Han er en stødig leverandør av spellemannvinnende rap og R&B som har fylt operaen i Oslo, og samarbeidet med Stavanger Symfoniorkester. Nå går han nye veier.

TEKST: LARS ARNE LINDLAND / FOTO: HANNE NYGAARD

– Dette var ikke noe jeg lette etter, men noe som fant meg, forteller Kaleb Isaac Ghebreiesus, kjent under artistnavnet Isah.

Som artist er ikke Isah fremmed for å ha mange jern i ilden, og han har en uredd tilnærming til å utfordre formatet for sine konserter.

Når sceneteppet går opp for “Hvis byen lyser” debuterer Isah uten tidligere skuespillererfaring.

– Tidligere har jeg blitt spurt om å gjøre TV-serier, uten at jeg har slått til på det. Jeg har likevel alltid vært interessert i å prøve det ut, og se hvor langt jeg kan strekke karrieren, forteller Isah.

En ny utfordring

«Hvis byen lyser» er et spesialskrevet stykke av Mattis Herman Nyquist og Fredrik Høyer, som beskrives som et sanselig portrett av Stavanger. Duoen Nyquist og Høyer fikk mye skryt for monologforestillingen «Cassandra» som hadde en annen Stavanger-rapper, Izabell, som drivende kraft på scenen.

«Cassandra» gikk sin seiersgang på Intimscenen, i tillegg til å bli satt opp på Vega Scene i Oslo under Heddadagene i 2024.

– En dag fikk jeg melding av Mattis (Herman Nyquist) der han skrev at han hadde lyst til å ta en prat med meg. Da han nevnte mitt navn og teaterscenen i samme setning var min første reaksjon at dette var spennende.

Isah har ingen skoleforestillinger eller ungdomsrevyer på sitt kulturelle rulleblad, og jobbtilbudet som teaterskuespiller var ikke noe han tok lett på.

– Jeg måtte tygge litt på det, jeg måtte det. Fordi jeg var usikker på om jeg ville klare å lære meg manus og slikt. Når jeg spiller konserter har jeg først og fremst meg selv å stå til ansvar for. I dette stykket er det andre som ønsker å spille meg så god som mulig, og vise versa.

Isah er kjent for å være en utmerket formidler som vet å stokke ordene når det kommer til egenkomponerte tekster.

– Her må jeg forsøke å forstå materialet på min egen måte, fordøye det, og ikke minst lære meg det utenat. Det var det som skremte meg mest, akkurat den biten med å memorere tekst.

– Når Teatermagasinet møter Isah i kjelleren på Rogaland Teater er han full gang med å drille seg selv på manuset til “Hvis byen lyser”, en monologdrevet ensembleforestilling.

– Takk Gud for at jeg begynner å lære dem skikkelig utenat nå. Jeg sier til meg selv, “hva er det verste som kan skje?” Kanskje jeg blir buet på fra salen, men det blir skikkelig kult å gjøre noe helt nytt etter at jeg har jobbet så mye med musikk.

Jobber med nytt album

Selv om Isah nå begir seg ut på uopptråkkede stier, har han ikke tenkt å sette på bremsen for musikkarrieren.

Sommerferien bar preg av festivaljobber som for eksempel Utopia i Bjergsted, samt utstrakt studiovirksomhet i Oslo.

– Jeg jobber med mitt andre album i disse dager, og planen er å slippe det neste år. Det er full rulle i studio når jeg er i Oslo.

– Hvordan klarer du å kombinere alt dette?

– Man kan hvis man vil, men la meg bare si det sånn, med en gang jeg er ferdig med forestillingene, da blir det en lang ferie.  

– Kan du beskrive din rollefigur i “Hvis byen lyser”?

– Han er ikke konkret. Det blir ikke “Hei, jeg heter Per, og du heter Gustav”, liksom. Min rolle har ikke navn, og jeg tror ikke noen av de andre rollene får det heller.

Isah skal ikke bære hele stykket på sine egne skuldre, men deler scenen med Malene Wadel, Amund Harboe, Penda Faal, Malin Landa, Marianne Holter og Torbjørn Eriksen.

– Jeg kan helt ærlig si at dette er de fineste folkene jeg kan jobbe med. De har gitt meg en hinsides god mottakelse. 

Isah beskriver skuespillertruppen som en allerede sammensveiset gjeng, som raskt fant tonen. 

–Alle har fått egne monologer, i tillegg til noen scener der man spiller sammen med hverandre. Vi har en sånn åpen flyt, og alle er så lette å deale med, og jeg tror at publikum kommer til å merke at samholdet viser igjen på scenen.

Isah beskriver regissør Mattis Herman Nyquist som en varm og musikkinteressert person som er behagelig å jobbe med.

– Han har sørget for å senke ned skuldrene mine, og fått meg til å fokusere på at dette skal være gøy. Han har minnet meg på at dette er ikke noe som jeg har blitt tvunget til å gjøre, men at jeg gjør det fordi jeg har lyst. Da skal det være moro. Du kan slenge ut idéer, og han vil vurdere disse idéene også, uten å sable dem ned.

Gjenoppdaget hjembyen

“Hvis byen lyser” er et resultat av langvarig research fra Nyquist og Høyer som har gjennomført utallige intervjuet gjort med innbyggere i Stavanger.

– Det er et stykke om byen, og vi skal forsøke å samle essensen av byen. Prøve å fange følelsen av hvordan byen er. Det er det som står i sentrum av stykket. Byen har hovedrollen.

Isah flyttet til Oslo da han var 18 år, men røttene til hjembyen er definitivt til stede.

– En av grunnene til at jeg fikk lyst å gjøre dette, var fordi det skulle foregå i Stavanger. Nå har jeg bodd i Stavanger i en egen leilighet over lengre tid mens jeg har jobbet med dette, og overraskende nok har jeg fått en ny kjærlighet for byen ved å være her igjen.

Han hevder at det ikke foreligger planer om å flytte hjem med det første, men at røttene vokser seg dypere etter hvert som han blir eldre.

– Tidligere var jeg innom en uke om gangen, for juleferie og påskeferie og de tingene der. Når jeg bor for meg selv her i byen får jeg egentid som sørger for et annet perspektiv som skiller seg fra raske familiebesøk før jeg stikker tilbake til Oslo.

Programteksten til “Hvis byen lyser” beskriver forestillingen som – en poetisk tolkning av stedstilhørighet og identitet: en fri, dramatisk utforskning av byens mennesker, rytmer og fortellinger.

– Teksten resonnerer sinnssykt mye i meg, i hvert fall i de monologene jeg har. Det å ikke vite helt hvem du er, eller hvor du er, selv om du er født og oppvokst en bestemt plass, det er et stort spørsmål.

– Hva legger du i det?

– Man kan ende opp med å ikke kjenne tilhørighet noe sted, eller kan man ta plass og bestemme at man skal tilhøre. Slik jeg forstår det handler det om å prøve å finne svar i seg selv, og finne svar i byen. Kanskje er du like mye byen, som byen er deg. Hvis det gir mening?

Debuterer på Hovedscenen

Det er ikke alle forunt å gjøre sin skuespillerdebut på Hovedscenen til Rogaland teater. Isah forteller at han alltid har vært opptatt av film og teater, men at det er søsteren som har mest erfaring på en teaterscene.

– Det er helt vilt. Jeg snakket med søsteren min om dette her om dagen. Hun spilte i Barne- og ungdomsteatret og hennes drøm var å jobbe med teatergrenen av skuespill. Hun er superstolt av meg, og samtidig supermisunnelig, fordi jeg glitt rett inn på Hovedscenen. Det er klart, jeg tar det ikke for gitt.

Med et forbehold for at rekkefølgen kan endres underveis, forteller Isah at han er første mann ut når sceneteppet dras opp på premierekvelden.

– At de stoler på meg nok til å gjøre det, er helt fantastisk. Jeg får litt nerver av det, men det er gode nerver. Det sørger for at man tar det seriøst, og at man vil gjøre det beste ut av det. Det er en ære at noen har tenkt på meg i denne sammenhengen i det hele tatt.

Han drar paralleller til Jonas Benyoub, som gikk direkte fra musikk til Det Norske Teatret i Oslo, og forteller at musikkmiljøet heier på ham og backer han opp.

– Jeg tror at under de første forestillingene kommer jeg til å fokusere på å ikke glemme tekst, så havner jeg forhåpentligvis i flytsonen etter hvert. Jeg bare håper at publikum tar meg imot med åpne armer.

– Kan du ta med deg noe fra denne erfaringen med i ditt videre virke som artist?

– Det å bruke scenen utenom bare lyd, lys, og band. Jeg tror det er rom for mye mer scenografi som kan brukes som artist også. Det å forstå når man kan ta ned en låt, når man dra opp et show for å påvirke publikum på et dypere nivå enn å bare planke låten. Det kan jeg muligens ta med videre. Det kan bli skikkelig kult.

“Hvis byen lyser” har premiere 10. september på Hovedscenen.