Tekst: Line Noer Borrevik I Foto: Stig Håvard Dirdal

Noen har kanskje lurt på det. Hvorfor det er så mange bankfolk på teateret. Eller kanskje ingen lurer på det. Bankfolk er vel som folk flest, kanskje? Men skulle man lure på det, så er det altså Mai Brit Staurland Strøm som har skylda. Og hun skammer seg ikke. Tvert imot legger hun tallrike pinner i kors for å få flest mulig av Finansforbundets medlemmer inn i mørket, mystikken, surrealismen, sannheten, estetikken, klokskapen og alt det en god teaterforestilling er.

– Ja, det er kanskje litt rart at en fagforening skal være teatergal, og den hadde muligens ikke vært det hvis ikke jeg var det, sier Strøm.

Det hjelper også at Rogalandsavdelingen etablerte et fond for sosialt og faglig påfyll etter at Finansforbundet solgte Bankhytta i Sirdal. Det gir mulighet for å subsidiere blant annet teaterbilletter til medlemmene. Strøm er distriktsrådgiver i forbundet, og blant mange oppgaver er ansvaret for medlemsarrangementer.

«Tre par» – én kjærlighet

Strøm var hekta på teater lenge før hun ble distriktsrådgiver. Vi må helt tilbake til da kjelleren på Rogaland teater ble Kjellerteateret, tregulvet ble et bunnfrosset Breiavatn, og Aleksander Kiellands «Tre par» på rulleskøyter fikk publikum til å puste rimfrost. Tidlig 1980-tall, Strøm er ennå tenåring, og hun har truffet sitt livs kjærlighet.

– Det var helt fantastisk. Sal og scene gikk i ett, skuespillerne var rundt oss og mellom oss, og vi var en del av det hele. Kanskje det var det jeg virkelig tente på, den nærheten til forestillingen. Jeg glemmer det aldri.

Hun får liten anledning til å glemme, hun går nemlig på teater så ofte hun kan. Dramakortet gir fri adgang til alle teaterets egne oppsetninger, og noen gjestespill, og Strøm får valuta for pengene.

– Jeg ser gjerne den samme forestillingen igjen og igjen. Det dukker alltid opp nye ting. Alltid.

Mor Åse med fullskjegg

Unge Mai Brit bare ville i teateret, og fikk stadig flere med seg. Abonnement ga rabatt som ble et insentiv til å se mest mulig, og på et tidspunkt var hun del av en teatergruppe på 40 damer som så teater sammen og diskuterte opplevelsen etterpå.

– Jeg vil så gjerne at folk skal oppdage det flotte teateret vi har, forklarer hun enkelt, og utdyper:
– Rogaland teater er så spesielt, så intimt sammenlignet med mange andre teatre jeg har vært i. Og det er flott fordi vi har hatt noen modige, tøffe teatersjefer opp gjennom årene som tør å gjøre utradisjonelle ting. «Peer Gynt» blir aldri den samme etter at du har sett Mor Åse med fullskjegg. Og så er teateret flott fordi det har noen fantastiske skuespillere.

Hun vegrer seg litt mot å framheve noen, men innrømmer at da hun like etter maratonforestillingen «Nicholas Nickleby» observerte Nina Ellen Ødegård i Kirkegata i Stavanger, tok kontakt og entusiastisk delte sin begeistring.

– Jeg klarte ikke å la være, altså. Men det ble godt mottatt, smiler hun.

Gavepakken «Enron»

Distriktsrådgiver Strøm jobber i en bransje i galopperende endring, og forbundets medlemmer både trenger og fortjener en pust i bakken.

– Et friminutt i en travel hverdag, der de får treffe kolleger i andre deler av bransjen. Og det skal ikke alltid være et faglig arrangement, noen ganger skal vi bare kose oss, slår hun fast.

Hun har sin faste kontaktperson i Iris Zetterstrøm i teatrets markedsavdeling, og roser samarbeidet opp i skyene. Med dramatiseringen av snusk i finansverden tok det helt av.

– «Enron» i 2011 var jo en gavepakke for meg! Bedre introduksjon til teateret skal bankfolk lete lenge etter!
Hun kjøpte en hel forestilling og fylte salen til bristepunktet. Stykket om det amerikanske energiselskapets finansakrobatikk og dundrende knall og fall gikk rett hjem.

– Folk meldte begeistret tilbake, og jeg tenkte at her har jeg noe. Jeg skal få banket litt teaterkultur inn i disse folkene. Hun satser gjerne på sikre kort til medlemskvelder, men medlemmene får tilbud om det aller meste teateret setter opp, til forbundspris.

– Jeg har tatt dem med på barneteater og alt mulig. Jeg prøver alltid å få til et arrangement, i vår fikk vi for eksempel høstens repertoar presentert av teatersjef Glenn Andre Kaada. Det var skikkelig stas.

Valgets kvaler

– Det beste jeg har sett? «Last Call – en tenkt time i Eva Cassidys liv» med Mareike Wang. I hvert fall har jeg ment det lenge, det er noe med sangen. Men så kom «Scener fra et ekteskap» i vår, så nå lurer jeg på om det er det beste… Eller «Hamlet» med Torbjørn Eriksen? Kanskje er det «Tre par» ennå.

Hun sliter nå. Hun har tatt vare på så godt som alle program fra sitt liv som hekta på teater, og trenger en stille stund med samlingen for å kunne lage en ti på topp-liste.

Noe du ikke har likt, da?

Strøm vrir seg i stolen, drar lenge på det, og mumler til slutt noe om en tolkning av Knut Hamsuns «Sult» som ikke satt aldeles i sikringsboksen.

– Det er viktig å ha et åpent sinn, og så er det jo sånn at ikke alt er like bra. Jeg vil ikke si at noe er dårlig, men det hender at jeg ikke har lyst til å se et stykke en gang ting, ler hun.

BUT og Statsteateret

Kjærligheten til teateret fikk ikke akkurat konkurranse, men på et tidspunkt dukket det opp en annen kjærlighet i Strøms liv. Den resulterte i ekteskap og etter hvert to døtre. Hele familien har mer eller mindre frivillig fått sin dose teater.

– Det var en gang datteren min, i barneskolealder, så seg rundt i salen og visket halvhøyt: «Det er jo ingen andre barn her!» Strøm ler, og berømmer samtidig teateret for å komme unge publikummere i møte, ikke minst ved smart bruk av teknologi som gjør opplevelsen tidsriktig. Hun synes også Barne- og ungdomsteateret bør nevnes spesielt.

– Ofte er det så enkelt, og så genialt. Det forteller oss at det ikke må gjøres vanskelig for at det skal bli bra. Utrolig flinke folk, altså. Hun vil også gjerne heie på Statsteateret, som med sine skråblikk på Norgeshistorien bidrar til nødvendig justering av det nasjonale selvbildet.

– Det er det teater skal gjøre, gi oss nye perspektiver og andre innfallsvinkler. Det er en viktig rolle som jeg opplever at vårt teater fyller, og vel så det. Andre kan gjøre «Gudlabadnet» og de tingene. Ingen kan gjøre det vårt teater gjør. Sånn er det bare.

Teaterjunkiens favoritter

( – ikke var det lett å velge, og enda verre å rangere)
1. Tre par – her ble kjærligheten til Rogaland teater tent
2. Scener fra et ekteskap – for en prestasjon av to fantastiske skuespillere
3. Last Call – en tenkt time i Eva Cassidys liv – fantastiske sanger av Mareike Wang
4. Mesteren og Margarita – det umulige ble mulig
5. Hamlet – fantastisk med fullversjon, og for en prestasjon av Torbjørn Eriksen
6. Orlando – spennende visuelle opplevelser
7. Indianeren – Tore Renberg tar her med en viktig gruppe i samfunnet
8. Nicholas Nickleby – maraton forestilling
9. Sonny – for en kombinasjon av musikk og skuespillere
10. Absolut bibel – sprudlende morsomt