En svart actionkomedie om rus og overdose? Går det an?

TEKST: LINE NOER BORREVIK / FOTO: HANNE NYGAARD

Folkehelseinstituttet kaller det narkotikautløste dødsfall. I 2023 var det 388 av det folk flest kaller overdosedødsfall. Trenden er økende.

Hver dag blir altså minst én familie såkalte etterlatte etter overdose. Det er alle stadier av sorg, og framfor alt et blodig alvor. Høstens forestilling på Intimscenen tar det blodige helt bokstavelig.

Fly forbanna

Når Kine mister datteren sin i en overdose blir hun først nedbrutt og deprimert. Så blir hun sint. Fly forbanna. Og bestemmer seg for å hevne seg på de som ruset seg sammen med datteren. Etterhvert vender hun seg mot politiet, som hun selv jobber i. Ikke akkurat komediemateriale, men dramatiker og regissør Even Torgan mener at det er det. Det også.

– Universet er satt på spissen, dette er trist og jævlig og brutalt. En feberdrøm! Men det er alltid noe komisk, ikke minst i Kine som er så steil og konservativ i møte med alle disse forskjellige fargerike typene fra rusmiljøet. Og hun er forbanna. Trenger noen som kan ta ansvar for datterens død, sier han.

Nina Ellen Ødegård fyller karakteren Kine, mens Malene Wadel spiller datteren, som vi møter i tilbakeblikk. I teatret er det mange hevnfortellinger, og dette er en der hevnen er intens. Even Torgan beskriver den som en motor i forestillingen.

– Hun bruker hevn for å takle datterens dødsfall. Det er ikke ulikt sånn vi tenker i narkotikapolitikken, for hevn er jo en form for straff. Så flytter hun seg i standpunkt i løpet av stykket, forstår seg selv og sin rolle som mor bedre, og kanskje også betydningen av relasjonen til datteren for dette det endte med.

Rusreform

Han jobber først og fremst med politisk teater, og ideen om denne oppsetningen har han hatt i mange år. Skyt meg har han skrevet sammen med dramatiker Tine Skjold.

– Det blir jo ekstra aktuelt når regjeringen nå har lagt fram ny rusreform, men jeg har tenkt på dette i sju år, helt siden jeg søkte og fikk Statens Kunstnerstipend første gang.

Han er inne i sin tredje stipendperiode, og gleder seg over å få anledning til å realisere forestillingen Skyt meg sammen med sitt team på Intimscenen. Mathias Langholm Lundgren har scenografi og lysdesign, Mina Genevieve Dagbo Landa har skapt kostymene, og Mio Eyfjord har laget maskene.

Blod og våpen

Vegger flislegges og sammen med betonggulvet skapes et bart og litt klinisk rom som publikum helt fysisk blir med inn i. Er vi på et bad, eller er det en undergrunnsstasjon? Varetekten på et politikammer? Kulissene skaper stemningen, men de skal også tåle at blodet flyter. I strie strømmer nedover veggene.

– Ja, det blir litt blod. Og våpen!

Sånn som det er skrevet har dette dramaet ingen replikker, bare scener og hendelser, og selvsagt et plott. Replikkene kommer fra innstuderingen med de fem skuespillerne. Torgan vil likevel ikke kalle det devised teater.

– Nei, det er egentlig ikke det. Strukturen er ikke flat, det er meg som har planen, ledelsen og ansvaret. Men vi jobber fram en helhet sammen. Jeg jobber stort sett på denne måten, og har veldig god erfaring med det.

Oppsøkende virksomhet

Det er Stavangers rusmiljø vi skal inn i, og Torgan & Co har oppsøkt det. Som i alle byer finnes det mange ulike rusmiljøer. Kines datter Mikaelas inngang til rusmisbruk var fest og partydop, en type misbruk som gjerne går under radaren riktig lenge, før det utvikler seg og blir helt krise.

– Det finnes mennesker som fungerer veldig bra selv om de ruser seg. Vi vet lite om dem og vi kan gjerne spørre hvorfor det skal være et problem. De vi ser er de som er slitne, som mangler ressursene til å håndtere rusmisbruket sitt. Men sånn som lovverket er nå er de alle kriminelle, og denne kriminaliseringen bidrar til stigmatisering av rusavhengige.

Underveis har teamet også oppsøkt politiet, som Kine jobber i.

– Det er viktig å få innblikk i dette fra politiets side. De står i dritten! Jeg vil tro det er utfordrende å skulle håndtere straffene som loven pålegger dem å gi. Og det virker det som om mange der er uenige i politikernes og folkets mer liberale innstilling til ruspolitikk. Rusforskere er nokså enige om hva som må til for å stanse overdosene, men vi har et sterkt behov for å straffe. Dette er uvant territorium, jeg tror mange frykter kaos, og at ulovlige rusmidler skal ødelegge oss. Vi er redde for skumle «narkomane», og vi har vokst opp med heftig propaganda fra USA og lobbyorganisasjoner som Norsk Narkotikapolitiforening. Debatten må være kunnskapsbasert og jeg gleder meg til å utforske dette mer og snakke mer med publikum om alle disse tingene i forestillingen.

Alle skal med

Samtalen skal ikke minst finne sted på Intimscenen. Dramatikeren og regissøren vil involvere publikum i forestillingen.

– Det hadde vært fantastisk om publikum ville dele erfaringer, opplevelser og meninger. Det kan bli magisk når publikum bidrar og vi klarer å skape et uenighetsfellesskap, der vi er uenige uten å slåss. Noen av de sterkeste øyeblikkene jeg har opplevd på teater har vært i interaktive forestillinger.

De fysiske sammenstøtene skal finne sted på scenen, og dem blir det en del av.

– Det blir mye action, jeg håper vi får inn masse unge folk i salen. Jeg tror unge menn vil like dette stykket, unge menn liker våpen. Gjør de ikke? sier han med glimt i øyet.

– Og de liker at hendelser får reelle konsekvenser i plottet. Det skjer her og nå, sier Even Torgan.

«Skyt meg» har premiere på Intimscenen 10. desember.