Tekst Line Noer Borrevik / Foto Stig H Dridal

– Når gjester blir bedt om å skrive en fantastisk ting på listen, begynner de å tenke. På fantastiske ting. Det er jo i seg selv ganske fantastisk!

Fride Solbakken satt i en gammel, men ganske behagelig lenestol på Intimscenen, da noe traff henne. Rett i hjertet.

– Budskapet i Alle fantastiske ting, om å ta til seg det som er godt i livet, traff meg med voldsom kraft, forteller hun.

Nummer 8: Alle i familien min

Ikke så lenge etter hang en diger plakat på veggen hjemme i leiligheten, der alle gjester blir bedt om å skrive en fantastisk ting. I skrivende stund er det mer enn åtti fantastiske ting på Frides entré-vegg.

– Det er selvsagt venner og familie, men også folk som er her av andre årsaker. Han som bygde garderobeskapene for eksempel. Han har bidratt med sin fantastiske ting.

Nummer 26: Pepsi Max

Hun har gitt noen retningslinjer: Ingen gjentagelser. Man kan altså ikke bare velge noen andres fantastiske ting, her må man selv kjenne etter. Oppføringene skal være «genuint fantastiske og ha en oppløftende effekt». Og hun vil helst ikke ha for mange materielle ting.

Det er et filosofisk spørsmål om vafler er materielle. Antagelig nokså kontekstavhengig. Det som er sikkert er at regel nummer én brytes, for vafler står på lista flere ganger.

– Vi har ofte vaffelsamlinger her, med storfamilien. Jeg tenker det er en fantastisk ting i seg selv at de så til de grader setter pris på vaflene at de bryter reglene, ler hun.

Nummer 33: Edmund sine vafler

Hun gleder seg til å se Alle fantastiske ting for tredje gang, når det nå settes opp igjen i vinter. Stykket har vært satt opp i to omganger tidligere, i 2019 og i 2022, i Simon Lays regi. Men publikum er ikke ferdige med Espen Hanas enmannsforestilling om det aller verste, og det aller beste: Selvmord og livslyst.

Mannen vi møter i en hjemmekoselig, overmøblert variant av Kjellerteatret bærer tungt. Han tar oss med til da han som sjuåring for første gang opplever at moren prøver å ta livet sitt. Sjuåringen innser at moren trenger hjelp til å huske alt som er verd å leve for, alle de fantastiske tingene han selv opplever. Han lager en liste.

– Det er noe intenst gripende med denne lille gutten som opplever at moren ikke lenger vil være i livet. Hva kan han gjøre? Hva er verd å leve for? Listen er en veldig konkret, praktisk måte å håndtere det på, som samtidig er så rørende og betagende, sier Fride Solbakken.

Nummer 54: Varm sake

Det er blytungt. Noen veldig nær deg vil ikke leve lenger. Samtidig er forestillingen full av humor og varme. Kan man bruke humor i en sånn anledning?

– Stykket tar opp et tabu i vår kultur. Selvmord finnes, og når det skjer påvirker det så mange som ikke aner hvordan de skal håndtere det. Jeg tror stykket hjelper oss med det. Ufarliggjøring ved hjelp av humor er ikke det samme som å le det vekk. Det er en fin balanse, som stykket og Espen holder godt, mener hun.

Selvmord finnes. Årlig velger 600 mennesker i dette landet å avslutte livet sitt. Rundt hver av de 600 sitter noen igjen med sorgen, spørsmålene og hjelpeløsheten. Rundt dem igjen sitter enda flere som opplever seg hjelpeløse i møtet med hjelpeløsheten.

Nummer 64: Nye venner

Sjuåringen vi møter vokser opp, og som ung mann opplever han at listen han laget til moren er blitt hans egen livbøye, hans egen vei til livsvilje. Og listen blir lengre og lengre.

Espen Hana er alene på scenegulvet. Han trenger hjelp på flere plan, og ber om det. Som livsviljen trenger hjelp, en hjelp man må klare å be om.

– Det er veldig enkle oppgaver noen i publikum får. Det er overhodet ikke noe å være redd for, sier Fride Solbakken.

Nummer 69: Vinterlyset

Hun mener Duncan Macmillan og Jonny Donahoes stykke forteller oss noe viktig om livet. Om at det går opp og ned, uten at det trenger å være mer alvorlig enn det.

– Vi trenger å ufarliggjøre nedstemthet, og gi hverandre et løft med enkle grep. Å være nedstemt er ikke sykt, men det er noe man må håndtere og da trenger man hjelp til å huske hva som gjør en godt. En liste – på veggen i gangen, på do eller i lomma – kan hjelpe oss til å se annerledes på tilværelsen. Det å kunne glede seg over sin egen tilværelse, uten å gjøre den relativ til andres, er en kunst. Når du føler deg utilstrekkelig er det ofte fordi du måler deg mot andre.

Blant Frides egne fantastiske ting er noe å le av. Hver dag. Hun er ganske lettledd og lite selvhøytidelig, og tenker det er sunt.

– Det er viktig å kjenne på hvor godt vi har det, minne oss på vår privilegerte tilværelse. Og å være fornøyd i seg selv, uavhengig av andre. Det er en fantastisk ting.

Nummer 74: Kaffekopp på en flott fjelltopp

Fride går ofte ut i gangen og leser litt på veggen. Noen ganger oppdager hun at noen har skrevet på lista uten at hun var klar over det.

– Jeg vet for det meste hvem som har skrevet hva. Noen ganger er det åpenbare referanser til en anledning, andre ganger bare vet jeg det. Det er veldig fint. Fantastisk, faktisk.

Se også