Møt Vanja og Sonja og Masha og Spike
– i Norge for første gang
Tekst: Anja Fremo | Foto: Stig Håvard Dirdal
Vegar Hoel debuterer som regissør på Rogaland Teater når den amerikanske komedien Vanja og Sonja og Masha og Spike skal utspille seg på Intimscenen i vår. Hoel har selv valgt ut stykket og og jobbet med oversettelsen til norske og stavangerske forhold. Amerikansk kulturarv er byttet ut med Jæren, Titten Tei og Pompel og Pilt.
Frykten for livet
I bakgrunnen kan Anton Tsjekhovs univers skimtes. Rollefigurene har samme navn og delvis samme skjebne som i de russiske klassikerne. Men kjennskap til Tsjekhovs Onkel Vanja, Måken og Tre søstre, er ingen forutsetning for et godt møte med søskenflokken i dette stykket. For Tsjekhov-kjennere vil bakteppet gi en ekstra dimensjon. Vegar Hoel har lest Tsjekhov og skjønner storheten i dramatikken hans. –Tsjekhov skrev egentlig komikk, men i vår verden har det komiske forsvunnet litt på veien.
På komisk vis, skal de handle om frykten for livet – angsten for levd liv og det ikke å få leve det livet man ønsker. – Vi møter deprimerte folk, uten at det er tarvelig, mener Vegar Hoel.
Tre desillusjonerte søsken
Vanja, Sonja og Masha er tre søsken, som alle er gitt navn fra Tsjekhovs univers av sine foreldre. Disse foreldrene har søsknene Vanja og Sonja tatt seg av og stelt for fram til det siste, i barndomshjemmet som her befinner seg et sted på Jæren. De to har et liv som står helt stille. De bare finnes.
Vanja sliter fortsatt med angsten for å skuffe. Som da faren spurte ham om hvem som skrev Villanden, og Vanja svarte Thorbjørn Egner. Sonja er superdeprimert, men på en ganske positiv måte.
Så kommer søsteren Masha hjem. Hun er filmskuespiller i Hollywood og har gjort suksess i filmene Sexy Kill 1-5, men drømmer egentlig om å spille de store klassiske rollene.
-Jeg har vært i Los Angeles og sett skjebner der. Vi har snev av den samme Californication her også – hvor folk definerer seg etter umulige størrelser for suksess. En stor fisk i Stavanger, er bare et lite agn i Hollywood, har Vegar Hoel sett eksempler på.
En toyboy og sannsierske
Masha kommer altså tilbake til barndomshjemmet, sammen med sin venn Spike, som egentlig er en litt for gammel toyboy. Til tross for at tida er i ferd med å gå fra han, er hans drøm stadig å bli oppdaget, plukket opp og løftet fram. Metaelementet med en skuespiller som spiller en skuespiller, har Vegar Hoel også tenkt å få fram.
Hushjelpen Cassandra, sannsiersken som spår alt før det faktisk skjer, og den unge og naive Nina henger også rundt med Spike og de tre søsknene.
–Disse karakterene setter hverandre i et grelt lys. Vi skal kunne le av deres tragedie, stykket er lett, men også alvorlig. Vi skal bli med inn i mørket, men det er komisk. Komikken er et viktig virkemiddel. Vi vil prøve å åpne noen dører ved ikke å være gravalvorlig, forteller Vegar Hoel.
En fest av en forestilling
Vi følger de tre søsknene og en liten gjeng rundt dem gjennom et par avgjørende dager i livene deres, med hendelser som fører forandring med seg. Her åpnes døra for mange eksistensielle spørsmål:
-Når er du lykkelig, er det når du har gjort noe eller når du ikke har gjort noe?
-Hva definerer du deg som, og hva definerer livet ditt?
-Hvorfor tar vi ikke gode valg når vi vet hva som er rett?
Hvis dette høres tungt og traurig ut, lover Vegar Hoel det stikk motsatte. Her skal det bli absurd og nevrotisk humor og komikk som overrasker.
For det er håp…
–Det er store spørsmål, men de må vi kunne le av. Dette blir en fest av en forestilling. Det er masse håp her – ja, for hvorfor skal vi bruke tid på noe, hvis det ikke er håp?
Når forsamlingen drar på et kostymeball og kler seg ut, gir det dem noen forløsende muligheter til å være noe annet enn det de er. Vanja og Sonja og Masha og Spike finner etter hvert ut at det er saker og ting de synes det er verdt å kjempe for, og finner håp og glede i hverandre.
–Dette stykket skal romme mye, uten å bli pretensiøst, er ambisjonen Vegar Hoel går til regioppgaven med.
Han tror mange bekymrer seg så mye for hva de skulle vært, at de glemmer den de er på veien. Vårens forestilling på Intimscenen er en kommentar til det.
Ville gjerne spilt selv
-Da jeg ble spurt om jeg ville gjøre regi på Rogaland Teater, leste jeg mange stykker. Men dette her beit seg fast. Jeg lo mye og fikk lyst til å spille alle karakterene selv.
Men her skal altså ikke Vegar Hoel spille en enste rolle. Det er det Nina Ellen Ødegård, Marco Kanic, Silje Salomonsen, Mette Arnstad, Roar Kjølv Jenssen og Ingrid Rusten som skal gjøre. Hoel skal sile ideer og slik han selv ser det, dyrke en visjon som skuespillerne skal formidle. –Jeg har en smak av stykket, men skuespillerne og avdelingens innspill skal skape dette. Det er i fuglekvitteret av idéer, de beste løsningene kommer fram.
Amerikansk storsuksess
Vanja og Sonja og Masha og Spike ble kåret til årets forestilling under Tony Awards i 2013. Stykket er skrevet av Christopher Durang og ble første gang framført ved McCarter Theatre i Princeton i New Jersey i 2012. Raskt ble det en off Broadway-produksjon som etter et års tid ble satt opp på Broadway. Suksessen, som består av en blanding av komikk, surrealisme og alvor, har fortsatt til teaterscener over hele USA.
Michael Evans er dramaturg og oversetter når amerikanske pop-art-referanser nå er fornorsket slik av publikum skal kjenne seg godt igjen i egen kultur.
Vi skal altså kjennes oss igjen i vår egen samtid – og i våre egne liv – når vi møter Vanja og Sonja og Masha og Spike på Intimscenen, fra januar.
Billetter kan kjøpes i billettluken (tlf 51 91 90 90) eller på billettsalg@rogaland-teater.no eller her på nettsiden vår, velg «Kjøp billett» og søk etter forestilling eller dato.
Lurer du på noe i forhold til hvordan det er å gå i teatret? Det kan du antakelig finne svar på under Ofte Stilte Spørsmål, eller ved å åpne menyen og velge «Ditt besøk«.