Det hender at teateranmeldere er helt på jordet. Alle vet det, men anmelderkorpset til Barne- og ungdomsteateret gjør noe med det.

TEKST: LINE NOER BORREVIK / FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

Ungdommer flest går ikke i teatret. Og anmeldere flest skriver ikke med unge i tankene. Dette er det UT av sofaen vil ordne opp i. Ungdomsteaterets ungdommelige og nystiftede anmelderkorps opplever Rogaland Teaters forestillinger som de ungdommene de er, og deler det de opplever på unges plattformer.

– Tanken er å få ungdom mer interessert i teater, og da må vi ha anmeldelser fra vårt perspektiv. De er ikke akkurat ungdommer de som anmelder i avisene, fastslår My Johansen.

1-6 sofaer

Hun er en del av anmelderkorpset som startet opp i august, og som har som mål å dele ut en pris i juni. En gullsofa, faktisk. Navnet på korpset henspiller på en kampanje Rogaland teater hadde for en tid siden, Opp av sofaen, for å få folk, ja, opp av sofaen, og inn i teatret. UT er tenåringsdelen av BUT (Barne- og ungdomsteateret).

Det trilles ingen terninger, eller deles ut stjerner. Av disse anmelderne kan forestillingene få inn til seks sofaer.

17 unge anmeldere ser forestillingene som settes opp i på teatret, snakker om det de har sett og blir enige om hvordan forestillingen skal anmeldes. Og av hvem. I skrivende stund foreligger det anmeldelser av Peer Gynt, Hvis byen lyser, Julemiddag og Spør skogen. Sistnevnte settes opp igjen i vår, og hvem vet hva mer som kommer i ønskereprise.

– Les deg opp

– Noen skriver lange tekster, andre vil heller skrive kort. Vi velger vår egen form, og hvis det er stor uenighet om forestillingen kan vi ha flere anmeldelser, forteller Jonas Hovda Martinsen.

Erle Vige Bergøys stalltips til framtidige Peer Gynt-publikummere er å gjøre bedre research enn henne. I anmeldelsen skriver hun «…hvis du ikke kjenner stykket godt fra før er teksten veldig vanskelig å forstå.»

– Jeg burde lest meg mer opp, fastslår hun.

Rene ord for pengene, fra en anmelder på 16 år som ikke trenger å gi seg ut for noe som helst.

Ekstraservice

UT av sofaens anmeldelser kan med andre ord være nyttige for ungdommer i alle aldre, derfor har teateret lagt dem ut under omtalen av forestillingene, i programmet på nett. Ekstraservice der, altså, til dem som ikke har kommet i gang med Instagram og Tiktok helt ennå.

Erle mener at Spør Skogen er et godt eksempel på at det som treffer voksne (og de voksne anmelderne) ikke nødvendigvis er det de unge kjenner seg igjen i.

– Monologen til puddelen kjenner vi oss igjen i, og kanskje på en annen måte enn voksne gjør, mener hun. Siri Black Ndiane spiller rollen som Hunden, av rasen puddel.

Delte meninger deles

– Jeg synes Spør Skogen var litt kjedelig, det var altfor mange appeller til voksne. Teater skal ha noe for alle, ellers er det bare ikke godt nok. I Hvis byen lyser er det ting å kjenne seg igjen i også for unge, men kanskje på andre måter enn de voksne, sier My.

– Det ble brukt mye nostalgi i den forestillingen, med referanser til ting som skjedde før vi ble født. Men jeg opplevde Amund Harboes monolog om venner som gjenkjennelig, selv om rollefiguren hans er en mann på over 50 år, legger Jonas til.

Mini-Hedda

UT av sofaen-anmelderne går ikke løs på sine egne. BUT-forestillinger mener de ikke noe om, men til anmelderkorpsets lokale teaterpris, Gullsofaen, kan selvsagt også familie-, ungdoms- og barneforestillinger blir nominert. Og vinne heder og ære. Men de unge skuespillerne holdes utenfor. Anmelderne er enige om at de er gode, men de er ikke proffe, og det ville bli feil å vurdere dem opp mot voksne, trente skuespillere.

– Det skal være en pris som deles ut i flere kategorier, som en mini-Hedda. De som vinner får en liten gullsofa. Vi jobber med hvordan dette skal organiseres, og det er oss i UT av sofaen som bestemmer, forteller Erle.

– Det er en stund til juni. Vi har tid, beroliger Jonas.

– Jeg tenker at det hadde vært kult å hatt en hederspris, en pris vi kan gi til noen på huset som bare er skikkelig bra og hyggelige, mener My.

Krevende dans

Blant høstens forestillinger som ikke er anmeldt av ungdomene er Wo(o)lf Women. Danseforestillinger kan være vanskelige for noen og enhver å sette ord på.

– Det er en vanskelig forestilling å anmelde, kanskje fordi det ikke er særlig lett å se en handling. Kanskje det skal skape reaksjoner, mer enn å handle om noe. Man kan jo skrive om det, foreslår Jonas.

– Jeg syntes det var fint å se hvor nært det var mellom de to på scenen, men ikke så lett å forstå hva det skyldes. Men sånn er jo vennskap, ikke sant? Det fine her er at vi er i prosess, vi skal finne ut hvordan vi må skrive anmeldelsene sånn at det ikke bare blir sånn at det var kult og det var rart. Dette jobber vi med, lover My.

Anmelderne i sentrum

Det er teatermaker Tomas Alf Larsen og kollega Nina Godtlibsen i BUT som holder en hånd over det hele.

– Vi gir ikke føringer, men vi sørger for at forholdene ligger til rette for at de får sett forestillinger og kan møtes. De bestemmer selv hva de vil anmelde, og hvordan. Vi har anbefalt dem å lese anmeldelser, for å få et inntrykk av hva anmeldere vanligvis ser etter, men de står helt fritt, forsikrer Tomas.

Om det unge anmelderiet skulle føre til styrket rekruttering av unge publikummere er det en bonus.

– Verken de selv eller teateret ser på dem som midler til å få solgt flere Dramakort Ung. Det viktigste er at anmelderne får det de vil ut av dette, legger han til.

Se også