Generasjon Prestasjon, kalles de, og uavhengig av kjønn rammes de av «flink pike-syndromet». De går i kjelleren over en dårlig karakter eller en date som uteble. De får beskjed om å skjerpe seg, og kanskje gjør de det, men ikke nok, tydeligvis.

Tekst: Line Noer Borrevik | Foto: Stig Håvard Dirdal

De har alle muligheter, kan velge og vrake og bli hva de vil. Likevel virrer de omkring i en amper runddans mellom skole, trening, venner, familie og alt som haler og drar. Ungdommer.

Av unge, for unge

Dansen fortoner seg alltid merkelig for den som ikke hører musikken. For de voksne skjønner sjelden hva det handler om. At det ikke er den dårlige karakteren eller den svikefulle daten, men en haug med ting. At beskjeden om å skjerpe seg ikke oppleves som et godt råd, men en brannfakkel. «Det e faen’kje det det handle om!»

Hva det faktisk handler om, er det Barne- og ungdomsteatret har tenkt å hjelpe publikum til å forstå. De tolv skuespillerne mellom 16 og 19 år har laget manus til forestillingen og valgt ut et knippe sanger til formålet. De bruker sine musikalske evner og hele sitt teatralske register for å drive folkeopplysning av det underholdende slaget. Klart det blir gøy. Og viktig.

– Det er mye optimisme i dette. Ved å lage denne forestillingen der de forteller voksne hva det faktisk handler om,
opplever ungdommene at de gjør noe med frustrasjonen, forteller Bjørn Ravn Carlsen. BUT-sjefen er regissør og tilrettelegger, og understreker at det er ungdommene som lager forestillingen.

– Det interessante er hva de opplever, ikke hva de voksne tror. Vi voksne trenger å bedre forstå hva presset de opplever er satt sammen av, hvorfor de er så lydige og pliktoppfyllende, og noen ganger så stressa at de blir syke av det, sier han.

Press utenfra og innenfra

BUT ønsker å vise fram noen usedvanlig musikalske talenter i ensemblet, og forestillingen bindes sammen av sanger skuespillerne arrangerer og framfører. De har jobbet langs to spor: Funnet en sang de vil bruke og skapt en dramatikk rundt den, eller lett etter en sang som passer til et tema de vil ta opp.

Manus har blitt til underveis, gjennom lange samtaler, improvisasjoner og musisering. Noen tema har trådt tydelig fram: Kroppspress, ensomhet og kjærlighet.

– Presset handler om å se bra ut, prestere godt, ha en plan. De er villige ofre for et press skapt av oss voksne -foreldre, skole, politikere, trenere. De gjør det til sitt eget press mot seg selv. Vi må finne ut av dette, og ingen er bedre til det enn ungdommene selv. De klarer å gjøre det med det nødvendige skråblikket. For det er ikke bare kjipt å være ungdom, selv om det går en kule varmt av og til.

Visst handler det om skoleprestasjoner. Det også. Det er et kav å komme inn på videregående, det er et kav å beholde plassen fra det ene året til det neste, og det finnes knapt et studium som ikke krever et visst karaktersnitt. Utdanning skal munne ut i god lønn og status, og det skal skje uten opphold.

– Jeg skulle ønske flere så verdien av et hvileår etter videregående, i stedet for å gå rett på studier. Hva vet en 18-åring om hva han har lyst til å holde på med i et yrkesliv som skal vare i femti år?

Fin nok

De skal se bra ut, så de trener. Målestokken finnes over alt i alle kanaler, og den som tror kroppspress er noe bare jenter opplever, kan tro om igjen. Oppstopperrumpe og smal midje, bulende overarmer og brede skuldre. Den slags får man ikke av å leke med en ball på fotballøkka. Her må det lange, tunge timer i treningsstudio til. Blod, svette og tårer.

– I tillegg kommer maset hjemmefra om å holde seg i form og å spise sunt og riktig. Foreldre er gjerne noen flinkiser, som trener regelmessig og har sunne matvaner. Ungdommene opplever seg målt på alle bauger og kanter.

Populær nok

Carlsen er litt satt ut av hvor formålstjenlig de unge livene er organisert, og hvor tett program de har.

– De har tett program hver eneste dag. De har aldri tid til å gjøre ingenting, og å oppleve det som skjer når man gjør ingenting. De trener for å se bedre ut, de gjør skolearbeid for å få bedre karakterer, og de henger med venner for å ikke framstå som ensomme. Mye er ytre motivert, forteller han.

Stadig flere unge rapporterer om opplevd ensomhet. Samtidig er det å være ensom det ultimate tegn på mislykka. Vær gjerne singel, så lenge du er frivillig singel og overbevisende om det.

– Ungdommene forteller om å oppleve ensomhet sammen med kjæresten og på fest med venner, mens en kveld hjemme alene ikke er ensomt i det hele tatt. Problemet er at ingen tror at man er alene frivillig, sier Carlsen.

Den forbannede kjærligheten

Det handler om å være vellykket, i egne og i andres øyne. Mye kan oppnås ved å jobbe hardt og prestere, men kjærligheten er ikke sånn. Derfor er den det verste av alt, når man ikke får til den heller.

– Det er liksom ikke godt nok å bare ha det bra, man må ha en plan, et formål. Vi må skjønne at hver for seg trenger ikke ting være så ille, men samlet blir presset uhorvelig stort.

Det er mye alvor på gang i Kjellerteatret, men ikke bare. Skjerp deg!! er gøy og seriøst, og svært nyttig.

– Når ungdom gjør ting vi ikke forstår eller ting vi tar avstand fra, må vi bruke litt krefter på å begripe mer av det de holder på med. Det finnes alltid en logikk der, men den er ikke alltid som de voksnes. Det kan vi faktisk heller ikke forvente.