Tekst Ingveig Tveranger / Foto Grethe Nygaard

Tiden for støvete papirbunker og kaotiske hyller fylt av teaterhistorie er over. På Rogaland Teater er alt digitalisert og samlet i skyen, og store mengder historisk materiale er avlevert til Statsarkivet for bevaring til evig tid. Alt er søkbart.

Tiden med nesen i arkivskuffer er forbi

På Rogaland Teater har de det nok ganske likt som andre tradisjonsrike organisasjoner og bedrifter. Papirer og bilder har havnet i et stort arkiv i kjelleren. Marit Lauvvik har siden hun kom til Rogaland Teater som administrasjonskoordinator, sørget for at enorme papir- og billedarkiver fra teatret er ivaretatt for fremtiden.

Det var dette Lauvvik tok tak i da hun kom til Rogaland Teater våren 2019.

-Teatret hadde allerede tatt i bruk digitalt personalarkiv da jeg startet og dette fikk jeg «bygget ut». Slik har vi fått bort masse papirflytting, vi utfører oppgavene digitalt. Papirarkivet over alle ansatte er brent, hvert eneste dokument tilbake i tid er digitalisert kun få klikk unna og tiden med nesen i arkivskuffer er forbi, forklarer Lauvvik.

Digitalisering var det store berget av en oppgave hun tok fatt på da hun flyttet hjem til Vaulen og Stavanger og jobb på teatret etter 19 år i Oslo og jobb i Kunnskapsdepartementet.

Som administrasjonskoordinator var det enkelt å ta ansvar for dette i tillegg til daglig drift.

Hun er glad i systemer, orden og ryddighet. Kontoret hennes vitner om at ting er på stell. Ryddig pult og ryddig hode. Det kommer hele Rogaland Teater til gode.

-Mye av det vi gjør her skal journalføres i henhold til Offentlighetsloven, og nå har vi fått på plass et skikkelig arkivsystem og journalsystem. Vi hadde et papirarkiv med alle forlagskontrakter helt tilbake til 1947. Alt er digitalisert, søkbart og enkelt tilgjengelig for bl.a dramaturgene på huset.

Et historisk arkiv

Teatret hadde i tillegg et enormt historisk arkiv i kjelleren. Ved å gå gjennom alt og sikre det for fremtiden har Marit Lauvvik også fått nye innsikter. Som det at teatret i starten på 1800-tallet hadde sporadiske produksjoner fra ca 1880 og frem til 1947. Da ble det mer stabil teaterdrift.

-Arkivet fra 1880-tallet er pakket ned og sendt til Arkivenes Hus på Ullandhaug der det blir ivaretatt på en god og bevarende måte. Arkivverket har egne standarder for lagring og nå er også dette tilgjengelig for offentligheten, iht åndsverksloven, sier Lauvvik.

Hun tok på seg en enorm jobb, der hennes forgjengere hadde tatt vare på alt fra teaterhistorien. Bilder, plakater, manus, programmer, flyers, portretter og videoer/opptak.

-Jeg inviterte Statsarkivet (Arkivenes Hus) ned i kjelleren for å vurdere hvordan vi skulle avlevere historisk materiale til bevaring for evig tid. De ville ha alt, men vi måtte ompakke absolutt alt materiale. De har sine standarder, så da startet jobben. Heldigvis fikk jeg leie inn hjelp, hvis ikke hadde dette vært helt uoverkommelig. Men vi har fått avlevert dokumentene helt tilbake til 1880-tallet. Alt er merket slik at det er søkbart og alle med interesse for teaterhistorien kan få et innblikk i hva teatret har produsert til all tid.

Struktur i hodet

Det kommer faktisk mange henvendelser til Rogaland Teater om bilder, dokumenter og videoer av det som har blitt produsert på scenen gjennom årene. Nå er dette altså enkelt fremskaffelig. Arkivverket jobber også med å digitalisere alle bildene på sikt.

-Det er ganske kjekt at de som vil kan studere dette, at journalister kan få tak i det og at det som har skjedd på teatret er tilgjengelig helt tilbake til starten på 1800-tallet. Det er deilig å ha dette gjort og å slippe å begrave seg i støv og papirer, sier Lauvvik.

Hun har god struktur i hodet ja, og er vel å betegne som en perfeksjonist for at ting skal være ordentlig og etterrettelig.

-Jeg er glad i digitale systemer og mener det er viktig å raskt kunne svare på hvor ting er og ha løsninger som er lett og enkelt tilgjengelige. Det gir god trivsel å jobbe med oppgaver jeg liker og ikke minst å treffe mye folk, sier hun.

For Lauvvik er det viktig å kunne bli ettergått og ha marginene på sin side, både når det gjelder arbeidskontrakter, reiseregninger og andre papirer. Nå er også personalarkivet digitalt og det forenkler mye for alle på Rogaland Teater.

-Jeg vet ikke hvorfor jeg er så nøye, men kanskje jeg ble litt sånn da jeg jobbet i departementet. Eller kanskje det er et personlighetstrekk? Uansett er det ikke moro å være et surrehode. Det hender at jeg våkner om natten og kommer på noe. Da skriver jeg en liste så jeg ikke glemmer det, for meg er det veldig gøy å være systematisk.

En stor del av jobben til Marit Lauvvik er å ta imot nye gjester som kommer til teatret. Hun følger opp at kontrakter signeres, reiser, bosted og at de får all info de trenger når de jobber ved teatret, som eier 11 leiligheter til slikt bruk.

-Jeg booker reiser for store summer hvert år, fordi kunstnere ofte pendler til og fra produksjoner. Det er mye å holde styr på i prøveperiodene og mye koordinering med prøveplaner, møter med kostymeavdeling og verksted, for å nevne noe. Jeg hjelper fra starten på en produksjon, slik at de har oversikt og vet hvor de skal være og når. De er fint å få gjestende kunstnere godt i gang fra «baksiden» og jeg liker å være backoffice, smiler hun.

På hjemmebane

På hjemmebane er hun en dyktig hobbykokk som lager god og tradisjonell norsk mat. Inspirasjonen finner hun i matblogger og nå har hun nettopp fått seg en ny og avansert stekeovn som det er gøy å eksperimentere med.

-Jeg er ekspert på husmannskost, og lager komler, fersk kjøttsuppe og sånne ting. Samtidig er jeg glad i å prøve nye oppskrifter og liker ting som tar tid å lage. Med den nye ovnen tester jeg baking med damp, og det gjør bakeopplevelsen til noe helt annet. Det var moro og vellykket å lage steambuns. Dampen gjør at bakst hever seg og blir så bra!

Selv ser Marit Lauvvik alt som går på Rogaland Teater – mange ganger. Da får hun roen til å fange opp de ulike elementene i produksjonen, det kan være musikken, kostymene, scenografien og alle detaljer.

-Stykket «Scener fra et ekteskap» er en stor favoritt hos meg, den så jeg sikkert fem ganger. Kjersti Horn hadde regien og jeg er stor fan av henne. Det var utrolig bra med Nina Ellen Ødegaard og Anders Dale i hovedrollene.

Hun syns det er veldig kjekt å treffe kunstnere og kreative og dyktige scenearbeidere.

-Teater er å utforske grensene, konkluderer Marit Lauvvik.