Å snakke om livet er vårt frynsegode
Tekst: Anja Fremo | Foto: Stig Håvard Dirdal
-Dette er et lykkelig prosjekt for oss fordi vi kom så langt med det, mener Anders Dale. Sammen med Nina Ellen Ødegård, medspiller og ektefelle, kan han se tilbake på en spesiell vår på teateret og framover mot å gå inn i det ekteskapelige rommet igjen i oktober.
-Vi kunne ikke gjort dette på denne måten med noen andre, sier de to.
Med varm ømhet og dyp innsikt har ekteparet skildret det vanskelige livet og den inderlige kjærligheten. «De er samkjørte som et gammelt ektepar» skrev en anmelder i sin anerkjennelse av Nina Ellen Ødegård og Anders Dales innsats i Scener fra et ekteskap.
Ikke vår historie
Vanligvis blir vi tildelt roller, men her spurte teatersjefen om vi ville gjøre dette. Jeg tror ikke han hadde lyst til å tre det ned over hodene på oss, sier Anders.
Selv for to svært profesjonelle og rutinerte skuespillere, er det spesielt å spille et stykke som varer i to timer og førti minutter – uten pause, med bare to skuespillere, hvor begge er på scenen hele tiden, hvor scenen er en lukket glassboks, i en forestilling om et dramatisk kjærlighetsforhold – og motspilleren er din egen ektefelle.
-Jeg ville ikke at dette skulle bli et slags «freakshow» hvor folk skulle kikke inn i vårt ekteskap. Men etter første leseprøve kjente jeg at dette ikke var vårt liv. Det var ikke vår historie. Det er plass til mange i dette stoffet, sier Nina Ellen.
Styrke i å kjenne hverandre
Ekteparet Ødegård/Dale har vært kolleger i årevis og er vant til å jobbe sammen. Men de har aldri arbeidet så tett – om et så personlig tema.
-Det er bare to skuespillere. Vi blir filmet nesten hele tiden. Det kan kjennes litt sårbart å stå der i trusa. Vi har bare en ting å spille på – hverandre, sier Nina Ellen som kjenner at det er en styrke å kjenne motspilleren så godt som hun gjør.
-Jeg var spent på hvordan det skulle være å stå foran Nina Ellen og si at jeg har forelsket meg i en annen, slik Johan gjør. Men det går fint. Og det er jo heftig når de blir destruktivt og de skriker til hverandre, men det mest utfordrende var egentlig det praktiske i å jobbe så intenst i en forestilling med bare to skuespillere, mener Anders.
Stoppet på butikken
Gjennom prøveperioden og 17 forestillinger i vår, viste det seg å bli en teateropplevelse av de sjeldne. I Kjersti Horns regi og Sven Haraldssons scenografi, har Nina Ellen Ødegård og Anders Dale berørte mange. Kritikerne var samstemt begeistret.
-Hva folk har med seg inn, varierer, men jeg tror det er noe for alle å kjenne seg igjen i. Vi har hørt rykter om at en mann på Østlandet leste en kritikk av stykket, satte seg i bilen neste dag og så forestillingen om kvelden. En annen mann skal ha tatt kontakt med en tidligere kone, forteller Nina Ellen.
Uvanlig ofte har hun blitt stoppet i byen eller på butikken. -Folk har kommet bort til meg og sagt «Du, jeg så den forestillingen», de har tatt meg på skulderen og kanskje ikke sagt noe mer. Reaksjonene har vært lite formulert, men de har hatt behov for å gi den responsen.
Innenfor trange rammer
Scener fra et ekteskap var opprinnelig en tv-serie i seks episoder. Ingmar Bergman sto bak, Liv Ullman og Erland Josephson spilte Marianne og Johan. Dette var på 1970-tallet og seere verden over fulgte ekteparet gjennom den hverdagslige kjedsomheten, nærhet, ensomhet, utroskap, svik og brudd.
-Marianne og Johan setter det på spissen. De går lengre i ekteskap og utroskap enn de fleste, men de representerer oss alle, mener Anders Dale.
I teaterversjonen på Rogaland Teater følger publikum ekteparet gjennom flere år. Alt spiller seg ut i en glassboks på scenen. Assosiasjonene går til en trang leilighet, et laboratorium, et akvarium, eller kanskje mest av alt et rom som er for trangt for at to mennesker kan greie å leve i det – med alt de har og alt de mangler.
-Tematikken er veldig allmenngyldig, mener Anders.
-Vår oppgave er å leve inni der for at folk kan kjenne at stoffet lever i dem, mener Nina Ellen.
Sunt frynsegode
Nina Ellen og Anders var usikre på hvordan det ville bli å gå inn og jobbe seg gjennom en forestilling med tema så nært på livet. De stoler intenst på regissør Kjersti Horn. Hun er den viktigste grunnen til at de ville gjøre dette. De beskriver henne som brutalt ærlig, men lett å snakke med, også om alt som kan være vanskelig. Sammen fant de fram til den hverdagslige, lavmælte spillestilen. Publikum kommer nært på karakterene gjennom en slags direkte videooverføring som viser stemningen i uttrykk og mimikk.
-Vi forsket litt på det å tørre å dasse rundt, å snakke på en måte som man gjør hjemme – ikke på teateret, ta lange pauser, forteller Anders.
-Vi fikk hjelp til å stole på at det var interessant, uten at vi måtte tenke på å underholde, sier Nina Ellen. Her trekker de fram scenograf Sven Haraldsson som heiet fram denne måten å formidle teksten på. Arne Lygre har oversatt og bearbeidet teksten, som deretter er knadd gjennom utallige timer med prat om andres og egne liv.
-Vi har sittet og snakket mye om samliv og ekteskap. Det er kanskje noe av det sunneste med å jobbe med teater. Siden 80 prosent av all dramatikk handler om livet og hvorfor det er så vanskelig, får man terapi og ekteskapsrådgivning i ett. Det er ett av frynsegodene vi skuespillere har, sier Anders.
«Hvorfor setter vi opp dette?»
Så hva handler det om i disse scenene fra ekteskapet?
-Jeg husker jeg spurte underveis i prøveperioden, da jeg syntes det var litt utmattende: «Hvorfor setter vi opp dette?». Vi snakket om at det sies at det kom en skilsmissebølge på 1970-tallet, etter denne tv-serien og jeg kjente at jeg ikke var så interessert i være med på noe sånt, sier Nina Ellen.
Samliv og samfunn har endret seg siden Ingmar Bergmanns tid, men lengselen etter den fullkomne og sanne kjærligheten er den samme. Og frykten for og ønsket om å leve i ærlig med seg selv og andre, er like sterkt i oss i dag.
Gjennom alt arbeidet med teksten, har de to oppdaget flere lag i materialet. Det handler om et ekteskap, men Bergman utfordrer også på et eksistensielt plan. De har funnet sterke poetiske og oppløftede elementer.
En klar intensjon
Hva betyr det egentlig å elske noen – og når vet man om man elsker eller er elsket?
Hvorfor kjenner man noen ganger intens tilhørighet med andre og andre ganger bunnløs ensomhet, som et lite støvkorn langt ute i universet, selv innenfor et samliv?
Er livslang kjærlighet mulig?
Hvilke ord kan vi finne for å greie å åpne oss for et annet menneske?
Er vi alle emosjonelle analfabeter – hva kan vi egentlig om våre egne følelser?
-Det er alltid viktig for meg å ha en intensjon i det jeg holder på med. Vi skal ikke gi svar. Men kanskje vi kan bidra til at folk går hjem og ser på hverandre med et litt mer nådefullt blikk. Og er litt greiere med hverandre – og seg selv. Hvis du lurer på om du har et fattig liv, kan du kanskje utforske den andre litt dypere. Alt kan ikke klaffe hele veien, men jeg har et sterkt ønske om at folk skal holde sammen – hvis de kan, sier Nina Ellen.
-Vi ønsker å formidle noe om kjærlighet, sier Anders.
Glede i felles erfaring
Når forestillingen kommer tilbake i høst, er det ingen overraskelse at Marianne og Johan har et turbulent samliv, også når samlivet strengt tatt er over. Likevel greier de ikke å gi slipp. Ømheten de kjenner for hverandre, er varm og inderlig. Og så viser det seg kanskje at forholdet dem imellom er det nærmeste de kan komme å elske et annet menneske.
Nina Ellen og Anders skal igjen grue seg litt – og glede seg til hver kvelds forestilling. Mot slutten skal de bli så utslitte at de er glade for at siste scene etterlater håp og tillater ekte gjesper, før de rusler slitne hjem. Da kan de kjenne på gleden over å dele minnene og erfaringene Scener fra et ekteskap har gitt dem om å jobbe sammen – og om livet selv.