Matteavdelingen regner mer teater ut av hver krone
I “matteavdelingen” på teatret jobber tre personer. To av kontorene er innredet med koselige møbler og fine lamper. Det tredje har en klassisk administrasjonsstil med ringpermer fra gulv til tak. Pluss noen stabler med tomme permer.
Tekst: Ingveig Tveranger / Foto: Stig Håvard Dirdal
-De kaller oss “matteavdelingen”, sier Asle Wettergreen.
Han er administrasjonssjef på Rogaland Teater og har to kolleger som driver med regnskap og lønn, Kari Iversen og Mirjam Heng. De tar kallenavnet på avdelingen fra kollegene på huset som en kjærlighetserklæring og morsomt kompliment.
Det er på Wettergreens kontor at permene er hovedinnredning. Selv om det meste er digitalisert har han et visst behov for å bla i papirer. I teatret er 80 prosent av budsjettene tilskudd fra det offentlige, de resterende 20 prosentene kommer fra billett- og sponsorinntekter. I år er budsjettet på 125 millioner. Det dekker både lønninger og utgifter til å sette opp teater og drift av teaterbygget.
-Vi kommer aldri til å tjene penger. Oppgaven er å levere best og mest mulig kunst. Vi skal lage kunst som alle har råd til og prøver å ha priser som gjør at alle kan komme, påpeker Wettergreen.
Hos “matteavdelingen” påligger et stort ansvar for stødig styring og å sikre at hver krone kommer til nytte. Da kan det være godt å kikke litt tilbake på tidligere prosjekter som tydelig står i ringpermene.
-Jeg vet hvor jeg finner alt. Han finner frem en perm og blar litt.
-Du ser her permene fra 2007 og 2013, det er mine greatest hits. Det var gullårene. Permene mine får du aldri, tøyser han og ler.
Det er god stemning, men også mye hard jobbing. I realiteten har ikke budsjettene økt i takt med prisstigningen og selv administrasjonsfolkene må være en smule kreative og trekke mer teater ut av hver krone.
-Her ser jeg hva det kostet oss å sette opp teatermusikalen Harald Hårfagre i Konserthuset i 2022, sier Wettergreen med en stor perm i armene.
En ganske dyr oppsetning. Det er mange variabler på kostnader i en teateroppsetning. Jobben hans er å være tydelig i samarbeid med de kreative på huset. Selv har han jobbet med fire teatersjefer gjennom sin karriere.
-Vil du bruke mye penger på et prosjekt, må du kutte et annet sted, er beskjeden jeg pleier å gi. Teatret har sunn økonomi og fornuftig likviditet. For hver forestilling setter vi opp rammer og budsjett, sier han.
-Dette er ikke et slags Hollywood, vi betaler ikke for å få inn stjernene. Det er lite av personlige forhandlinger med gjestende skuespillere. I teatret jobber kunstnere stort sett etter tariff.
Da vet de kunstneriske hvilke rammer de kan boltre seg innenfor. Det er et tett samarbeid med kunstnerisk ledelse og teatersjefen når rammene settes.
Wettergreen mener det er greit å kunne se direkte på kostnadspostene på papir. Jobben har han hatt i over 20 år. Før det jobbet han på kinoen i Stavanger. Så selv om han er en “mattemann” er det kulturen som ligger nærmest hjertet. Det ble kanskje ekstra klart da han jobbet en kort periode, eller hadde et mellomspill, på Universitetet i Stavanger. Han skjønte raskt at han måtte hjem til Rogaland Teater.
De tre som jobber med administrasjon på Rogaland Teater budsjetterer, fører regnskap, kjører ut lønn og sørger for at det er penger til de ulike forestillingene som er i produksjon og som ligger på planen. Da kan det jo være fint å sjekke ut om det kommer noen spennende forestillinger fremover.
-Ja, akkurat nå jobber vi jo med å sette opp budsjettet for 2024. Min jobb er å regne på dette og å se hva det skal koste. Rammene begynner å ta form for å si det sånn, forklarer administrasjonssjefen.
Og der stopper det opp. Han blir helt taus om hvilke forestillinger han regner ut kostnadene for.
-Det er ikke min jobb å fortelle noen hva som kommer, selv om jeg ikke har signert noen taushetserklæring. Her på huset har vi det vi kaller en programlansering, og det er der vi kunngjør hvilke forestillinger vi planlegger. Min jobb er å legge frem de økonomiske konsekvensene av de valgene teatersjefen gjør, sier Wettergreen.
Teatret er en stor arbeidsplass, det er 130 fast ansatte, selv om ikke alle har full stilling. På lønningslistene dukker det opp 235 personer for 2022. Inkludert i dette tallet er gjestende kunstnere og de som har oppdrag på Barne- og ungdomsteatret.
-Tallene kan jo variere fordi vi bruker kunstnere i kortere og lengre perioder. Men akkurat nå har jeg antallet langt fremme i pannen, fordi vi før sommeren betaler ut feriepenger til alle som skal ha det for 2023, forklarer Mirjam Heng, som har ansvaret for lønnsutbetalingene.
Hun kom til teatret for halvannet år siden fra en lignende jobb i et vinduspussefirma.
-Det var litt drama der og, sier hun og ler og trives godt i sin nye bransje. Det hun kan er jo tall. Nå har hun andre tall enn før.
-Vi som jobber med administrasjon prøver også å få med oss det som skjer på scenen. Det er klart, vi går mer i teatret når vi jobber her. Maria Stuart var det første stykket jeg så etter at jeg begynte her og jeg opplevde det veldig gripende. Kunsten å rane en bank var et veldig morsomt stykke og litt artig for oss som jobber med pengene her på huset, sier Heng.
-Min store teateropplevelse var nok Nicholas Nickleby. Det var en maratonforestilling som varte i seks-syv timer med matpause innimellom, sier Wettergreen. Jeg likte også veldig godt Catch 22 med sin mørke og absurde humor.
Mirjam Heng og Kari Iversen tuller med Asle Wettergren og perminnredningen han har på kontoret sitt. De to har gjort mer ut av sine kontorer på andre siden av korridoren. Hos dem er arbeidsplassen nesten som en koselig stue. De understreker at de er en serviceavdeling til de andre som er ansatt på huset.
Iversen har jobbet på teatret i 32 år og har hatt flere ulike jobber på huset. Heng er ferskingen på Matteavdelingen, hun begynte for et år siden. -Jeg har jobbet med både renhold, på billettkontoret, i resepsjonen og med salg. Her jeg er nå har jeg vært siden 2007. Tidene har variert mye. Jeg har opplevd tøffe tider der vi sparte på både blyant og visk.
Samtidig har det vært mange spennende opplevelser. Vi kunne jo skrevet bok om alt vi har opplevd, sier Iversen og ler.
Hun forter seg å si at det kommer hun ikke til å gjøre. De tre er enige om at teatret er en fantastisk arbeidsplass. -Vi blir her lenge. Noen av oss har jo prøvd å gjøre noe annet, men kom tilbake. For oss er Rogaland Teater litt som den gamle musikksvisken fra The Eagles, Hotel California. Du kan sjekke ut, men du kan aldri dra. Så her blir vi ved vår lest, sier Heng, Iversen og Wettergreen