Knausgård? Norsk forfatter. Midt i livet. Fire barn. Bor i Sverige. Ringer det noen bjeller?

Knausgård har skrevet «Om vinteren”, «Om høsten” og «Om sommeren” også. En potensiell Knausgård-oppsetning for hver årstid, hvis det skulle vært målet.

«Om våren” skiller seg fra de tre beslektede bøkene. De tre andre har mer preg av dagboknotater og ikke minst korte essays om tingene som omgir oss. Vannspredere. Campingplasser. Grill. Sting. Egg. Marihøner.

Anders T. Andersen har bearbeidet Knausgårds roman for scene på Rogaland Teater, og har selv regien.

-Vurderte du å trekke inn alle de fire årstidsbøkene i oppsetningen?

– Jeg har tenkt på det, men ikke nå lenger. «Om våren” er helt fullendt i seg selv. Boken har mer enn nok, slik jeg tenker det nå. Eller: Den har det, skynder regissøren seg å presisere.

For noen år siden skrev Knausgård de seks bøkene i «Min kamp”-serien, som tar utgangspunkt i hans eget liv, fra barndom til voksenliv. Bøkene om hver årstid minner om nevnte serie, på den måten at de kom ut med kort mellomrom. På et knapt år, fra 2015 til 2016, ble årstidsbøkene utgitt til passende årstider.

«Om våren” ble av flere omtalt som en oppfølger til «Min kamp”, med tette skildringer av Knausgårds forsøk på å leve et meningsfullt kunstnerliv og samtidig holde familien samlet. Den fikk stormende jubel fra anmelderne da den kom våren 2016. Romanen «befester hans evne til eksistensiell livsskildring”, mente Aftenpostens anmelder. «Klokskapen ligger i det ufullkomne og dypt menneskelige i livsgleden og livskrisen som utspiller seg i Knausgårds helt vanlige liv”, skrev Vårt Land.

Livskrisen i «Om våren” handler om forfatterens kone, som er deprimert mens hun går gravid med deres fjerde barn, og på et tidspunkt prøver å ta sitt eget liv.

Våren er ifølge Wikipedia den perioden da normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet er mellom 0 og 10°C og stigende. Den meteorologiske våren i Stavanger begynner ifølge Meteorologisk institutt 11. februar.

21. februar begynner prøvene. 3. mai er det premiere i Teaterhallen, med blant annet Torbjørn Eriksen, Marianne Holter og Ragnhild Arnestad Mønness på scenen.

Til tider føles det som annenhver norsk forfatter skriver romaner med utgangspunkt i eget liv. Hva er Knausgårds særegne kvaliteter, etter Anders T. Andersens mening?

-Knausgård går nådeløst til verks, gjerne mot seg selv. Som hos Henrik Ibsen, Dag Solstad, Tarjei Vesaas eller Christoffer Nielsen, for den saks skyld, har Knausgård en allmenngyldighet som gjør at vi kjenner oss igjen. Det gir en blanding av trøst for oss arme mennesker, og hjelper oss å forstå: Hva dette merkverdige er som vi kaller livet, å forstå mer av det, og hvorfor vi er som vi er. Vi er primært irrasjonelle. Det er så mye i oss selv som er skjult for oss. Samtidig sier George Orwell at god litteratur forteller oss noe vi egentlig vet. Med andre ord at en forfatter formulerer det på en måte som synger gjennom hele vår eksistens.

-Hvorfor er Karl Ove Knausgård god?

-Fordi han er relevant.

Knausgårds bøker handler mye om forskjellen mellom vårt indre og ytre liv. At det vi tenker ofte skiller seg fra det vi gjør og sier. Regissør Andersen går ikke med på at det er vanskelig å skape Knausgårds indre funderinger om til scenekunst.

-Shakespeare, det er jo indre monolog det også, “Švære eller ikke være”.

-Jeg har akkurat gjort “Historie om et ekteskap” etter Geir Gulliksens roman. Den handler jo også mest om en mann som tenker, sier Andersen.

«Historie om et ekteskap” er en av de siste årenes mest omtalte norske romaner, en rå historie om et tilsynelatende velfungerende ekteskap som går i oppløsning. Tematisk tangerer den “Om våren”, selv om det i Knausgårds tekst er sykdom, ikke utroskap, som truer forholdet.

-I «Historie om et ekteskap” er Silje Storsteins rolle nesten som en del av den mannlige hovedpersonens tankedialog, men det var ingen som stusset over det. I teater kan du gjøre hva som helst så lenge det funker, ikke minst blande kunstarter, som å ta inn musikk eller bruke bildekunst.

Anders T. Andersen regisserte da Anne B. Ragdes romanserie «Berlinerpoplene” ble TV-serie. Lidenskapen for å ta litteratur til scenen har han hatt siden han jobbet med 70-årsjubileet for Dag Solstad i 2011.

-Det ville vært meningsløst å gjøre Dag Solstad i det formatet uten å bruke litteraturen på scenen. Jeg begynte å lage en form som er møtepunkt mellom scenekunst og litteratur, med blant annet videoprojeksjon. Jeg liker å bruke mye av teksten slik den er, og orkestrerer på en måte teksten med skuespillerne, sier Anders T. Andersen.

Teatersjef Arne Nøst ble umiddelbart betatt av «Om våren”.

– Han skriver om det å være et voksent, søkende menneske, og tar det lenger enn han gjør i «Min kamp»-bøkene. «Om våren» er en veldig vakker bok som jeg klarer å koble meg på, og hvis det skjer med meg, håper jeg det skjer med andre også. Og det er en tekst jeg får lyst å se utspille seg i et scenisk rom, sier Arne Nøst.

-Hva jeg gleder meg mest til? Helheten, ensemblet og teksten. Det er et enormt privilegium å få jobbe med så bra folk på scenen. Og teksten. Teksten vokser for hver dag, sier regissør Anders T. Andersen.