erkestavangersk

I skrivende stund ligger det an til at Mrs Trunchbull blir frøken Truchbull, altså at de originale navnene beholdes, omtrent. Det som er sikkert er at det skal spilles på stavangersk.

– Erkestavangersk, og der trenger jeg åpenbart hjelp, ler østlendingen.

Han vil at vi skal kjenne på hvordan Matilda har det, og feire seieren sammen med henne.

– Jeg vil at folk skal sitte igjen med vissheten om at barn er fantastiske, at de kan få til alt mulig. At det er styrke i leken, og at vi må leke mer, sier han.

Hardt arbeid

Matildaene er begge 11 år når premieren finner sted, altså et par år eldre enn Matilda. De to har mange jern i ilden, og noen av dem må nok ut når de skal turnere både skole og teaterjobb i mange uker.

– Jeg må sikkert slutte må noe. Piano, kanskje? Jo, jeg tror nok jeg blir nødt til å slutte på piano, sier Ragnhild, uten tegn på sorg.

– Jeg slutter ikke på hiphop, altså. Det gjør jeg ikke, forsikrer Marte.

De er enige om de må stå på skikkelig sånn at forestillingen blir veldig populær, og blir satt opp igjen etter den planlagte spilleperioden fram til sommeren.

– Det er hardt arbeid å spille teater. Men det er veldig kjekt, ikke minst fordi vi blir så veldig godt kjent når vi er på scenen sammen kveld etter kveld. Jeg gleder meg til å bli kjent med dere, sier Espen, helt uten rektorfjes.

Urettferdig

– Det blir jo kult, å liksom gå på jobben, sier Ragnhild.

– Og vi tjener penger, jubler Marte.

– Nei, nei, jeg skal ha alle pengene, sier Espen. Rektorfjeset er tilbake.

– Pøh! kommer det synkront fra matildaene. Det ville jo være urettferdig, og det aksepterer ikke Matilda.

Se også