Teatret er en her-og-nå-opplevelse. Idet dørene lukkes til teaterrommet og forestillingen starter, vet alle at dette øyeblikket er det bare vi som kommer til å dele. Bare vi opplever dette sammen. I går og i morgen vil det kanskje ligne, men det vil ikke være det samme.

Livet består av en rekke store og små øyeblikk. Noen øyeblikk er større enn andre. Det kan være når man ser sitt barn bli født, når man mister noen nære eller når man er naken med noen andre for første gang.

Det kan også være ved anledninger som da Berlinmuren falt eller da Norge slo Brasil. Av og til er det enklere ting, som følelsen av å legge seg i nyvasket sengetøy, å kneppe bobleplast eller lyden av kram snø. Alle er fantastiske ting som utgjør livet på godt og vondt.

I teatret ønsker vi å skape øyeblikk som vi håper kan bidra til å fylle vår tilmålte tid med substans, bredde og nye perspektiver. Teatret har alltid forsøkt å speile, kommentere og konfrontere sin samtid. Samtidig har det ivaretatt kulturarven ved å behandle kjente klassikere, både de gamle og de moderne. Alt dette ispedd et ønske om å lykkes med å bevege og underholde.

Vi lever nå i en merkelig tid hvor man på den ene siden har en bred feministisk revolusjon. På den andre siden velger vi såkalte sterke menn, med helt diametralt motsatt verdigrunnlag, gjennom demokratiske
valg. Hva det vil si å være menneske, er viktig å snakke om i en verden som stadig polariseres.

I teatret har vi mulighet til å snakke om det meste uten agenda og uten å dømme. Det sanne og det tredimensjonale er vårt ideal og da må alle sidene med, også de vanskelige og stygge sidene ved det å være menneske.

Denne våren gir vi oss i kast med de private utfordringene, de kompliserte og til tider uforståelige mekanismene i oss selv, og resonansen vi har i andre.