Tekst: Stella Breivik | Foto: Stig Håvard Dirdal

Veggene og gulvet er sortmalte, i midten av rommet sitter gjengen rundt et bord. På bordet ligger det flere eksemplarer av manus, en miniatyrmodell av sceneoppsettet, penner og papir. Dette er første leseprøve; skuespillerne skal danne seg det første inntrykket av historien de snart skal få spille ut, historien de fem skal få lov til å tolke og sette ut i livet.

Henrik Bjelland har vært skuespiller siden han gikk på videregående og er godt vant med leseprøver, men dette er hans første leseprøve som regissør. Til vanlig er han teatermaker og skuespiller ved Barne- og ungdomsteatret (BUT). For tiden pendler han også til Bergen der han spiller i stykket KORPS, men fra førjultidstiden til mars er det de fire ungdommene og et annet teaterstykke som får hans fulle oppmerksomhet.

– Det blir spennende å se hva de får ut av manuset. Fantasien er jo ubegrenset, så vi får se hvordan det blir til slutt, sier Bjelland.

Barn som leker

Stykket som skal leses gjennom og tolkes heter “Barn som leker”. Stykket vant årets manuskonkurranse som arrangeres av Den unge scenen (DUS). DUS er et landsdekkende prosjekt som jobber for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. Stykket er skrevet av Tron-Petter Nielsen Aunaas (20). Det er ikke bare Rogaland Teater som skal sette opp dette stykket, det skal også fem andre teatergrupper rundt i landet. Teksten handler om hva som skjer når barns lek plutselig blir alvor. I stykket møter man fire barn, etter hvert som de leker tar leken en mer forstyrrende vending. I stykket forsvinner det uskyldige fra barnas lek og leken glir over i alvor.

– Foreldrene er ikke tilstede i dette stykket, noe skurrer liksom, sier Bjelland. For min del handler stykket om hvordan barn oppfatter verden rundt seg.

Planlegge planleggingen

“Barn som leker” blir Bjellands regidebut og det er med skrekkblandet fryd han trer inn i rollen.

– Jeg tror en av utfordringene blir at det aldri kan bli nøyaktig slik man har sett det for seg i planleggingsfasen. Det blir ikke virkelig før vi starter med prøvene og skuespillerne har fått lest manus og satt seg inn i stykket. Det er da ideene kan prøves ut og mye endres i løpet av prøveperioden. Det blir spennende å se hva ungdommene kommer med av ideer og tanker, som kanskje ikke jeg har tenkt. Jeg gleder meg til å begynne.

Stykket er i en litt mindre skala enn en produksjon på en hovedscene. Istedenfor to og en halv time er stykket på kun en time, samtidig som det kun er fire skuespillere involvert.

På tross av dette spår Bjelland at det vanskeligste blir å ta avgjørelser. Dette står i kontrast til skuespillerkarrieren der du først og fremst skal gjøre som du får beskjed om.

– Som skuespiller kan du komme med innspill og tolkinger, men hvis regissøren sier at sånn blir det, så blir det sånn. Derfor er rart å plutselig sitte og måtte ta avgjørelser, sier Bjelland. Jeg er utdannet skuespiller, ikke regissør, derfor er det uvant å plutselig sitte med alt ansvaret.

Det mystiske teateret

Stykket skal spilles på scenen som blir kalt Kjelleren, altså i det mørke rommet leseprøven foregår i. Det er en liten scene sett i forhold til teaterets hovedscene. På bordet ligger det en miniatyr av sceneoppsettet. Til teater å være er det minimalistisk. Store oppsetninger av Shakespeare og Ibsen har som regel kulisser nok til å fylle hele kjellersalen, i “Barn som leker” brukes fantasien i større grad, men det betyr ikke at det blir mindre arbeid.

Et teater og det som foregår der kan for utenforstående virke mystisk. Kreative sjeler løper i gangene, bygger kulisser, lager kostymer og pugger manus. Alt dette for ett stykke på noen timer, men som kanskje kan røre andre mennesker i så stor grad at det utgjør en stor forskjell i noens liv. Det er magien med teateret.

– De som blir med på dette får se hvor mye arbeid som faktisk kreves i en produksjon, sier Bjelland. Å sette opp ett stykke er et felles prosjekt som krever samarbeid og en ydmyk holdning. Ett av poengene med dette er jo også at de unge skuespillerne skal få lære hva teater er og hvordan det fungerer.

Sunn norsk teaterungdom

– Jeg vil bli skuespiller, så jeg søkte om å komme inn på Barne- og ungdomsteateret, og det gjorde jeg, sier Tiril Bru Østreborge (18). Det blir nok noen uvante situasjoner, men det er en god erfaring.

Dette blir hennes første stykke ved BUT og sommerfuglene har allerede begynt å dukke opp. Østreborge kommer rett fra skolen og diverse tentamener, men virker høyst motivert for en fire timers leseprøve.

– Jeg har vært med i BUT siden jeg var 7 år, sier Heine Røise (17) som blant annet var med i stykket Det tusende hjertet, familieforestillingen i fjor høst. Dette blir noe nytt, stykket har ett mer alvorlig tema denne gangen.

Østreborge spiller Vesla i stykket, mens Røise bli Markus og Mina Serene Flytlie og Ingeborg Skarsgaard blir Julie og Johanne. Alle de fire er under 20 år og balanserer skuespiller-karrieren med utdanning. Heldigvis er både Bjelland og teateret klar over dette.

– Vi tenkte det passet best å begynne med leseprøvene nå som tentamenene begynner å bli ferdige, sier Bjelland.

I tillegg får skuespillerspirene så klart et honorar, noe som hjelper godt på motivasjonen. Gjengen skal være i denne kjelleren i fire timer per øving gjennom hele januar opp mot premieren den 31. januar. Da er det viktig å stille følgende spørsmål:

– Går det bra med dere, spør Bjelland.

Alle er tydeligvis i samme båt:
– Ferdig med tentamen
– Skal ha mattetentamenen
– Har to igjen
– Ferdig

Et teater for den yngre garde

– Denne gjengen er reflektert kjekk ungdom, sier Bjelland om ungdommene ved BUT. De fleste som går på Barne- og ungdomsteateret ende opp med å gjøre helt andre ting, men jeg håper noen satser videre på teater.

Bjelland håper at BUT kan bidra til at Rogaland Teater når ut til et bredere publikum.

– Det er viktig å lage teater for de unge også, sier Bjelland. De mellom 12-20 går ikke så mye på forestillinger, jeg synes derfor det er viktig at vi får den nye generasjonen inn på teateret tidlig, sånn at vi kan vise at det er noe her for dem også.

Bjelland påpeker med dette at “Barn som leker” ikke er en forestilling for barn, men heller for ungdom.