Penda Faal var sist å se på Hovedscenen i “Hvis byen lyser”. Nå skal hun være kaospilot i Kjellerteateret som regissør for 16 ungdommer i et stykke som virkelig lever opp til sin tittel.

TEKST: LARS ARNE LINDLAND / FOTO: HANNE NYGAARD, STIG HÅVARD DIRDAL (FORESTILLINGSFOTO)

– De er helt fantastiske. Jeg er så heldig som får jobbe med disse skuespillerne, sier Penda.

Hun er regissør for “KAOS”, som har premiere 10. januar på Kjellerteatret.

Oppsetningen kan skilte med et stort aldersspenn fra de yngste skuespillerne som er i elleveårsalderen, til de eldste som går på videregående skole.

– De er modige og kjempededikerte denne gjengen her. Jeg har ikke gjort det enkelt for dem med å gi dem alle svarene. Det ville kanskje vært naturlig hvis man jobber med en kronologisk historiefortelling. Her har de vært delaktige i å finne logikken i stykket selv, og bidrar til gode løsninger i sine rollefortolkninger.

Fragmentert historiefortelling

Faal har selv stått for norsk oversettelse av manuset, som er ført i pennen av den engelske dramatikeren Laura Lomas.

– Hun skrev stykket i forbindelse med Connections, som er ungdomsteaterfestivalen til The National Theatre i London. Det kan beskrives som en engelsk versjon av DUS (Den unge scene). Det er en tekst som er godt egnet for ungdom.

Faal har lang erfaring med å jobbe med casting, og som instruktør for ungdommer, ved siden av jobben som skuespiller.

– Jeg ble spurt om jeg ønsket å sette opp noe som regissør for Ungdomsteatret. Det var litt tilfeldig at jeg kom over den tittelen og tenkte Kaos – ja, det høres interessant ut.

Hun beskriver stykket som et tekstdrevet drama som hopper inn og ut av flyktige øyeblikk som får følgeeffekter for det som skjer videre med de forskjellige karakterene.

– Etter å ha lest manus tenkte jeg “dette er virkelig totalt kaos”, men det syntes jeg var spennende. Spesielt når det handler om ungdommer som opplever alt veldig intenst, det var noe jeg hadde lyst til å forske på.

Som den observante leser har skjønt allerede, så unngår stykket en ren linje fra A til B i sitt narrative språk.

– Det er veldig fragmentert. Det er likevel enkelte ledetråder som dukker opp i flere av scenene, som gjør at publikum kan sette sammen sin egen “storyline”, men det hopper i alle retninger.

Det finnes paralleller til “Hvis byen lyser” som også ga oss små innblikk i livene til relativt unge mennesker.

– Som med “Hvis byen lyser” så bruker vi kort tid til å fortelle veldig mye. Forskjellen her er at skuespillerne oftere får gjøre det i dialog, selv om det også er innslag av monologer.

Alle brikkene er viktige

– Hva er det som får deg til å vende tilbake til rollen som regissør?

– Fordi jeg savner det! Det er utrolig spennende å jobbe med ungdom, fordi de er så ufiltrerte. De er fri for forutinntatte holdninger, og er flinkere til å oppleve det som skjer i øyeblikket. I tillegg så er de dønn ærlige.

En annen grunn til at Faal brenner for regissørrollen er at hun selv ble en del av Rogaland Teaters barne- og ungdomsteater til rett tid. Hun startet i tiårsalderen, og ble værende helt til hun selv begynte med klubbundervisning.

– Det var det beste som kunne ha skjedd meg fordi jeg var litt rebelsk da jeg var ungdom. I klubben fikk jeg lov til å være meg selv 110 prosent. Det å finne noen som ville det samme som meg, og som tok det seriøst. Å bli behandlet på en ordentlig måte, og få samme krav som de voksne. Det gjorde noe med rebelhjernen min. At jeg plutselig måtte følge regler og møte presis. Å lære å ta hensyn til andre for å skape noe sammen. Tanken om at alle brikkene er viktige, har satt seg dypt i meg.

Hun håper at hennes egen erfaring som skuespiller på scene og skjerm kan komme KAOS-gjengen til gode.

– Når du kommer fra en skuespillerbakgrunn kan du muligens lettere skjønne motivasjonen for handlingene på scenen. Forhåpentligvis klarer du å kommunisere det til skuespillerne på en god måte fordi du selv kan den jobben. Jeg tror det er en fordel. Jeg liker i hvert fall definitivt å være på begge sider av teaterproduksjonen.

Samhold gjennom kaos

I det siste har du kunnet oppleve Faal på TV-skjermen med roller i produksjoner som “Psykodrama” og “Ølhunden Berit”, og hun har definitivt ambisjoner om å gjøre mer film og TV.

– Jeg kan vel si at jeg skal gjøre en stor film. Jeg kommer faktisk rett fra stuntprøver nå.

– Å? Kan du røpe noe mer?

– Nei, dessverre…

For øyeblikket handler likevel det aller meste om “KAOS”. Et stykke som tar opp såre tema som kjærlighet, mental helse og vold i nære relasjoner, med en anbefalt aldersgrense satt til 13 år.

– Det gir forhåpentligvis et innblikk i hvordan ungdommer har det i en travel og til tider ganske hard omverden. De står ved et punkt i livet sitt der de er på sitt mest selvkritiske, men de har fremdeles også mye håp. Håp for fremtiden. Håp for å kunne utvikle ulike relasjoner.

Manuset tar utgangspunkt i kaosteori, med sommerfugleffekten som et gjennomgående element.

– Stykkets essens handler om mennesker som står i en ubalanse, men som prøver sitt beste for å finne en balanse. Av og til går det, av og til går det ikke, og det får ulike konsekvenser. De finner likevel små øyeblikk der de kan snakke og være sammen om noe. For meg ligger det et viktig budskap i bunn: at selv om verden ikke gir mening så kan mennesker gjøre det i gitte øyeblikk.

Se også