Lørdagsgodt er et eksempel på at teater er for absolutt alle, sier teatermaker Nina Godtlibsen ved Barne- og ungdomsteateret.

– Vi prøver å gjøre teateret like tilgjengelig som Netflix, legger teatermaker og skuespiller Henrik Bjelland til, og smiler.

Sammen har de drevet teatertilbudet Lørdagsgodt ved Rogaland teater. De beskriver det som et lavterskeltilbud for de aller minste, og en magisk stund hvor teater blir til i møte med barna.

Teater for alle

Rogaland teater har en lang tradisjon med å sette opp egne forestillinger for barn i aldersgruppen seks år og oppover. Men hva med de yngre barna? Godtlibsen og Bjelland ville inkludere også de. Slik ble ideen om Lørdagsgodt til. Da den ble presentert i 2016 fikk de et rugende «ja» fra teatersjef Arne Nøst. Siden den gang har det vært et fast innslag ved teateret, og høstens sesong blir

Lørdagsgodts femte. Dermed kan barn i alderen null til seks år, foreldre og besteforeldre glede seg til nye spennende teateropplevelser annenhver lørdag frem til jul.

– Siden oppstarten har Lørdagsgodt vært et tilbud med interne oppsetninger, omvisninger og eventyrstunder, sier Bjelland.

Han forteller at målet med tilbudet er å gi barna et annet inntrykk av teater.

– Vi vil vise dem hvordan det ser ut bak scenen, på kostymelageret, hvor man får sminke, rekvisittene og hvor lyd og lys kommer fra, sier Bjelland.

– Det blir en leken måte å lære barna om teater og de store klassikerne på, legger Godtlibsen til.

Barneversjoner av voksenteater

De har allerede tatt for seg flere av de store klassikerne Godtlibsen referer til. Deriblant Hedda Gabler av Henrik Ibsen, som var å se på hovedscenen ved teateret i vinter. En dramatisk historie som tar for seg livets store spørsmål. Hvordan presenterer man det for barn? Går det i det hele tatt an? Svaret er ja, ifølge skuespillerne.

– Man må bruke sandkassementaliteten, sier Bjelland.

– Altså, man må gjøre det i en setting barna forstår. For eksempel at den ene karakteren kommer hjem fra sommerferie, også finner hun ut at bestevenninnen har fått en ny bestevenn, og slik ruller det og går, forklarer han.

Og det er tydelig at barna lar seg fascinere og påvirke av historiene de blir presentert. Det er særlig en hendelse Bjelland husker ekstra godt.

– Jeg møtte en jente under forestillingen «Jorden rundt på 80 dager» i Geoparken, som tydelig husket vår versjon av Hedda Gabler. Hun kom bort til meg og delte sine refleksjoner rundt hva som hadde skjedd med Hedda i forestillingen. Bestemoren hennes kunne fortelle at hun hadde snakket om dette lenge, så det er tydelig at det hadde gjort inntrykk.

Investering i fremtiden

For Godtlibsen og Bjelland er Lørdagsgodt en liten investering i fremtiden. Gjennom forestillingene kan de lære barna om historie på en uformell og morsom måte.

– Det er mange barn som vokser opp i dag, som vet svært lite om opphavsmennene til de store verkene. Kanskje opplever de det som uinteressant? Men her blir de fortalt en historie gjennom lek og opplevelser, og ikke i en klasseromsetting, sier Godtlibsen.

For selv om Lørdagsgodt handler om å ha det gøy, introduserer de alltid dramatikeren bak stykket og tiden de levde i. Det har flere funksjoner.

– Å snakke om dramatikeren bak stykke gjør at vi kan presentere de største tragediene på en måte barna forstår, forteller Godtlibsen.

Kommet for å bli

Godtlibsen og Bjelland tror og håper at Lørdagsgodt er et tilbud som vil fortsette i årene fremover. Fulle hus de fire sesongene de har lagt bak seg tyder på det.

Hvorfor har Lørdagsgodt blitt så populært?

– På store forestillinger er det for eksempel «rad ni, sete fem». Videre setter man seg ned og venter på at forestillingen skal begynne. I Lørdagsgodt er det direkte kontakt. Jeg tror barna føler seg eksklusivt invitert til teateret, sier Godtlibsen.

– Samtidig tror jeg barna liker selve pakken. Først får de en omvisning på huset, slik at de får se hvordan et teaterstykke skapes. Til slutt får de se forestillingen, som oppsummerer alt vi har snakket om, forteller Bjelland.

Men Godtlibsen tror det er enda en grunn til at barn har lagt sin elsk på tilbudet.

– Henrik er en innmari flink skuespiller. Han utstråler en fantastisk energi, og er veldig flink med barna, sier hun, og presiserer at det må være lov å skryte litt også.

Romeo + Julie = Sant

I høst setter Rogaland teater opp William Shakespeares «Romeo og Julie», med Ole Christoffer Ertvaag og Ingrid Giæver i hovedrollene. Et lidenskapelig drama, og en kjærlighetshistorie som ender i tragedie. Lørdagsgodt skal lage en barneversjon av også denne klassikeren. Med på laget er teatermaker og skuespiller Kathrine Jünger ved Barne- og ungdomsteateret. Hun var også med da Lørdagsgodt startet i 2016.

– Romeo og Julie er en kompromissløs og brutal historie, så det blir en utfordring å presentere det for barna. Vi må rett og slett oversette det til «barnsk», forteller Godtlibsen.

I tillegg til «Romeo + Julie = Sant» skal barna få høre den kjente amerikanske historien om Dorothy Gale, som ender opp i det magiske fantasilandet Oz. Den eneste som kan hjelpe henne tilbake til bondegården i Kansas er den store Trollmannen – Trollmannen fra Oz.

Men det er ikke bare Bjelland, Godtlibsen og Jünger som skal underholde barna i høst. Det kommer også en gjest – det har blitt en tradisjon i Lørdagsgodt. 8. september kommer Siri Dybwik med forestillingen Toddlernes rom. Hun er professor i samtidsdans ved Universitetet i Stavanger, og har spesialisert seg på barn i alderen null til tre år.

Med andre ord er det mye spennende som vil foregå på Lørdagsgodt i høst, og teamet bak konseptet gleder seg stort.

– Vi ser veldig frem til en ny sesong. Dette er virkelig en gøy opplevelse også for oss, sier Bjelland, og ser bort på Godtlibsen som nikker bekreftende.

Hva er det som gjør det så kjekt?

– Det er gøy å få introdusere teater til barna, og se at de blir fascinerte og nysgjerrige. Slik som jenta jeg møtte i Geoparken, som snakket med meg om Lørdagsgodt en måned etter. Sånne opplevelser gjør at det blir magisk arbeid, avslutter Bjelland.

Tekst: Pernille Filippa Pettersen | Foto: Stig Håvard Dirdal