Lørdagsgodt til småfolket
Bør barn få så mye lørdagsgodt de vil? Nei, vil mange svare, men det gjelder altså andre regler når det er Rogaland teater som serverer godsakene. Det trenger ikke være lørdag engang.
TEKST: LINE NOER BORREVIK / FOTO: ROGALAND TEATER
Lørdagsgodt er i ferd med å vokse fra sine egne forestillinger. I år er det ti år siden barnehagebarn fikk sin første skreddersydde forestilling. Sally Nilsson leste De små armane av Ajax, for aldersgruppen tre til ti år. Initiativtaker og primus motor Nina Godtlibsen har all grunn til å være stolt av tiåringen. Og det er hun.
Sommerfugl-kyss
– Vi er så heldige at vi har et hus vi kan lage teater i, og det må komme flest mulig til gode. Vi hadde lenge et ønske om å tilby noe til de yngste, som er mykt, trygt og nært. Som et sommerfugl-kyss, smiler Nina.
Det begynte i det små, og hvert år har forestillingsrekken blitt lengre. En sjekk fra Sparebankstiftelsen i fjor har bidratt til ekstra fart i sakene. Bak seg har de Lørdagsgodt-ansvarlige en høstsesong med mer i godteposen enn noen gang. I vår er programmet enda rikere og mer mangfoldig. Flere barn skal få oppleve scenekunst, for lørdagsgodter må man dele på.
Det er ikke publikum det står på. Billettene rives bort og det er stort sett fulle hus. Forestillingene spilles to ganger samme lørdag, og i mangel på flere egnede lørdager ligger det nå an til lørdagsgodt på fredager og torsdager også.
– Med midlene fra stiftelsen kan vi gjøre mye mer, og mye mer forskjellig. Pengene betyr også at vi kan være litt dristigere. Målgruppen er fra tre år, publikummere som ikke er helt klare for familieforestillingene våre, som Robin Hood og Matilda. Men Lørdagsgodt er kjekt for eldre barn også, og foreldre og besteforeldre skal også trives i salen, sier hun.
Uten for mange ord
Lørdagsgodt-programmet skal favne vidt og bredt, ikke minst for å også treffe et publikum som ikke har norsk som morsmål. Det finnes så mange måter å kommunisere på. Høsten danseforestillinger blir enda flere i vårprogrammet. Hip hop-gruppen SANS lar lydene til menneskene i rommet skape grunnlaget for bevegelse og kommunikasjon. Kunstnerkollektivet Driv inviterer barna i salen til å flette og binde nettverk av tau, som blir et rom, som rives, endres og bygges opp i en annen form. En lokal gruppe utøvere gir oss danseforestillingen LES MEG, om bøker og historier som inngang til fantasiens verden, der helt andre regler gjelder.
Det blir også fortellerkunst i form av Havslottet med Marianne Stenerud og Eva Bjerga Haugen, som introduserer oss for sel-folket og hav-vettene, blant mye annet. Teatrets egen Matias Kuoppala planlegger å fortelle eventyret om Rødhette og Ulven. Men det kommer til å gå grundig i baddel for ham, og han vil trenge hjelp av publikum for å få historien på rett kjøl.
Og ikke minst skal 10-klasseklubben i BUT dramatisere og framføre Eventyr som du aldri før har hørt. Det er 4-klasseklubben som har skrevet det uhørte eventyret.
Improteater
Barn er ikke som publikummere flest, hvis noen lurte på det. De har ikke den voksne roen i rumpa, og de blir gjerne utagerende engasjert. De gir også til kjenne hvis de kjeder seg.
– Det blir nødvendigvis mer interaktivt når det er barn i salen, særlig små barn. I vår skal vi ha en workshop i forbindelse med en forestilling, og vi inviterer alltid de små publikummerne opp på scenen etter forestillingen. Når vi i vår presenterer improteater for barn tar vi dette enda lenger. I denne teaterformen blir publikum invitert til å bidra i forestillingen. Man må ikke, men man kan. Vi vet at barn ofte vil, og tror det blir skikkelig bra.
Vårprogrammet er ferdigsnekret, med mye godt i godteposen, også godter laget av lokale kunstnere og av teaterets egne folk. I høst ble det spilt 12 forestillinger, i vår blir det minst 18 tilfeller av skikkelig bra scenekunst for de yngste.
Tidlig krøkes
Hun vet, som hennes kolleger flest, at jo tidligere et barn eksponeres for scenekunst, jo bedre. Lørdagsgodt har også som formål å gjøre terskelen inn til teaterets ulike scener så lav som overhodet mulig.
– I bunn ligger et ønske om at teaterhuset skal være for alle, at flere finner veien inn til oss. Hiphop appellerer til noen, dans, eventyr og andre forestillinger til andre. Vi har en mangfoldstrategi, og den er viktig for oss.
