– Kjernen i våre oppgaver handler om å rydde problemer av veien før de oppstår, sier Henrik Melsom Edvardsen.

TEKST: LARS ARNE LINDLAND / FOTO: HANNE NYGAARD

Vi har blitt invitert inn i arbeidsmiljøet til Henrik som har en velfylt kjøreplan for kvelden i sin rolle som inspisient.

I løpet av kvelden skal vi følge Henrik på jobb bak kulissene på “Robin Hood” før Sherwoodskogen på rekordtid blir forvandlet til Berge-familiens fornemme hjem under “Julemiddag”.

I tillegg skal ordføreren komme innimellom slagene for å dele ut Stavanger kommunes frivillighetspris, og alt skal foregå i samme teatersal, Hovedscenen.

– Dere får innsyn i de mest travle tidene i teaterets døgn. Jeg håper det blir morsomt å observere. Jeg synes i hvert fall det er morsomt å jobbe med dette, sier Henrik.

Lang teatererfaring

Henrik Melsom Edvardsen har lang erfaring innen teaterfaget, og begynte som student på Royal Academy of Dramatic Art i 1989, der han studerte Stage Management.

I 19 år var han ansatt på Nationaltheatret i Oslo, og i 13 av disse årene var han en del av teatrets ledelse som produksjonssjef, sjefsprodusent og Head of International Relations.

Han har også jobbet for Riksteatret og vært administrerende direktør ved Stavanger Konserthus. Han er også initiativtaker og sosial entreprenør bak Nabolagsteatret i Stavanger.

Høsten 2024 begynte han i fulltidsstilling som inspisient ved Rogaland Teater.

I sånne situasjoner kjenner du at du lever.

Inne på hovedscenen er Lag Slips i full gang med å forberede seg til kveldens “Robin Hood”-forestilling med dans og stemmeoppvarming til full musikk

– I dag må vi spille bra, sier en av ungdomsskuespillerne i røvergjengen til Robin Hood.

– Ja, klart det, svarer Henrik sindig.

– For i kveld kommer søsteren min. Hun har reist helt fra Bali for å se på oss!

Henrik er glad i å jobbe med barn og unge, både som primus motor for Nabolagsteatret, og som inspisient på Rogaland Teater.

– Det er veldig gøy å observere at flere er trent gjennom klubben til barne- og ungdomsteatret gjennom mange år. Der står leken og improvisasjonen så godt i fokus. De har ikke mistet evnen til å leke og tulle på tvers av aldre, noe som er kjempestas for de yngste og ferskeste.

Forestillingens flygeleder

Kort fortalt er en inspisient et administrativt bindeledd som sørger for kommunikasjon mellom teatrets ledelse, gjestende kunstnere, skuespillere og tekniske avdelinger. I tillegg skal man avvikle forestillinger på kveldstid.

Jobbhverdagen inneholder mange ulike funksjoner, noe som kreves et klart hode som skal ha oversikt over mange bevegelige brikker.

– Teater er prosesser som går over lang tid i prosjektenes forskjellige faser. Inspisienten kommer inn som en slags «flygeleder» som overtar ledelse, organisering og styring av produksjonsprosessens siste åtte uker, altså fra prøvestart til premiere, forklarer Henrik.

Dette innebærer planlegging av prøvene sammen med regissør for å skape framdrift og utnytte ressursene – folk, rom, tid og penger så optimalt som mulig innenfor de gitte rammene.

– Jeg må sørge for at alle blir sett og får bidratt med sine ulike kompetanser, og at ting blir gjort til riktig tid, og at det vi bruker ressursene på bidrar til det ønskede kunstneriske resultatet.

Fra premieren er det inspisientens jobb å sørge for at forestillingene gjennomføres knirkefritt, og at alle bak scenen er fornøyde og i stand til å gjøre sitt beste.

– Vi fasiliterer for at det skal bli best mulig teaterkunst i møte med publikum.

Usynlig medspiller

Avviklingen av første akt fremstår som timet og tilrettelagt av Henrik som puncher inn de tekniske effektene til rett tid fra siden av scenen, mens han nøye følger timingen til samtlige skuespillere i aksjon.

– Når jeg avvikler lyd kjenner jeg musikken og lydeffektenes intensjon og hvilken følelse den skal understreke for publikum. Under forestillingen ser og lytter jeg til skuespillernes og samspillets rytme. Her kan jeg bidra som usynlig medspiller med å henge med på skuespillerens puls i et øyeblikk og kjøre lyden et skjønnsmessig halvsekund tidligere eller senere enn vanlig.

Ingen forestilling er helt identisk, og Henrik bidrar til at forestillingen også produksjonsteknisk holdes levende, og er i utvikling gjennom hele spilleperioden.

Også publikum får sine “cues” av Henrik.

– Kjære publikum, da kan vi ønske dere hjertelig velkommen tilbake i Teatersalen. Robin Hood fortsetter på Hovedscenen om fem minutter, formaner Henriks vennlige røst over anlegget.

Ikke alle kvelder går like smertefritt.

– Jeg skulle starte “Spør skogen”, så plutselig hører jeg pang, pang, pang i sikringsskap og relébokser rundt meg. Så ble alt stummende mørkt.

I mai i fjor ble hele byen rammet av et massivt strømbrudd like før sceneteppet skulle opp. Da var det litt ekstra turbulent å være flygeleder.

– I sånne situasjoner kjenner du at du lever. Det går adrenalin i blodet.

Akkurat denne kvelden var det to inspisienter til stede i storsalen, da den ene var på opplæring.

– Du snakker med ensemblet. Jeg går til publikum, husker jeg at jeg sa. Publikum satt i totalt mørke. Jeg rasket med meg telefonen og fikk skrudd på lommelykta slik at de så meg, og så fikk jeg sagt noe til dem slik at de følte seg trygge.

Etter litt klabb og babb, og telefoner hit og dit kom strømmen omsider tilbake og det ble forestilling denne kvelden også.

– Da jeg begynte på Nasjonalteatret i 1993 sa en av de eldste inspisientene følgende til meg: – Det er først i en krisesituasjon du viser hvor god du er, og det stemmer. Det sto om det i avisene dagen etterpå, men publikum fikk jo oppleve noe helt unikt. En teateropplevelse i teateropplevelsen!

Fra Sherwoodskogen til Eiganes

Kort tid etter at Lag Slips har mottatt velfortjent applaus for en strøken gjennomføring av “Robin Hood”, yrer det av teknisk personell på scenen.

Sherwoodskogen rulles vekk og scenen gjenoppstår som en komplett spisestue, verdig byens rikeste hermetikkadel.

Et nytt publikum har inntatt sine plasser.

Ordfører Tormod W. Losnedal på plass backstage. Han får en kjapp innføring fra Henrik om hva som skal skje, før han overrekker Stavanger kommunes frivillighetspris til takknemlige Natteravner i sine lett gjenkjennelige signalgule ytterjakker.

Mikrofoner ryddes sømløst vekk av sceneteknikere og en ny forestilling skal straks starte.

Henrik sitter klar til å sørge for at alt han skal igangsette av effekter harmonerer med det som skjer på scenen akkurat den unike kvelden.

Elsker lyden av publikum

Vi har bare skrapt i overflaten for å beskrive jobben til en inspisient, og mye ligger åpenbart i forarbeid og preproduksjon.

Kjøstel Spigseth er innom for å følge arbeidet til Henrik. Om noen få dager overtar Kjøstel avviklingen av disse forestillingene for resten av spilleperioden, mens Henrik skal begynne å jobbe på dagtid med å forberede en kommende produksjon.

Etter å ha vært innom tilnærmet hele spekteret av teaterdrift i løpet av sin karriere, er Henrik nå tilfreds med å være tilbake i sitt første spesialiserte fag.

– Det er veldig kjekt å være i rommet hvor kunsten skapes, sammen med de menneskene som skaper den. Jobben og rollen som inspisient har beveget seg bort fra å bare være problemløseren. Jeg er ikke ansvarlig for det kunstneriske resultatet, men jeg er likevel medskaper, og det synes jeg er interessant.

Henrik snakker overbevisende når han forklarer hvorfor han brenner for jobben sin, og for scenekunstfeltet generelt.

– Jeg sier det nesten hver dag, at jeg elsker sorlet, altså lyden fra publikum, før og etter en forestilling. Jeg elsker det når vi merker at vi har salen i vår hule hånd. Lyden av individene som kommer inn, er helt annerledes enn lyden av et samlet publikum som går ut.

Se også